Arbeidsliv
Fylkesordførere: Langtidsplanen er svært dårlig nytt for land- og luftforsvaret av Sør-Norge
Ni fylkesordførere fra Sør-Norge
Se faktaboks for alle undertegnere
Forsvaret styrkes med 115 milliarder kroner frem til 2036. Men selv etter at tiltakene i planene er gjennomført, vil Norges største byer stå uten tilstrekkelig luftvern mot kraftige ballistiske raketter. Dette er raketter som brukes daglig i krigføring i både Midtøsten og Ukraina. Også på bakkenivå forskyves kritiske satsinger i vår mest folkerike landsdel.
All militær evne er helt avhengig av forsyninger og støtte for å fungere over tid. For Norges del betyr det at det må være solid infrastruktur og tilstrekkelig med ressurser langs hele logistikk-aksen sør-nord. Dette vil igjen muliggjøre kampkraft i aksen øst–vest, som handler om forholdet mellom Nato-landene i vest og Russland i øst.
Stortinget ga i 2024 et svært tydelig signal da de innstilte på anskaffelsen av ytterligere ett langtrekkende luftvern for å legge til rette for permanent beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden. Nå foreslår Regjeringen at denne anskaffelsen utsettes, og det gjør oss som nasjon sårbar.
- Jon Askeland (Sp), fylkesordfører Vestland
- Ole Ueland (H), fylkesordfører Rogaland
- Arne Thomassen (H), fylkesordfører Agder
- Sven Tore Løkslid (Ap), fylkesordfører Telemark
- Anne Strømøy (H), fylkesordfører Vestfold
- Tore Opdal Hanssen (H), fylkesordfører Buskerud
- Anette Solli (H), fylkesrådsleder Akershus
- Thomas Breen (Ap), fylkesordfører Innlandet
- Sindre Martinsen-Evje (Ap), fylkesordfører Østfold
Hovedstaden står ubeskyttet
Vi har i dag luftvern med middels rekkevidde ved flybasene på Ørland og Evenes, samt Hærens luftvern i Indre Troms. Utenfor disse tre områdene finnes det i praksis ingen luftverndekning. Helt sentrale samfunnsinstitusjoner og kritisk infrastruktur i våre mest folkerike områder har liten eller ingen beskyttelse. Oslo – hovedstaden vår med Kongehuset, Stortinget, Regjeringen og Norges Høyesterett – er uten luftvern mot kraftige raketter – og kommer heller ikke til å få det på en stund. Enda mer kritisk er situasjonen for luftvern av Bergen, som heller ikke lå inne i de nå utsatte anskaffelsesplanene.
Vi er glade for at leder Peter Frølich (H) i Stortingets utenriks- og forsvarskomité er svært klar på at vedtaket fra 2024 må følges opp. Tilbakemeldingen fra fagmiljøer, organisasjoner og industri under Høringen om langtidsplanen i samme komité i april i år etterlot heller liten tvil: Mangelen på langtrekkende luftvern rammer beskyttelsen av byer og kritisk infrastruktur der flest mennesker og nasjonale funksjoner er samlet.
Summen av disse enkelttiltakene tegner et svært urovekkende bilde.
Tidligere brigader for Luftforsvaret, Øyvind K. Strandman, kaller utsettelsen for russisk rulett i norsk luftrom. Tidligere luftforsvarssjef Rolf Folland mener regjeringen må være klar over risikoen. Han får støtte av forsker Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen, som påpeker at det er kritisk å komme i gang. Alle viser til erfaringene fra Ukraina hvor russiske ballistiske missiler har påført landet store ødeleggelser. Både boligområder, infrastruktur, helseinstitusjoner, energiforsyning og sivilbefolkning har vært mål. Det er denne type raketter langtrekkende luftvern kan bidra til å stoppe, men som vi i dag altså ikke har i den mest folkerike delen av landet vårt.
Legg så til at anskaffelsen av enhetshelikopter til Hæren og spesialstyrkene foreslås utsatt til 2032, så forsterkes bildet av at norsk luftkapasitet i Sør-Norge er betydelig svekket i uoverskuelig framtid. En tilbakemelding fra industrien er at prisene på relevant forsvarsmateriell trolig vil fortsette å stige i årene som kommer. All erfaring tilsier at det igjen gir fare for ytterligere utsettelser.
Svært urovekkende bilde
Heller ikke på bakkenivå styrkes landsdelen vår. Opprettelsen av Brigade Sør, som skal bidra med sikring av sentrale nasjonale funksjoner i hovedstadsområdet og sikring av allierte mottaksområder, er utsatt til ferdigstillelse i 2036. I tillegg reduseres aktivitet og trening i Heimevernet. Tidligere sjef i Heimevernet, Tor Rune Raabye, kaller dette en direkte reduksjon i operativ evne, og minner oss på at Heimevernet ikke er en reserve i fredstid, men den eneste landsdekkende, umiddelbart tilgjengelige militære kapasiteten Norge har.
Summen av disse enkelttiltakene tegner et svært urovekkende bilde: Tross et historisk forsvarsløft, mangler det satsinger, bevilgninger og tydelige tidsplaner i forsvaret av Sør-Norge.
Tross et historisk forsvarsløft, mangler det satsinger, bevilgninger og tydelige tidsplaner i forsvaret av Sør-Norge.
Oppbyggingen av Sjøforsvaret og en raskere forsterkning av Forsvaret i Finnmark har fått prioritet i den nye planen. Vi støtter disse prioriteringene, og at det må prioriteres hardt. Noen prosjekter, i en allerede underfinansiert langtidsplan, må nedskaleres og forskyves. Men det kan ikke være sånn at alle «gjenværende» penger havner i nord, blant annet til store ekstrabevilgninger til påbegynte prosjekter. Det taper nasjonen som helhet på, Nord-Norge inkludert.
Det er summen av kapasitetene som avgjør forsvarsevnen. I Totalforsvarsåret 2026 fremheves viktigheten av at enkeltindivider, lokalsamfunn og fylker bidrar i beredskapsarbeidet. Men vi må samtidig kunne forvente statlig beskyttelse, tempo og tilstedeværelse i hele landet – også i Sør-Norge.
Innsikt
Statsråden svarer
Sylvi Listhaug spør Cecilie MyrsethHvilken kontakt har NFD hatt med aktører i virkemiddelapparatet om tildelinger knyttet til batteristrategien?Besvart
Tor Mikkel Wara spør Cecilie MyrsethHvilken korrespondanse var det mellom NFD og Innovasjon Norge om lånetilsagnene til Morrow på til sammen 1,5 milliarder kroner?Besvart- Tor Mikkel Wara spør Cecilie MyrsethFulgte Innovasjon Norge sine normale regler, prosedyrer og rutiner da Morrow fikk støtte på 1,5 mrd. kroner i desember 2024?Besvart
Mest lest Stat & Styring- Mistet jobben i svensk statlig etat etter å ha uttrykt støtte til Extinction Rebellion
- Skjulte kutt svekker grunnlaget for offentlig debatt
- Statens prosjektmodell er laget for broer og motorveier, men står ikke i veien for mer smidig produktorganisering
- Fra grovt kostnadskutt til målrettet beskjæring: En ny tilnærming til deregulering
- To statlige etater som har vært ute av synk, kan skape trøbbel for en mengde offentlige tjenester
