Arbeidsliv
Vi kan ikke lenger ta demokratiet for gitt
«Avtaleparlamentarismen» er begrepet lederen av danskenes Magtutredning 2.0, professor i statsvitenskap Michael Bank Petersen ved Aarhus Universitet, viser til for å forklare hvorfor makten, dens utøvelse og premisser for tiden ettergåes i nabolandet.
Ved at partiene i det danske Folketinget begynte å gjøre avtaler seg imellom på regjeringskontorene i stedet for å debattere seg frem i Folketinget, ble den lovgivende prosessen fundamentalt endret. Folketinget ble redusert til et ekspresskontor, debattene forsvant, innsynet med dem – og folk mistet muligheten til å følge utviklingen av politikk.
Avtaleparlamentarisme er ikke helt ukjent her hjemme heller, selv om vi ikke har et navn på hvordan makten er flyttet fra salen der man en gang mente at all makt skulle befinne seg. For mange vil taktikken være gjenkjennelig ved for eksempel at Ap og finansminister Jens Stoltenberg vil endre boligskatten basert på ny kunnskap, mens de samarbeidende partiene stritter imot. Fordi det er gjort en avtale.
Det andre utviklingstrekket som sparket i gang debatten om en ny kartlegging av maktutviklingen i Danmark, var de såkalte «bekjentgjørelser». Det vil si når Folketinget vedtar en lov, men overlater til statsråden å fastsette de nærmere detaljene i lovene.
Bang Petersen forklarer det slik i en samtale jeg nylig hadde med ham: «Dermed lemper de utviklingen av lover til regjeringen.» Også slik flyttes makten.
Men den endelige beslutningen om en maktutredning i Danmark kom som følge av digitaliseringen og sosiale medier.
En maktutredning i Norge vil etter min mening være en naturlig forlengelse av arbeidet som den andre Ytringsfrihetskommisjonen leverte i 2022.
Kjersti Løken Stavrum
Leder, Ytringsfrihetskommisjonen
Naturlig forlengelse av Ytringsfrihetskommisjonen
For tiden vaker spørsmålet om en ny norsk maktutredning i den offentlige debatten. Statsminister Jonas Gahr Støre sa i oktober at han synes tanken er interessant. Svaret kom som respons på et utspill fra YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Også partiet Rødt har tatt til orde for en maktutredning.
Norge har to ganger tidligere hatt slike utredninger; Den første pågikk fra 1973 til 1982 og ble ledet av Gudmund Hernes, den andre ble gjennomført i perioden 1998–2003, ledet av Øyvind Østerud. Denne kom i kjølvannet av den første ytringsfrihetskommisjonen som var ferdig før årtusenskiftet.
En maktutredning i Norge vil etter min mening være en naturlig forlengelse av arbeidet som den andre Ytringsfrihetskommisjonen leverte i 2022, og som fremdeles er under bearbeiding i regjeringsapparatet. I høst la Regjeringen frem sin ytringsfrihetsstrategi for å bidra, slik det ble forklart, til at alle har en reell mulighet til å delta i den offentlige debatten. Den reelle ytringsfriheten definerer i stor grad hvem som kommer til orde, hvem som blir hørt og hvordan det offentlige ordskiftet påvirkes av dette. Slik utformes beslutninger, som til syvende og sist er et uttrykk for hvem som får gjennomslag og hvordan makten slår ut.
Også i Danmark kom Magtutredningen 2.0 like i etterkant av en kartlegging av ytringsfriheten i landet.
Slik Michael Bang Petersen forklarer oppdraget, skal denne runden bli en oppdatering av den tidligere danske maktutredningen. Utredningen er basert på forskning som pågår og skal slik skape et overblikk.
Digitale bekymringer
Med et relativt begrenset budsjett er bidragsyterne dermed forskere, som regel professorer, som har en ph.d.-grad, har publisert fagfellevurderte artikler og som har fast ansettelse.
