SV og Rødt hardt ut mot foreslåtte endringer i dagpengeordning

SV og Rødt langet ut mot de foreslåtte endringene i dagpengeordningen i onsdagens muntlige spørretime. Finansminister Vedum (Sp) ble også presset fra flere hold om de økte skattene til næringslivet.

SVs nestleder Kirsti Bergstø reagerer på at regjeringen har prioritert å kutte opptjeningstiden for dagpenger fra tre år til ett år, og utfordret finansminister Trygve Slagsvold Vedum på prioriteringen under Stortingets spørretime onsdag.
SVs nestleder Kirsti Bergstø reagerer på at regjeringen har prioritert å kutte opptjeningstiden for dagpenger fra tre år til ett år, og utfordret finansminister Trygve Slagsvold Vedum på prioriteringen under Stortingets spørretime onsdag.Foto: Terje Bendiksby / NTB
Elisabeth Bergskaug

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Ap) deltok i den muntlige spørretimen onsdag 12. oktober.

I forslaget til statsbudsjett har regjeringen redusert opptjeningsperioden for dagpenger for arbeidsledige fra tre til ett år. Det innebærer at omtrent 2.000 langtidsledige mister retten til dagpenger, og en del får også mindre i dagpenger når opptjeningsperioden kortes ned. Det gir regjeringen en innsparing på 190 millioner kroner.

Både SV og Rødt gikk hard ut mot dette grepet under onsdagens spørretime.

En prioritert sak for SV

SVs nestleder Kirsti Bergstø signaliserte at det blir en prioritert sak for SV å gjøre noe med forslaget når de skal forhandle med regjeringen om statsbudsjettet.

– Det var mye som måtte rettes opp i fjorårets budsjett. Jeg hadde håpet å slippe å bruke krefter på den samme øvelsen i år. Så kom forslaget om kutt i dagpenger. Det er en blåkopi av forslaget Høyre kom med i fjor. Det er så usosialt at det skapte sterke reaksjoner, en enorm mobilisering, og det ble stanset og lagt i en skuff. Nå er det hentet fram igjen av en regjering som skal gjøre hverdagen tryggere for folk. Det vil ikke gjøre det lettere å få jobb, men vanskeligere å være arbeidsløs. Mange får mindre dagpenger og noen får ikke i det hele tatt, sa Bergstø.

Hun spurte Vedum hvorfor regjeringen har prioritert denne endringen i statsbudsjettet.

– Det aller beste som har skjedd det siste året, er at vi har en veldig lav ledighet. Vi mener det er riktigere å legge penger inn i en jobbpakke for å få langtidsledige tilbake i arbeidslivet. Vi har trua på arbeidslinja, og vi trenger at folk arbeider. Derfor har vi gjort noen endringer, svarte finansministeren.

Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen kalte kuttet i dagpenger for «spesielt hjerterått» og «helt bakvendtland». Hun påpekte at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet var imot denne omleggingen av dagpenger da den ble foreslått i 2017, og at Senterpartiet da kalte endringen «usosial» og «uklok».

De som uansett ikke kommer seg i arbeid neste år, de har man nedprioritert

Marie Sneve Martinussen
Stortingsrepresentant for Rødt

Martinussen spurte hva som har forandret seg siden da.

– Det blir kortere opptjeningstid for dagpenger. Det er endringen. Det er ikke reduserte dagpengesatser, svarte Vedum.

– De som uansett ikke kommer seg i arbeid neste år, de har man nedprioritert. Det høres ut som om regjeringen har satt svake grupper opp mot hverandre, konkluderte Martinussen.

Mener skatteøkninger skaper politisk uro

I forslaget til statsbudsjettet for 2023 øker regjeringen skattene med 46 milliarder kroner. 41 av disse milliardene går til skatteøkninger for næringslivet. Samtidig foreslår regjeringen å redusere skattene på inntekter under 750.000 kroner totalt med om lag 4,5 milliarder kroner.

Både Høyre, Frp og Venstre spurte Vedum om skatteøkningene for næringslivet i spørretimen.

Høyres Tina Bru trakk fram at skatteøkningene skaper uforutsigbarhet for norsk næringsliv, som kan koste investeringer og arbeidsplasser.

