Stat & Styring
Mirell Høyer-Berntsen svarer 
Cecilie MyrsethHar regjeringen oversikt over utenlandsk tilknyttet eierskap i undersøkelses- og utvinningsretter for kritiske mineraler i Norge?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Dagens Næringsliv har avdekket at kinesisk-tilknyttede interesser gjennom norske selskaper har sikret seg minerallisenser flere steder i landet, også i Agder, blant annet i Froland, Arendal og Birkenes, knyttet til kritiske mineraler.
Kan statsråden redegjøre for om regjeringen har en samlet oversikt over utenlandsk tilknyttet eierskap i undersøkelses- og utvinningsretter for kritiske mineraler i Norge, og vil regjeringen vurdere innstramminger for å sikre nasjonal kontroll og åpenhet?
Dagens Næringsliv har avdekket at aktører med tilknytning til kinesiske selskapsmiljøer gjennom norske selskaper har sikret seg tilgang til norske mineralrettigheter. Saken reiser spørsmål om hvorvidt dagens regelverk gir tilstrekkelig innsikt i hvem som faktisk kontrollerer undersøkelses- og utvinningsretter for kritiske mineraler.
Avsløringene peker på en mulig svakhet i dagens system: at formelt eierskap og registrerte selskapsstrukturer ikke nødvendigvis gir et reelt bilde av hvem som står bak eller utøver kontroll over rettigheter til strategiske naturressurser. Når eierskap kan organiseres gjennom holdingselskaper og utenlandske mellomledd, kan det bli krevende for myndighetene å ha en samlet og oppdatert oversikt over faktisk kontroll og posisjonering.
Dette aktualiserer spørsmålet om dagens minerallov og tilhørende forvaltningspraksis i tilstrekkelig grad er utformet for å håndtere slike strukturer. Dersom det finnes begrensninger i innsyn i reelle eiere og kontrollforhold, kan det skape et gap mellom formell registrering og faktisk kontroll over strategiske mineralrettigheter. Kritiske mineraler har samtidig fått økt betydning internasjonalt, blant annet i arbeidet med forsyningssikkerhet og industriell omstilling i EU og andre vestlige land. Dette har ført til økt oppmerksomhet om hvordan stater sikrer oversikt og kontroll over strategiske råvarer og tilhørende verdikjeder.
Dagens Næringslivs avdekking reiser derfor ikke bare spørsmål om enkeltselskaper, men om systemets evne til å gi offentlig og statlig innsyn i reelle kontrollforhold over tid. Dersom slik oversikt ikke er tilstrekkelig, kan det ha betydning både for risikovurderinger, beredskap og tilliten til forvaltningen av fellesskapets naturressurser. Spørsmålet søker derfor avklaring på om regjeringen mener dagens regelverk gir tilstrekkelig grunnlag for å sikre åpenhet og kontroll med reelt eierskap i norske mineralrettigheter, eller om det er behov for innstramminger i lys av de forholdene Dagens Næringsliv har avdekket.
Selskapene United Minerals AS og Nordic Minerals AS har fått tildelt undersøkelsesrett etter gjeldende minerallov. Det er mange andre tillatelser som må på plass før en tiltakshaver faktisk kan starte opp utvinning og ta mineralene opp fra bakken. Dette redegjorde jeg grundig for i mitt svar på spørsmål nr. 2776 til skriftlig besvarelse om oversikt over reelt eierskap bak norske minerallisenser og vurdering av strengere krav ved tildeling av undersøkelsesretter. Kort oppsummert innebærer en undersøkelsesrett etter mineralloven kun en tillatelse til undersøkelser av hvilke mineraler som finnes i grunnen. En undersøkelsesrett vil i seg selv ikke nødvendigvis innebære aktivitet, og det er ikke varslet om undersøkelsesarbeider tilbake i tid innen de aktuelle rettighetene som i dag eies av United Minerals AS og Nordic Minerals AS.
Jeg vil også fremheve at undersøkelsesbransjen er en internasjonal næring hvor utenlandsk eierskap på ingen måte er uvanlig, verken i Norge eller andre land. Selskapene er ofte små, gjerne bare et fåtall ansatte, og ofte børsnotert i land som Canada og Australia. Det er et marked for kjøp og salg av slike rettigheter mellom selskapene, noe som bidrar til at selskap ikke blir sittende med prosjekter de ikke lenger har interesse for eller kapasitet til å følge opp. Trolig er det slike internasjonale undersøkelsesselskaper som er den viktigste kilden til kapital for mineralundersøkelser i Norge. Mineralloven hindrer ikke foretak registrert i Foretaksregisteret som har utenlandske eierinteressenter å undersøke etter mineraler i Norge. Dette endres ikke i ny minerallov.
Regjeringen ønsker mer aktivitet i norsk mineralnæring. Da må vi ikke lage rammevilkår som i praksis hemmer viljen til å etablere ny virksomhet. Samtidig er vi opptatt av å styrke Norges økonomiske sikkerhet. Og vi skal forvalte de norske mineralressursene på en forsvarlig måte. Her jobber regjeringen langs flere spor som redegjøres grundig for i mitt svar på spørsmål nr. 2776.
En ny lov om investeringskontroll skal bidra til en bredere og mer forutsigbar kontroll av utenlandske investeringer. Planen er å sende lovforslaget på høring over sommeren. Videre skjerper vi reglene for tildeling av undersøkelsesretter i den nye mineralloven som trer i kraft 1. juli 2026. I den nye mineralloven har vi også laget en egen hjemmel som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser knyttet til mineralvirksomhet. Med den har vi sikret oss en bred mulighet til å forskriftsfeste tiltak som er nødvendige for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn. Arbeidet med en slik forskrift pågår, og vi planlegger å sende et utkast på høring i løpet av høsten.
