– Forvaltningen har blitt viktigere i påvirkningsarbeidet, sier danske lobbyister

Evnen til å føre konstruktive samtaler med forvaltningen, er i dag en helt sentral disiplin innen politisk påvirkningsarbeid. I tillegg forutsettes det at lobbyister har god juridisk kunnskap og innsikt i politiske prosesser – også kontakt med forvaltningen er blitt viktigere over tid.

– Det er i dag viktig å ha en konstruktiv dialog med embetsverket og å forstå dynamikken i departementene, sier Johannes Bøggild.

Han er en av forfatterne av den nye boken Farvel til Toga-logen, sammen med Jan Juul Christensen.

De to danskene er svært erfarne «lobbyister». Johannes P. Bøggild har blant annet arbeidet for PFA Pension, DSB, Dansk Erhverv, Ørsted og det franske energiselskapet TotalEnergies. Jan Juul Christensen var med på å starte PR-byrået Rud Pedersen i Danmark, har vært partisekretær i Socialdemokratiet og arbeidet med interessepolitikk for Københavns Lufthavne A/S og Greater Copenhagen.

Innsikt i lovgivning er en av syv ferdigheter, som de to forfattere presenterer i boken som essensielle for å være en god lobbyist i 2026.

– Forvaltningen har blitt viktigere i påvirkningsarbeidet, blant annet fordi kompleksiteten og tempoet har økt så mye. Formelt sett er det jo noe som har endret seg, men for mange politikere er det vanskelig å rekke å utvikle den nødvendige faglige dybden og kunnskapen, fordi de også må dekke en enorm bredde, sier Johannes Bøggild.

Forvaltningen etterspør kunnskap

Løpende dialog med embetsverket er ikke uvanlig. Tvert imot er det, sammenlignet med andre land, relativt enkelt for næringslivet å få i stand møter med det danske embetsverket, forteller Bøggild.

– Opplever du at det er stor forskjell mellom departementer i hvor imøtekommende de er overfor møter med lobbyister?

– Selv har jeg ikke opplevd noen store forskjeller i sektorene jeg kjenne , men det finnes sikkert forskjeller andre steder. Innen energi, transport, næringsliv og finans er det vilje til dialog, sier Johannes Bøggild og legger til:

– Det betyr ikke at de bare gjør det vi sier, men at det finnes et ønske om å gjøre ting faglig godt. De lytter, og så finner de selv ut hva som er den riktige løsningen. Slik skal det være.

Interessen går heller ikke bare én vei.

Forfatterne opplever at det har skjedd et markant skifte i dansk politikk, der embetsverk og beslutningstakere i økende grad etterspør kunnskap og analyser fra organisasjoner og virksomheter.

– Forvaltningen vil gjerne ha profesjonelle innspill, dersom det kan bidra til å gjøre lovgivningen bedre og fjerne noen politiske problemer, sier Johannes Bøggild.

– Og for oss handler det om å vise at man har relevante perspektiver som er saklige og troverdige, legger han til.

{{quote:20958:c}}

Politisk teft har fått større betydning

I boken forteller også forfatterne om betydningen av at statsvitere har fortrengt jurister og økonomer i de ledende lagene av forvaltningen.

Politisk teft har blitt en viktigere kompetanse for toppbyråkrater. Det gjør at de i større grad er opptatt av å lese den politiske situasjonen og forutse politiske bevegelser.

Ifølge de to forfatterne forsterker dette betydningen av public affairs, fordi virksomheter trenger å sette seg inn i og forstå den politiske konteksten forvaltningen navigerer i for å etablere reell dialog.

– Ettersom politisk teft har blitt såpass viktig i toppen av forvaltningen, må man også forstå den politiske dynamikken i de ulike departementene og fagområdene om man kommer utenfra, sier Johannes Bøggild.

– Betyr det at man som lobbyist må være enda mer bevisst på at forslagene man kommer med må være politisk spiselige?

– Ja, man kan godt komme med gode forslag som er svært solide økonomisk, men hvis timingen er feil og det politiske miljøet er opptatt av noe annet, så bommer man. Og det perspektivet må man ha, fordi det er noe embetsverket også er svært opptatt av.

– Ja, det hjelper ikke å komme med et økonomisk solid forslag, hvis timingen er feil og det politiske miljøet er opptatt av noe annet. Det perspektivet må man ha, fordi det har forvaltningen blitt svært opptatt av.

Maktkamper mellom departementer

Som lobbyist i Danmark er det dessuten viktig å kjenne til de interne dynamikkene på Slotsholmen, stedet hvor de fleste av Danmarks departementer ligger.

– Maktkamper mellom departementer kan avgjøre en sak, konstaterer de to forfatterne i boken.

