Kjøpte IT-lisenser for seks milliarder. Øker med nesten en milliard i året

80 prosent dyrere lisenser

Utgiftene statsforvaltningen fører på kontoen for leie av datasystemer, også kjent som artskonto 642, har økt med nærmere 80 prosent siden 2022.

Kontoen gjelder utgifter til leie av datasystemer, og skal inkludere blant annet årlige programvarelisenser, årlige avgift for domenenavn, skytjenester og liknende.

Nav, som bruker rundt 850 millioner, i overkant av 40 prosent av IT-budsjettet sitt, på denne posten, oppgir at Microsoft-regningene står for omtrent 21 prosent av denne utgiften. Det betyr at etaten, med sine 12.400 ansatte i statlig sektor, har Microsoft-utgifter på nesten 180 milioner kroner.

Etaten forteller ellers at posten består av samhandlingsløsninger, som kontorstøtte, arkiv, økonomi- og HR-system og lignende. Infrastruktur og plattformtjenester, inkludert egenutviklede systemer utgjør rundt en tredjedel. I tillegg kommer kostnader til fellesløsninger og sikkerhet og overvåkning.

Forsvaret, som har ført 389 millioner på denne kontoen, forteller at rundt 145 millioner er kostnad knyttet til Microsoft, med forbehold om at anskaffelsene er riktig beskrevet i systemet. Det dreier seg da både om kontorstøtte og skytjenester. Forsvaret anslår at de totalt bruker rundt 196 millioner på skybaserte tjenester, og 115 på kontorstøtte. I tillegg kommer rundt 79 millioner til ulike fagsystemer.

Prisvekst

Tung mener kostnadsveksten ikke bare kommer av mer digitalisering, men trolig også skyldes økte priser og begrenset konkurranse.

– Det globale markedet for sikker og skalerbar programvare domineres av få aktører, noe som gir økende lisenskostnader for både offentlig og privat sektor. Det understreker behovet for sterkere konkurranse, særlig fra europeiske leverandører, sier hun.

Microsofts kontorstøtteverktøy prisjusteres et par ganger i året, og flere har rapportert om økninger på mellom 30 og 40 prosent de siste fire–fem årene. Når selskapene investerer milliarder i kunstig intelligens, er det ventet ytterligere prisøkninger i årene som kommer.

Det gjør Markedsplassen for skytjenester, som får på plass felles avtaler for kommuner og etater for skytjenester, til et viktig bidrag til å få bedre avtaler og gode priser, mener Tung.

Økning i konsulentbruk

Hele statsforvaltningen har som mål å kutte konsulenter. Spesielt kommunikasjons- og ledelseskonsulenter vil regjeringen ha has på. Siden Hurdalsplattformen har konsulentkutt vært marsjordren i alle tildelingsbrev.

Å bytte ut én konsulent med en egen ansatt, kan nemlig spare staten for én million kroner, mente Arbeiderpartiet i valgkampen 2021, og pekte på tall fra Oslo kommune. Flere etater har jobbet med å ansette egne IT-folk. 

Fra 2023 til 2024 sank kostnadene til IT-konsulenter ført på denne posten. Hele nedgangen kan imidlertid tilskrives Skatteetaten, som tilsynelatende kuttet posten med 560 millioner kroner. I årsrapporten fra Skatteetaten for 2024 kommer det imidlertid frem at etaten ikke har kuttet konsulentbruken, men kjøpt konsulenter for 1,2 milliarder kroner. En stor del av pengene ble ført på en annen konto, for investeringer, ettersom midlene har vært øremerket til navngitte prosjekter. 

I fjor økte statens samlede IT-konsulentutgifter igjen, med 630 millioner kroner siden året før. Økningen tilsvarer i underkant av syv prosent.

De fem store

De fem største forbrukerne av IKT-tjenester, Skatteetaten, Statens vegvesen, Nav, Forsvaret og Politiet står for nær halvparten av utgiftene, med 9,8 milliarder kroner på IT-budsjettet i 2025.

Politi- og lensmannsetaten var første statlige virksomhet med IT-utgifter på mer enn to milliarder i 2024. I 2025 fikk de følge av Forsvaret. Samlet har de fem storforbrukerne av IT en økning på nesten én milliard kroner i IT-utgifter fra 2024 til 2025.