Marian Hussein svarer
Jan Christian VestreHvordan sikrer statsråden at personer som trenger kommunale helse- og omsorgstjenester kan reise utenfor egen kommune med nødvendige tjenester?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva vil statsråden gjøre for at personer som trenger kommunale helse- og omsorgstjenester kan reise utenfor egen kommune og til utlandet med nødvendige tjenester?
Personer som trenger omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester i hverdagen, er også avhengige av at nødvendige tjenester kan gis dersom de reiser utenfor egen kommune eller til utlandet, for eksempel i forbindelse med ferie eller familiebesøk. Dette gjelder blant annet personer som mottar heldøgns helse - og omsorgstjenester, tjenester i eget hjem, opphold i barnebolig eller avlastning.
Handikapforbundet opplever store forskjeller mellom kommuner når det gjelder hvilke muligheter som faktisk finnes for å reise. Noen kommuner legger til rette for at tjenester kan følge med på reise, mens andre praktiserer svært stramme rammer for varighet og omfang. I tillegg opplever mange at økonomiske forhold er en avgjørende begrensning, ved at personer eller familier selv må dekke reise, opphold og lønn til ansatte som yter nødvendige tjenester. Dette kan gjøre reise og ferie svært kostbart, eller i praksis umulig, og bidrar til store ulikheter basert på bosted og privat økonomi.
Som eksempel kan det vises til politisk behandling i Klepp kommune, der en i dag kun kan reise i 2 dager sammenhengende i året, og der det nå er foreslått en ordning for miljøtjenester som innebærer at tjenestebrukere kan spare opp feriedager tilsvarende inntil sju sammenhengende dager i løpet av tre år. For personer med omfattende bistandsbehov gir dette i realiteten svært begrensede muligheter for reise og ferie.
Personer som har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester skal, så langt det er mulig, kunne leve aktive og selvstendige liv og delta i familieliv, fritid og samfunnsliv på lik linje med andre. Dette gjelder også muligheten til å reise utenfor egen kommune og, i den grad det er praktisk og forsvarlig, til utlandet.
Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester bygger på det såkalte oppholdsprinsippet. Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen har altså et ansvar for alle som oppholder seg i kommunen, uavhengig av om de bor der eller er der i forbindelse med arbeid, studier eller feriereiser. Kommunene skal foreta konkrete, individuelle vurderinger av den enkeltes behov, og tjenestetilbudet skal være forsvarlig. Så er det den enkelte kommune som fastlegger organisering av tjenesten og hvilke løsninger som velges i det enkelte tilfelle.
En konsekvens av oppholdsprinsippet er at en bruker ikke uten videre kan ta med seg innvilgede tjenester til en annen kommune. Kommunen er i utgangspunktet heller ikke forpliktet til å yte helse- og omsorgstjenester til brukere som oppholder seg i en annen kommune. Dersom en tjenestemottaker reiser på ferie, følger det av oppholdsprinsippet at feriekommunen skal sørge for at tjenestemottakeren får nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Det er et mål at kommunene, innenfor regelverket, skal legge til rette for mest mulig fleksible og individuelt tilpassede løsninger. For enkelte kan dette innebære at tjenestene organiseres slik at reise kan gjennomføres, for eksempel gjennom midlertidige ordninger, samarbeid mellom kommuner eller andre praktiske løsninger. Det er viktig at kommunene møter slike behov med dialog og individuelle vurderinger, og ikke med standardiserte eller unødvendig rigide ordninger.
Jeg er opptatt av at personer med funksjonsnedsettelser og store bistandsbehov skal ha reell mulighet til deltakelse og familieliv. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet for mer likeverdige tjenester og bedre rettssikkerhet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er viktig at kommunene er kjent med sitt ansvar for å gjøre individuelle og forsvarlige vurderinger, og at de søker løsninger som ivaretar brukernes behov best mulig.









