Taushetskultur blant statlige institusjoner i Sverige

Resultatene i rapporten viser et alvorlig problem, mener fagforbundet STs leder Britta Lejon.

– Hvis man ikke kan fremføre kritikk til ledelsen om hvordan virksomheten drives, blir heller ikke virksomheten så god som den trenger å være. Det betyr også at politikken risikerer å ikke få fullt gjennomslag, sier hun til Altinget Sverige.

Ekstrem arbeidsbelastning forverrer problemet

Tallene tyder på at taushetskulturen er mest utbredt i Statens institutionsstyrelse, som blant annet jobber med tvungen behandling av ungdom med psykososiale problemer, og Kriminalvården som tilsvarer norske kriminalomsorgen.

– Disse institusjonene har en ekstrem arbeidsbelastning akkurat nå. Vi kan se i undersøkelsen at det forverrer problemene. De er utsatt for stor medieoppmerksomhet og betydelig politisk press, sier Britta Lejon.

48 prosent av de ansatte i Statens institutionsstyrelse som svarte, oppgir at de ikke tør å ta opp synspunkter med sin egen leder. Det er et alvorlig problem, ifølge institusjonen. I en e-post til Altinget opplyser pressetjenesten at det i høst ble satt i gang et arbeid for å komme problemet til livs.

– Målet er å skape en kultur der medarbeidere tør å snakke om vanskelige spørsmål, løfte problemer og dele ideer, skriver pressetjenesten, som også opplyser at det gjennomføres workshops på alle nivåer i organisasjonen.

– Vi har et særlig ansvar for å bryte denne kulturen, fordi SiS’ oppdrag handler om å gi omsorg og støtte til noen av samfunnets mest utsatte barn, unge og voksne, skriver de videre.

HR er ikke enig

Kriminalvårdens fungerende HR-direktør Anders Liif, deler derimot ikke bildet av en utbredt taushetskultur i etaten.

– En taushetskultur, som får feste seg, virker hemmende og kan føre til stagnasjon i virksomheten. Vi ser i hovedsak en organisasjon med medarbeidere og ledere som aktivt samarbeider, er stolte av jobben sin og tar et stort felles ansvar, skriver han i en e-post til Altinget.

Samtidig tolker han resultatene i undersøkelsen som et tegn på at institusjonen må fortsette arbeidet med arbeidsmiljøet for å skape et respektfullt klima.

– Jeg vil være tydelig: Taushetskultur skal ikke forekomme i Kriminalvården. Frykt og hindringer for å ta opp spørsmål av frykt for represalier skal heller ikke forekomme, skriver han.

Hver tredje i embetsverket opplever taushetskultur

Andre institusjoner der mange respondenter oppgir at det er en taushetskultur, er Migrationsverket og Polisen. I Regeringskansliet, som tilsvarer departementene på norsk, er tallet 35 prosent.

I Sida, som tilsvarer norske Norad, sier 34 prosent av respondentene at de opplever en taushetskultur på arbeidsplassen, mens hele 63 prosent sier at frykt for negative konsekvenser hindrer dem selv i å ta opp kritikk.

– Resultatet er et alvorlig varselsignal. Medarbeidere skal selvsagt kunne ta opp problemer, innvendinger og kritikk uten frykt for negative konsekvenser. Dersom denne tryggheten svikter, må vi som ledelse handle tydelig og langsiktig, sier Sida-direktør Hanna Hellquist i en kommentar til Altinget Sverige.

Selvsensur om personlige verdier

18 prosent av respondentene i undersøkelsen oppgir at de ikke føler at de kan være åpne om personlige verdier og private engasjement i spørsmål som gjelder politikk, klima eller lignende. Britta Lejon omtaler det som selvsensur.

– Man opplever at det finnes en berøringsangst rundt temaer som kan være politisk eller verdimessig sensitive, sier hun.

– Skal offentlige tjenestepersoner uttrykke sine politiske meninger eller verdier?

– Også statsansatte har ytringsfrihet og meningsfrihet. Det er klart at det finnes grenser, men man må kunne få uttrykke sine meninger.

– Det finnes også en tendens i sosiale medier, men nå også fra enkelte politikere, til å mistenkeliggjøre kompetente statstjenestepersoner og undergrave den spisskompetansen de har ved å omtale det som meninger. Dersom institusjonsledelsen samtidig er usikker og ikke klarer å signalisere det statlige verdigrunnlaget, påvirker det naturligvis hele organisasjonen, sier hun.

Ledelse er viktig

Britta Lejon mener institusjonenes ledelse har et stort ansvar for å motvirke en taushetskultur. Det handler dels om at arbeidsbelastningen må være rimelig – slik at ansatte har rom til å fremføre kritikk – men også om at ledere må vise at de ønsker å lytte.

– Det finnes arbeidsplasser der ledelsen står for et trygt og stabilt lederskap. Min erfaring er også at det går an å endre dette dersom man har problemer med slike spørsmål, der folk ikke tør å uttrykke seg.

Flere skiller seg positivt ut

Ved blant annet Naturvårdsverket, det meteorologiske instiuttet SMHI, Kammarkollegiet, Jordbruksverket og statistikkbyrået SCB oppgir over 70 prosent av dem som svarte at det ikke finnes noen taushetskultur på arbeidsplassen.