Stat & Styring
Kjersti Toppe svarer 
Jan Christian VestreVil statsråden revidere rundskriv I-3/2025 for å sikre reell individuell vurdering i tråd med Stortingets forutsetninger?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Mener statsråden at Rundskriv I-3/2025 er i samsvar med Stortingets forutsetning i Innst. 93 L (2019–2020) om en reell individuell rett til vurdering uavhengig av beslutninger i Nye metoder, og vil statsråden revidere rundskrivet slik at det ikke rettslig sett innsnevrer pasienters lovfestede rettigheter – uten at dette skjer gjennom formell lovendring behandlet i Stortinget?
Helse- og omsorgsdepartementet publiserte ved utgangen av 2025 et oppdatert rundskriv, I-3/2025, om retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b. Den norske Legeforening og Kreftforeningen har i brev av 23.03.26 fremmet alvorlige innvendinger mot rundskrivet.
Organisasjonene mener rundskrivet innsnevrer det kliniske handlingsrommet for individuelle vurderinger uten rettslig grunnlag, og at det dermed ikke etterlever Stortingets klare forutsetning om en reell individuell rett til vurdering, slik denne ble fastslått i Innst. 93 L (2019–2020). Der heter det uttrykkelig at overordnede beslutninger om metoder ikke skal påvirke retten til individuelle vurderinger, og at det skal gis et tilbud til pasienter som systemet for Nye metoder eventuelt har sagt nei til, dersom det kreves for å gi forsvarlig helsehjelp.
Rundskrivet hevder det eksisterer et handlingsrom der helsehjelp er forsvarlig, men likevel ikke i tråd med god medisinsk praksis. Legeforeningen og Kreftforeningen mener dette er rettslig ugrunnet, og at vedtak i Nye metoder i enkelttilfeller kan plassere seg under forsvarlighetskravet – særlig for barn, pasienter med sjeldne tilstander og pasienter som avviker vesentlig fra det gruppegrunnlaget beslutningen ble fattet på.
Organisasjonene advarer videre mot at uklare nasjonale rammer fører til geografiske og institusjonelle forskjeller i hvem som faktisk får individuell vurdering – noe som er i strid med likhetsprinsippet og Norges folkerettslige forpliktelser etter FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) art. 12.
Et rundskriv er et forvaltningsinternt dokument som ikke rettslig sett kan innskrenke lovfestede rettigheter. Dersom departementet ønsker å begrense adgangen til individuelle vurderinger eller gi Nye metoder sterkere forrang, må dette skje gjennom formell lovendring i Stortinget. Det er også verdt å merke seg at rundskrivet ble utgitt rett før utvalget for revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven starter sitt arbeid, noe som kan legge uheldige føringer for dette arbeidet.
Jeg er enig med Den norske Legeforening og Kreftforeningen i at et rundskriv ikke kan innskrenke lovfestede rettigheter. Min oppfatning er at det gjør heller ikke Rundskriv I-3/2025 om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Rundskriv som utarbeides av Helse- og omsorgsdepartementet gir uttrykk for departementets forståelse av de spørsmål rundskrivet behandler, i lys av og innenfor rammen av eventuelle lover og forskrifter som regulerer de aktuelle spørsmålene. I tråd med dette gir departementet i rundskrivet om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten en nærmere omtale av retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 og spesialisthelsetjenestens plikt til å sørge for forsvarlige spesialisthelsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.
Formålet med rundskrivet er å gi veiledning om innholdet i pasienters rettskrav på nødvendig
helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og bidra til å avklare forholdet mellom pasientens rettskrav på forsvarlig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og beslutninger i systemet for Nye metoder. Formålet er videre å avklare enkelte problemstillinger knyttet til Nasjonalt organ for rådgiving ved alvorlig livsforkortende sykdom – Ekspertpanelet. Det var nettopp tilbakemeldinger til departementet om at de rettslige rammene knyttet til disse spørsmålene fremsto som uklare, som førte til at departementet igangsatte arbeidet med rundskrivet. Et viktig mål med rundskrivet har vært å klargjøre de rettslige rammene, for å gi helsepersonell som skal håndtere vanskelige spørsmål knyttet til retten til nødvendig helsehjelp i sin løpende behandling av pasienter enhetlig og god veiledning som kan bidra til geografisk og institusjonell likebehandling av pasientene.
Det fremgår av rundskrivet at retten til nødvendig helsehjelp skal tolkes slik at den gir rett til helsehjelp som oppfyller en forsvarlig minstestandard og at vurderingen av hva som er forsvarlig helsehjelp for den enkelte, skal bygge på en individuell medisinskfaglig vurdering av pasientens behov. Blant annet på side 13 fremgår følgende:
«Det er en forutsetning for å oppfylle pasientens rett til nødvendig helsehjelp at beslutningene som tas i pasientforløpet er individuelle og forsvarlige. Dette innebærer at behandlende helsepersonell må foreta en individuell og konkret vurdering av pasientens helsetilstand og tilby helsehjelp som er tilpasset den enkeltes behov.» (Mine understrekninger)
Det fremgår videre at Nye metoder vanligvis vil plassere seg i området fra god praksis og oppover, og at pasienter i den norske spesialisthelsetjenesten derfor i utgangspunktet tilbys helsehjelp godt over forsvarlighetsgrensen. I lys av dette fremgår det også av rundskrivet at departementet antar at det kun i enkelte unntakstilfeller vil kunne oppstå en situasjon der det ikke finnes helsehjelp tilgjengelig i den offentlige spesialisthelsetjenesten som oppfyller pasientens rettskrav på forsvarlig helsehjelp.
Jeg mener derfor at rundskrivet ut ifra dette og resten av sitt veiledende innhold ikke står i motstrid til Stortingets forutsetning om en reell individuell rett til vurdering uavhengig av beslutninger i Nye metoder, slik denne ble fastslått i Innst. 93 L (2019–2020). Jeg leser heller ikke rundskrivet slik at det innsnevrer pasienters lovfestede rettigheter og ser derfor ikke grunn til å revidere dette. Jeg registrerer at Legeforeningen og Kreftforeningen ikke er enig i disse vurderingene. I denne sammenheng vil jeg fremheve at enhver pasient eller pasientens representant har rett til å klage til statsforvalteren dersom de mener at retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten eller retten til individuell vurdering ikke er oppfylt. Det fremkommer også klart av rundskrivet.
Ellers viser jeg til at regjeringen har oppnevnt Pasient- og brukerrettighetslovutvalget, og at utvalget står fritt til å gi uttrykk for sitt syn på de spørsmål rundskrivet behandler når det legger frem sin utredning.
