6. oktober 2023 kl. 15:41

– Manglende IKT-studieplasser kan åpne døren for andre lands påvirkning

IKT-Norge reagerer på regjeringens planer for studieplasser innen teknologifag. De mener det peker direkte mot Norges forsvarsevne mot hybride trusler.

Både Line Gaare Paulsen fra IKT-Norge og Sunniva Whittaker fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) bruker cybersikkerhet og samfunnsberedskap som argumenter for at regjeringens kunnskapssatsing er for svak i statsbudsjettet for 2024. — Både Line Gaare Paulsen fra IKT-Norge og Sunniva Whittaker fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) bruker cybersikkerhet og samfunnsberedskap som argumenter for at regjeringens kunnskapssatsing er for svak i statsbudsjettet for 2024. Foto: Montasje / IKT-Norge / UHR / Aron Bræstrup Løsnes

Del
Del
Del
Print
Lagre

Veslemøy Hedvig Østrem

Sjefredaktør

I fjor fjernet regjeringen 1500 IKT-studieplasser, samtidig som det over hele landet etterspørres mer IT-kompetanse. Dette var et spenningspunkt for landets kompetansemiljøer fredag. De er ikke imponerte.

Når Regjeringen nå foreslår å opprette 100 nye studieplasser innen IKT er det skrøpelig, mener IKT-Norge. De peker på hybride trusler og forsvarsevne som to svært avgjørende grunner til at IKT-kompetansen må styrkes langt mer enn dette.

– Inntoget av kunstig intelligens og alle cyberangrepene har vist oss med all mulig tydelighet behovet for mer IKT-kompetanse. Her snubler regjeringen på startstreken. Det er Norges nære framtid politikerne holder i hendene, og de må bestemme seg for om vi skal holde hånda på rattet i utviklingen, eller følge i andre lands mer eller mindre vennlige fotspor, sier Line Gaare Paulsen, direktør for kompetanse og samfunnskontakt i IKT-Norge til Altinget.

Hun viser til at det både i Hurdalsplattformen og i Utsynsmeldingen ble lovet flere IKT-studieplasser og at Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet at Norge vil ha behov for 40.000 flere med IKT-utdanning innen 2030.

I et intervju med Altinget fredag sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram at nettopp kompetanse er avgjørende for at Forsvaret kan løse sine oppgaver.

– Vi skal styrke Forsvaret med investeringer, og ikke minst med folk. Det er der skoen trykker aller mest, sier Gram.

Les også

Gram: Å være budsjettvinner har et alvorlig bakteppe

Økning til Cyberforsvaret

I statsbudsjettet foreslås det å bevilge 2,8 milliarder til Cyberforsvaret, som er Forsvarets avdeling for etablering, drift og beskyttelse av Forsvarets IKT-systemer og kommunikasjonsinfrastruktur. Det er en økning fra i fjor, da summen var på litt under 2 milliarder kroner.

Midlene skal blant annet gå til å fornye Forsvarets IKT-løsninger og strategisk samarbeid med NATO, næringslivet og allierte for å videreutvikle teknologiske muligheter, skriver NTB.

Regjeringen påpeker at satsingen skal møte funnene i Riksrevisjonens rapport fra i fjor.

Et av hovedfunnene var at informasjonssystemene til Forsvaret er for dårlige. Forsvaret mangler i evnen til å oppdage og stanse digitale angrep, ble det blant annet trukket fram i Riksrevisjonens rapport.

Kunstig intelligens-løft, men omdisponeres

IKT-Norge mener det er lovende at regjeringen varslet en satsing på minst 1 milliarder kroner over 5 år på forskning på kunstig intelligens og ny teknologi. Dette var en nyhet som ble lansert tidligere i høst, men Paulsen er kritisk til at denne økningen fører til kutt for andre forskningsområder.

– Det er isolert sett bra at de første 200 mill. kroner ligger inne i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, men finansieringen innebærer at det blir kutt på andre forskningsområder slik vi fryktet. Ifølge Khrono finansieres økningen ved «at man henter penger fra prisjusteringsmidler som kommer over Kunnskapsdepartementets budsjett». For alle praktiske formål betyr det at andre områder får relativt sett mindre fordi de ikke blir kompensert for kostnadsøkningen fra 2023 til 2024, avslutter Line Gaare Paulsen.

– Kunnskapsbudsjett på kladdeføre

Universitets- og høgskolerådet (UHR), som representerer alle norske universiteter og akkrediterte høyskoler, er ikke fornøyd med regjeringens kunnskapssatsing.

– Regjeringen viderefører et kunnskapsbudsjett uten de store ambisjonene. Det er det foreløpige inntrykket etter at regjeringen la frem sitt forslag til budsjett for 2024. Universitets- og høgskolerådet har høyere ambisjoner på vegne av sektoren og på vegne av Norge, uttaler styreleder Sunniva Whittaker i en pressemelding.

Også Whittaker peker på kriser og krigsutbrudd som argumenter for at regjeringens kunnskapspolitikk ikke treffer blink.

– Pandemien, et krigsutbrudd i Europa og en dyrtid har vist at samfunnet må være rustet til å håndtere plutselige og uventede situasjoner og kriser. Det innebærer at vi trenger en kunnskapsberedskap som bygges opp med faglig bredde og internasjonale fagmiljøer i verdensklasse. Samtidig skal Norge omstille seg. Det krever et næringsliv som er mer forskningsintensivt og at vi bygger ny kompetanse som kan skape nye jobber og løse dagens utfordringer på en grønnere og mer effektiv måte, sier hun.

Omtalte personer