AI-forskere: Teknologisk suverenitet er en grunnsten for geopolitisk suverenitet

Europas konkurrenter har løpt mye raskere

ChatGPT har fanget den offentlige fantasien som ingen produkter har gjort siden lanseringen av Apples iPhone. Plutselig er kunstig intelligens gjort tilgjengelig for den vanlige forbruker.

I likhet med Apples iPhone er ChatGPT et amerikansk produkt, og nok et steg på forsterkingen av USAs teknologiske dominans. Selvfølgelig finnes det dyktige europeiske entreprenører, men mange av dem flytter til USA. Som for eksempel grunnleggerne av firmaet HuggingFace, som står bak Bloom – det høyt ansette alternativet til ChatGPT. Det var edrueliggjørende å høre direktøren fortelle den amerikanske kongressen hvorfor de flyttet fra Frankrike til USA: «Jeg tror vi ikke kunne ha utviklet dette selskapet noe annet sted,» sa han. 

Når Europa er på vei til å bli en teknologisk vasall, får det konsekvenser.

Morten Irgens og Emanuela Girardi

Det gir et godt bilde på hvilken knipe Europas nasjoner er i innen kunstig intelligens. Europa er hjemsted for noen av verdens beste universiteter og forskningsinstitusjoner, men faller stadig lenger bak USA når det gjelder kommersielle applikasjoner. Dette svekker Europas evne til å konkurrere på det globale markedet, og med det også inntektene som skal finansiere våre offentlige tjenester og vår livskvalitet i fremtiden.

Betydningen av dette kan ikke overvurderes: Teknologi generelt og kunstig intelligens spesielt har og blir en svært viktig driver for økonomisk, kulturell, vitenskapelig og samfunnsmessig utvikling. Jo lenger etter vi havner, jo svakere står vi innen alle områder som du kan tenke deg; farmasi, ingeniørfag, energiutvinning, grønt skifte, vitenskap, forskning, innovasjon, offentlige tjenester, sykehusdrift, kultur, underholdning... Og listen fortsetter.   

Vi snakker altså ikke bare om Europas fremtid innen kunstig intelligens, og heller ikke bare innen teknologi.  Teknologisk suverenitet er en grunnsten for geopolitisk suverenitet. Når Europa er på vei til å bli en teknologisk vasall, får det konsekvenser. 

Ambisjon uten gjennomføring

Europa kommer vanskelig videre uten å overvinne nasjonale interesser og starte å samarbeide om teknologi i stor skala. Men det er ikke det som skjer. I stedet har Europa i takt med den økende avstanden til USA økt fokuset på regulering. 

EUs arbeid med reguleringen har skapt usikkerhet og bekymring for europeisk næringsliv i stedet for klarhet og stabilitet.

Morten Irgens og Emanuela Girardi

EU forsøker å sette den globale agendaen gjennom en rekke lover for å regulere det digitale markedet generelt og kunstig intelligens spesielt. Intensjonen er opplagt fornuftig. Utfordringene med bruk av kunstig intelligens er reelle, men for det første er kunstig intelligens fortsatt ikke en reguleringsmoden teknologi, og for det andre kan ikke Europa regulere seg forbi konkurrentene. EUs arbeid med reguleringen har derfor skapt usikkerhet og bekymring for europeisk næringsliv i stedet for klarhet og stabilitet.

Kommer Norge med et veikart for fremtiden?

Den norske regjeringen annonserte denne måneden en investering på én milliard kroner på digitale teknologier, herunder kunstig intelligens. Det neste som trengs er en ny og tydeligere strategi for kunstig intelligens som kan styre investeringene. Vi oppfordrer derfor den norske regjering til å plassere følgende prinsipper i sentrum av en slik strategi:

• Tenk Europa: Hverken Norge eller andre europeiske land har midler til å matche USA alene. En norsk strategi bør derfor være å bygge nære samarbeid med andre europeiske land. 
• Tenk stort: Europa må konsentrere innsatsen og bygge store, godt finansierte innovasjonssentre, slik de vellykkede kommersielle amerikanske forskningsguppene har gjort, og Norge må bidra til dette.
• Tenk talenter: Etabler sterke insentiver for studenter til å velge utdanning innen informatikk og kunstig intelligens, såvel som akselerasjonsprogrammer for talenter.
• Tenk nytt: Hvis politikkverktøyene så langt ikke har virket, prøv noe nytt. 
• Tenk helhetlig: Øk støtten i hele innovasjonsøkosystemet, inkludert for oppstartsbedrifter, risikokapital, forskningsinstitusjoner, høyere utdanningsinstitusjoner, KI-utvikling i næringslivet, og testing og igangsetting i offentlige etater.
• Reguler med forsiktighet: Ikke gjør det vanskeligere for bedrifter, om de er store eller små, om de er under oppstart eller godt etablerte.

Amerikanske selskaper dominerte både den tidlige internett- og smarttelefontiden. Slik behøver det ikke være for KI-tiden. Norge og andre europeiske land bør handle nå og handle sammen. Fremtiden former vi best ved å forme teknologiene som former fremtiden.