Etterretningstjenesten med subtil advarsel om USAs handlinger

Fredag deler Etterretningstjenesten sin trusselvurdering kalt Fokus 2026. Der advarer etterretningssjef Nils Andreas Stensønes om at mye av grunnlaget for norsk sikkerhet utfordres.
«Stormakter prioriterer åpenlyst egeninteresser for rask vinning. Vi ser tilbakekomsten av interessesfærer, hvor den sterkestes rett rår. Utviklingen gjør seg gjeldende også i Arktis. Internasjonalt samarbeid og institusjoner svekkes», skriver Stensønes forordet.
«Mye av grunnlaget for norsk sikkerhet utfordres, og vi må innse at verdensordenen slik vi kjente den er i oppløsning».
Trusselvurderingen er delt opp flere temaer, og det første temaet Etterretningstjenesten tar for seg, er «interessesfærenes tilbakekomst». Der skriver de at Russland og Kina er av den oppfatning at det transatlantiske samarbeidet, altså samarbeidet mellom Europa, USA og Canada, har slått sprekker.
«Dette kan Russland og Kina utnytte. Utilslørt egeninteresse og egenrådig fremferd gir seg utslag også i Arktis. Moskva og Beijing følger svært nøye med på Washingtons uttalelser om ambisjoner for Grønland», skriver de i Fokus-rapporten.
«En endring av status quo i Arktis medfører risiko for at Russland og Kina også endrer sine ambisjoner og opptreden i regionen».
Oppsiktsvekkende vurderinger
Etterretningstjenesten skal først og fremst varsle om ytre trusler mot Norge og prioritere norske interesser. Som følge av dette, har de hatt for vane å svare at de ikke innhenter informasjon om Norges allierte, når de har blitt konfrontert med kritiske spørsmål om USA.
Derfor er det oppsiktsvekkende at de nå likevel knytter utviklingen i USA opp mot forhold som utfordrer norsk sikkerhet.
«Det er i russisk interesse at diskusjonen om Grønland skaper usikkerhet og potensiell konflikt mellom Europa og USA. Russland vil også kunne utnytte situasjonen i sitt eget narrativ om at det er legitimt for stormakter å legge føringer for mindre stater», skriver Etterretningstjenesten.
«Beijing ser på all uenighet og usikkerhet i det transatlantiske partnerskapet som en mulighet til å øke kinesisk handlingsrom overfor Europa».
For øvrig advarer Etterretningstjenesten om muligheten for økt russisk militær aktivitet i norske nærområder, samt muligheten for mer offensiv framferd i Arktis.
«I mangel av nye rustningsavtaler kan både testaktivitet samt mengde og antall typer russiske kjernevåpen på Kola øke på sikt. Den økte spenningen kan også føre til mer russisk militær aktivitet og strategisk avskrekking i norske nærområder», skriver Etterretningstjenesten.
Attraktiv norsk teknologi
Seinere i trusselvurderingen skriver de følgende:
«Dersom Russland oppfatter nasjonal handlefrihet i regionen (Arktis journ.anm.) som truet, kan det føre til mer selvhevdende opptreden overfor Vesten. Dette kan komme til uttrykk gjennom mer offensiv framferd fra russiske styrker».
Det står også skrevet at Russland, Kina, Iran og Nord-Korea benytter seg av vestlig teknologi i utvikling og produksjon av våpen. Norsk teknologi skal også være attraktivt.
«Bruk av sivil teknologi i militærprogram er et globalt fenomen. Dette gjelder også for Russland, hvor norskprodusert maritim, kommunikasjons- og navigasjonsteknologi er svært attraktiv», skriver de.
«For eksempel kan navigasjonsutstyr utviklet til sivil bruk anvendes i artillerisystemer, luftforsvarssystemer og navigasjonsantenner for droner. Også Kina og Iran ser til norsk teknologi på disse områdene».

