Det er politisk interesserte og beslutningstagere som er mottagere av arbeidet, ikke forskere. Suksesskriteriet er å lage korte, lett tilgjengelige bøker. Disse skal være skarpt redigert og ikke ha mer 100 sider. I alt 45 bøker skal komme ut av prosjektet i tillegg til den avsluttende store rapporten, før utvalget lukker arbeidet i 2028.
Utredningens leder, Bang Petersen, har selv forsket på kjernen i oppdraget; sosiale plattformer, effekten av sosiale medier, desinformasjon og ekkokamre. Utfallet av maktutredningen vil bidra til å nyansere det samlede bildet av sosiale mediers påvirkning på demokratiet og den offentlige debatten, tror han.
I samtalen vår forteller han at hans forskning viser at det ikke er så mange som deler desinformasjon og hat på sosiale plattformer som han mener det gis inntrykk av. Og radikalisering er mer drevet av politisk utvikling utenfor disse plattformene. Sosiale medier er mer en plattform for politisk frustrerte individer, oppsummerer Bang Petersen. Boken som omfatter denne delen av utredningens mandat, kommer til sommeren.
Den endrede sikkerhetssituasjonen angår også en maktutredning av i dag.
Kjersti Løken Stavrum
Leder, Ytringsfrihetskommisjonen
Det er derfor ikke sosiale plattformer som bekymrer utrederne mest. Det gjør derimot digitaliseringens påvirkning på de redigerte mediene. Der er det særlig strømmetjenestene utrederne vil se på. Bekymringen deres gjelder særlig faren for at man kan lukkes inne i et «underholdningsforbruk av innhold», der man kan styre helt unna politikk og samfunn. Det er nytt i vår tid.
Akkurat dette skal utrederne gå nærmere inn på i den avsluttende rapporten, men noen svar på problemet vil ikke forskernes påta seg å gi. De skal se på hvilket handlingsrom som finnes, og se på styrker og svakheter ved de ulike veivalgene. Derfra skal politikerne ta over.
Endret sikkerhetssituasjon
Danmark har i flere år hatt en langt skarpere debatt om digitalisering og tekgigantenes bidrag til demokratiet enn hva vi har hatt i Norge. Mye av æren for dette ligger hos den tidligere europakommissæren Margrethe Westager og hennes arbeid for å ansvarliggjøre teknologiselskapene, og dessuten medlem av EU-parlamentet Christel Schaldemose, som lenge har vært særlig engasjert i digitaliseringens påvirkning på opphavsrett og personvern.
Den endrede sikkerhetssituasjonen angår også en maktutredning av i dag. Nå som den digitale infrastrukturen er blitt sikkerhetspolitikk, er sikkerhetspolitikk blitt et større tema i maktutredningen enn de opprinnelig trodde da det ble vedtatt av Folketinget.
Når Bang Petersen og de øvrige utrederne lukker arbeidet om et par års tid, skal danskene ha fått en tydeligere oppfatning om hva som utgjør et demokrati, hvor de står sterkt og hvor det er sprekker. Og sprekkene, de må ifølge Bang Pedersen ikke vokse seg store. Så naive må vi ikke være, mener han.
Har likevel maktutredninger mistet sin funksjon? Lederen av den forrige maktutredningen i Norge, professor Øyvind Østerud, argumenterte for at denne typen nordisk maktforskning hadde utspilt sin rolle.
I Danmark ser de tvert om på situasjonen. Ifølge Bang Petersen har en maktutredning aldri har vært så viktig som nå. Under de tidligere utredningene kunne Norden «varme seg på den kalde krigens avslutning», mener han. Dermed kunne man lene seg tilbake. Nå sier han rett ut at vi ikke lenger kan ta demokratiet for gitt.
Kjersti Løken Stavrum er daglig leder i Stiftelsen Tinius og styreleder i Schibsted Media, men har skrevet denne kronikken i sin rolle som leder av den forrige Ytringsfrihetskommisjonen, som avleverte sin NOU i 2022.
Artikkelen er skrevet av
Nytt om Navn
Ytringsfrihet
Politisk kalender
08:00
Stortingets komitéhus, Høringssal 1, Oslo08:30Scene Domus Bibliotheca, Oslo09:00Oslo Kongressenter, Oslo10:00
