Tellekant eller stilskriving

Tellekant eller stil

Fellesføringen om systematisk arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk var og er en av tre prioriteringer. De to andre er målet om flere funksjonshemmede i jobb i staten og redusert konsulentbruk i staten. Det som slår en umiddelbart, er forskjellen på hvordan de tre ulike fellesføringene er utformet.

Eksempelvis: For konsulentbruk i staten er målet å redusere konsulentbruken ved å bygge opp egen kompetanse. Utover informasjons og holdningskampanjer, skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes. Rapporteringskravene er detaljerte. Det skal rapporteres både totalt, særskilt på kommunikasjonstjenester, på hvilke tiltak man har iverksatt og konkrete resultater. Benyttes det mye konsulenter på et område, skal det begrunnes.

Det begynte så bra

For miljømålene er det derimot helt annerledes. Der beskrives det som et generelt mål at virksomheten jobber med systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk, det skal vurderes hvordan klimaendringene vil påvirke kjernevirksomheten, gjøres systematiske vurderinger av egen energibruk og ta i bruk lønnsomme energieffektive løsninger.

Rapporteringskravene er enda mindre konkrete. Det skal rapporteres på hvordan virksomheten har jobbet, oppsummeres hvordan klimaendringene påvirker virksomheten og hvilke planer virksomheten har for eventuelt videre arbeid (min utheving).

Kontrasten er enorm. Mens målene om positiv utvikling av antall ansatte med funksjonsnedsettelser og målet om redusert konsulentbruk i staten er konkrete, utformet med høy presisjon og med klare krav til tellekanter i rapporteringen, er miljømålene ulne og det anbefales å rapportere med stilskriving.

Fullt mulig å være konkret

At statlige virksomheter ikke har fått beskjed om å sette og rapportere på tydelige og konkrete miljømål er vanskelig å forstå. Både klimagassutslipp, energibruk og naturpåvirkning er fullt mulig å både måle og rapportere på, slik alle større norske selskaper og statsforetak er pålagt gjennom bærekraftrapporteringsregelverket.

I tillegg har Storting og regjering pålagt alle selskap omtalt i Eierskapsmeldingen å stille klimamål i tråd med Parisavtalen, og gir klare forventninger til rapporteringsformat både for natur- og klimapåvirkning og -risiko.

Kravene gjelder både for heleide statlig selskaper, som Nye Veier AS, og børsnoterte selskaper der staten har en betydelig eierandel, som Norsk Hydro og DNB.

Evaluering med tydelige råd

Klimautvalget 2050, anbefalte at alle statlige «etater får en tydelig føring om å bidra til å omstille Norge til et lavutslippssamfunn og vise hvordan de skal bidra.»

På denne bakgrunn varslet regjeringen i klimameldingen i 2025 at de ville evaluere fellesføringene og «vurdere om det er hensiktsmessig å innføre målrettede krav/retningslinjer for drift og anskaffelser i alle statlige virksomheter.

Evalueringen ble gjennomført av Cicero i september i fjor og konkluderte på samme måte som jeg ville gjort. Det er stor variasjon mellom virksomhetenes arbeid med fellesføringene, flere unnlater å følge opp deler av fellesføringene, noen rapporterer ikke på fellesføringene i det hele tatt.

At statlige virksomheter ikke har fått beskjed om å sette og rapportere på tydelige og konkrete miljømål er vanskelig å forstå

For egen regning vil jeg legge til at det er betydelig forskjell i hvordan eierdepartementene tar inn fellesføringene i sine tildelingsbrev. Evalueringen er kritisk og kommer med flere anbefalinger: Klargjør hva som forventes, vurder å spisse kravene og tilby konkrete verktøy til virksomhetene er de viktigste.

På tross evalueringen, har regjeringen valgt å holde fast med samme fellesføring for 2027 som fikk ramsalt kritikk og latt være å forholde seg til anbefalingene. Det hadde kanskje vært mulig å unnskylde, hadde det ikke vært for at Norge ligger etter klimamålene vi har satt sammen med EU, at Norge er på europatoppen i strømforbruk per innbygger og at NRK har avdekket at Norge er i tet i nedbygging av natur i Europa.

Det haster med andre ord at staten får fart på sitt egen arbeid med å redusere klimagassutslipp.

Hva bør gjøres?

I tråd med evalueringen har jeg tre konkrete forslag til fellesføringsminister Karianne Tung:

1. Still krav gjennom fellesføringene om at alle statlige virksomheter skal utarbeide konkrete klima- natur- og energieffektiviseringsmål i samarbeid med sine departementer.
2. Vær tydelig på at målene skal bidra til å sikre at Norge når nasjonale klima-, natur- og energieffektiviseringsmål.
3. Sørg for konkrete krav til rapportering av måloppnåelse og forslag til ytterligere tiltak, slik at eierdepartementer følger opp med tydelige avklaring og føringer, dersom ikke virksomhetene klarer å levere i tråd med samfunnets behov.

Det er snart et halvt år siden evalueringen kom. Det burde vært nok tid til at Karianne Tung og regjeringen fikk anbefalingene fra evalueringen inn i fellesføringene for 2026. Når det ikke skjedde er det derfor et absolutt must at fellesføringene strammes opp til 2027, om regjeringen ønsker at statens mange hoder skal bidra til å nå klima-, natur- og energieffektiviseringsmålene staten selv har satt.

PS! Som konsulent, i hovedsak for private virksomheter, erkjenner jeg selvsagt at jeg ber for min syke mor, men jeg oppfordrer deg som leser til å vurdere om jeg ikke kan ha et poeng likevel.

NB: Holmås skriver spalte i Altinget på egne vegne, ikke på vegne av Sopra Steria. Meningene er hans egne og representerer ikke nødvendigvis bedriftens syn. Holmås utfører oppdrag for en rekke virksomheter knyttet til bærekraft, samt i energi- og bygg- og anleggsvirksomhet.