– Med skattesjokket går regjeringen vekk fra den norske modellen med grundigere utredninger av skatteendringer. Tidligere har skattendringer vært basert på forutsigbarhet og brede forlik. Dette skjer på en måte som er helt ny i norsk politikk. Regjeringen har kommet med store og drastiske endringer helt uten forvarsel. Ser finansministeren at slike store og raske endringer i skatteleggingen skaper økt politisk uro i Norge? spurte Bru.

Vedum viste til at det har vært et år med høye strømpriser, høye priser på olje og gass, og stor prisvekst.

– Et av hovedmålene for regjeringen er å sørge for at vi får kontroll på prisveksten som rammer de med lave inntekter. Vi ser at noen har hatt høye inntekter som følge av høye kraftpriser. Det er de næringene som må bidra mer, sa Vedum.

Regjeringens forslag til høyprisbidrag på vann- og vindkraft innebærer at kraftselskaper betaler 23 prosent i avgift når strømprisen er høyere enn 70 øre per kilowattime.

De selskapene som får superprofitt av høye strømpris må bidra tilbake til spleiselaget

Trygve Slagsvold Vedum
Finansminister (Sp)

– De selskapene som får superprofitt av høye strømpriser må bidra tilbake til spleiselaget. Samtidig er det 22 prosent beskatning på bedrifter i år. Og 22 prosent beskatning neste år. Skatteforliket på formueskatt er det vi gjennomfører nå. Det er forutsigbarhet. Men noen bedrifter må bidra mer, understreket finansministeren.

Bru sa at Vedum ikke svarer på spørsmålet hennes, og at de snakker forbi hverandre.

– Det er ikke bare økte skatter til energi. Det er også til havbruk. Jeg ønsker en debatt om hvorvidt dette øker risikoen for investeringer i Norge. Vi trenger næringslivet og jobbene de skaper for framtiden for å finansiere velferdsstaten, som finansministeren er veldig opptatt av, sa Bru.

Hun gjentok også Høyres kritikk om at budsjettet ikke er stramt.

Frp kritiserte prioriteringene

Frp-representantene Frank Sve og Sylvi Listhaug kritiserte også regjeringens skatteprioriteringer.

– Staten blir rikere, alle andre blir fattigere. Regjeringen forsøker å sminke grisen, men lykkes ikke. Enslige minstepensjonister får ikke en krone ekstra. Hvordan harmonerer valgløftene med at det var vanlige folks tur med en skatteøkning på 46 milliarder kroner på ett år? spurte Listhaug.

Vedum svarer at hovedjobben til regjeringen er å sikre Norges forsvar og beredskap, og få kontroll på prisveksten.

– Det er en helt spesiell tid vi skal styre gjennom. Vi mener kraftselskapene skal bidra mer, mens de som tjener under 750.000 skal skatte mindre, sa han.

Frank Sve (Frp) påpekte at situasjonen er alvorlig i hele Norge med høye drivstoffpriser, strømpriser og økt rente.

– Derimot blir staten steinrik og hover inn penger som aldri før. Hvem skal finansiere offentlig drift og forbruk når regjeringen går til tidenes skatte- og avgiftsangrep på næringslivet? spurte han Vedum.

Finansministeren fortsatte å forsvare skatteøkningene til kraftbransjen og havbruksnæringen konsekvent gjennom hele spørretimen.

– Hvem er det som får økt skattebelastning? Jo, det er de selskapene Frp ønsker å privatisere, som Statkraft for eksempel. De store kraftselskapene får en stor skatteøkning neste år, det er riktig. Det mener vi er rett og rimelig.

Omtalte personer

Trygve Slagsvold Vedum

Finansminister (Sp), partileder, parlamentarisk nestleder, stortingsrepresentant
bachelor, sosiologi og statsvitenskap (Universitetet i Oslo, 2002)

Kirsti Bergstø

Partileder i Sosialistisk Venstreparti, stortingsrepresentant for Akershus, medlem, arbeids- og sosialkomiteen, medlem, Stortingets valgkomité
Barnevernspedagogikk (Høgskolen i Finnmark, 2006)

Marie Sneve Martinussen

Fungerende partileder (R), stortingsrepresentant for Akershus, medlem, finanskomiteen

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon









Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024