For eksempel kan det være maktkamper mellom et fagdepartement og Finansdepartementet om hvem som til syvende og sist har siste ord, i andre tilfeller kan Statsministerens kontor, Finansdepartementet eller Utenriksdepartementet plutselig gripe inn og endre spillereglene.

– Disse bevegelsene mellom departementene er ofte usynlige utenfra, men kan være helt avgjørende for hvordan en sak ender – og hvor raskt den beveger seg, skriver forfatterne.

Maktbalansene forskyves også avhengig av om saken skal behandles i regjeringens Koordinasjonsutvalg og Økonomiutvalg. I Danmark er det sjeldent saker behandles av alle regjeringens medlemmer, slik man i Norge gjør ved regjeringskonferanser. Istedenfor har den danske regjeringen i ulike kabinettutvalg med ulik sammensetningen av statsråder.

– Det foregår jo også et politisk spill internt på Slotsholmen, og hvis man går til feil sted som en som forsøker å ivareta interesser, så kommer man ikke gjennom med noe, sier Johannes Bøggild.

– Har du opplevd å ha god dialog med et fagdepartement, men at saken ble avgjort av et annet departement og dermed fikk et helt annet utfall?

– Jeg vil helst ikke komme med et konkret eksempel, men ja, det har jeg opplevd. Derfor handler det også om å finne riktig timing og vite hvor det riktige stedet er å gå.

Forfatterne kjenner også at departementer spiller på å sende saker til Koordinasjonsutvalget for å få en mer prinsipiell politisk diskusjon og dermed unngå at Finansdepartementet på forhånd blokkerer saken på grunn av manglende finansiering.

Maktkamper mellom departementene kan avgjøre en sak.

Johannes Bøggild og Jan Juul Christensen
Forfattere av Farvel til Toga-logen

De samme kretsene

I fjor viste en undersøkelse fra Magtudredningen 2.0 at fire av ti lobbyister har bakgrunn fra embetsverket.

Det er en utvikling de to lobbyistene også omtaler i boken.

Og danske byråkrater har ofte mye å tilby public affairs-bransjen.

– Toppbyråkrater har generelt en utrolig god forståelse for prosesser og stor faglig dybde. Men dette skjer også på mellomledernivå og spesialistnivå, hvor det kan sitte folk med svært god kunnskap om et lovområde som angår en virksomhet som nettopp trenger denne kunnskapen, sier Johannes Bøggild.

Forskerne bak Magtudredningen 2.0 var også opptatt av hva det betyr for demokratiet og innbyggernes interesser at toppbyråkrater og lobbyister beveger seg i mange av de samme kretsene, kjenner hverandre fra studietiden og snakker samme språk.

Johannes Bøggild deler ikke bekymringen.

– Jeg mener ikke at politisk påvirkningsarbeid er et uttrykk for demokratisk forfall. Når mange ulike organisasjoner inviteres inn og får mulighet til å komme med innspill vil det forhåpentligvis også gjøre lovgivningen og prosessene gode og fornuftige, sier Johannes Bøggild.

Et lappeteppe av interesser

Professor Anne Skorkjær Binderkrantz ved Institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet har beskrevet hvordan det i dag tegner seg et stadig mer komplekst bilde av hvilke aktører som spiller en politisk rolle.

Hun sier at selv om det på den ene siden er positivt at en bred krets av ulike interessenter er politisk aktive, så er skyggesiden at det er langt mindre gjennomsiktig hvem som representerer hvilke interesser.

– Anerkjenner du ikke at den voksende gruppen av folk som driver med politisk påvirkningsarbeid kan være et demokratisk problem?

– Nei, og det er fordi vi opplever at både politikere og forvaltningen er utrolig profesjonelle i håndteringen av dette. Og man skal være svært forsiktig med å mistenkeliggjøre både politikere og forvaltningen verket i denne sammenhengen, sier Johannes Bøggild.

Han påpeker ikke bare er store selskaper og næringsorganisasjoner som prioriterer ressurser til public affairs.

– Det er mange NGO-er som driver med dette på en profesjonell og dyktig måte, i mange tilfeller dyktigere enn store selskaper, sier han.

Forfatterne håper at boken skal vise at det er langt fra dagens profesjonelle lobbyister til bildet av lobbyisme som bakromsavtaler inngått over en øl på en røykfylt pub.

– Det vi forsøker å gjøre med denne boken er nettopp å skape åpenhet om hva vi gjør, slik at også andre kan bruke det og se hvordan det foregår. Så jeg håper boken bidrar til å gjøre det mer gjennomsiktig, sier Johannes Bøggild.

Teksten er opprinnelig publisert på Altinget Danmark, og oversatt fra dansk.