Analyse av 
Erik Holstein

Den danske regjeringen og opposisjonen er i en hårreisende nervekrig over store bededag

Statsminister Mette Frederiksen holdt sin åpningstale under maksimalt med press etter at en samlet opposisjon har sagt nei til regjeringens ultimatum, men hun åpner en dør på klem etter talen. Utfallet av «store bededags-krigen» kan definere den nye danske regjeringens skjebne.

Den danske regjeringen og opposisjonen er i en hårreisende nervekrig frem til fredag, da regjeringens ultimatum utløper. Det er en utrulig dramatisk situasjon - kun en måned etter SVM-regjeringens dannelse, skriver Erik Holstein om den danske statsministerens åpningstale av Folketinget tirsdag 17. januar.
Den danske regjeringen og opposisjonen er i en hårreisende nervekrig frem til fredag, da regjeringens ultimatum utløper. Det er en utrulig dramatisk situasjon - kun en måned etter SVM-regjeringens dannelse, skriver Erik Holstein om den danske statsministerens åpningstale av Folketinget tirsdag 17. januar.Foto: Mads Claus Rasmussen, Ritzau Scanpix / NTB
Erik Holstein

I seg selv var tirsdagens åpningstale i det danske Folketinget fint utformet og ord for ord noe de fleste dansker kunne skrive under på. Men den virket merkelig løsrevet fra den virkeligheten den nye SVM-regjeringen står i (samarbeidsregjeringen mellom Socialdemokratiet/Venstre/Moderaterne, red. anm).

En virkelighet som ble understreket med fet skrift kun en time før statsminister Mette Fredriksen entret Folketingets talestol. Her avviste en samlet opposisjon regjeringens krav om å avskaffe helligdagen store bededag for å finansiere et forsvarsforlik.

I sin tale gjorde statsministeren det klart at Danmark ikke bare har fått en ny og historisk bred regjering. Hun la også vekt på å få et bredt samarbeid i det nye folketinget.

– Mitt håp er at den valgperioden vi nå har tatt fatt på, vil bli kjennetegnet for samarbeid og anstendighet. Splittelse og polarisering er lett. Men et velfungerende samfunn krever det motsatte, sa Mette Fredriksen.

Statsministeren kom også inn på det kommende forsvarsforliket.

– Dansk forsvarspolitikk har i flere tiår vært kjennetegnet av brede samarbeid. Det er mitt håp at vi kan fortsette den sterke tradisjonen. At vi kan vise danskene at vi – på tvers av politiske skillelinjer – er sammen om løsningene. Også finansieringen.

Spesielt dette avsnittet virket usedvanlig malplassert på resten av Folketinget som beskylder regjeringen for å gamble med et bredt forsvarsforlik ved nettopp å knytte det sammen med å fjerne store bededag som helligdag.

Reformveien

Statsministeren gjorde sitt beste for å fremstille regjeringen som den ansvarlige kaptein, som er villig til å ta upopulære beslutninger for å styrke forsvaret og holde orden på statens økonomi.

– Regjeringen vil øke forsvarsutgiftene, slik at vi i 2023 bruker to prosent av BNP, som det er et bredt flertall for her i salen. 20 milliarder mer til forsvar og sikkerhet i 2030. Uten nye kilder til finansiering går regnestykket ganske enkelt ikke opp.

Mette Fredriksen fortsatte:

– Noen vil si: Dere kan bare heve skattene. Andre vil si: Dere kan bare skjære ned på velferd. Ingen av delene er veien til å gjøre Danmark sterkere. Det vil ikke føre til noen form for utvikling med seg. Regjeringens vei er reformer. For den harde sannhet er at det ikke finnes noen enkle løsninger.

Selvsikker Løkke

I et påfølgende pressemøte hvor Mette Fredriksen var sekundert av forsvarsminister Jakob Ellemann-Jensen (V) og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M), åpnet statsministeren litt opp for at det finnes alternativ finansiering til de økende forsvarsutgiftene.

Men budskapet var ullent, og det er fortsatt uklart om regjeringen går bort fra sitt ultimatum. 

Lars Løkke Rasmussen opptrådte med en selvsikkerhet, som om han fortsatt var statsminister.

Erik Holstein
Politisk kommentator, Altinget DK

Pressekonferansen var også interessant, fordi her kunne man iaktta den nye dynamikken mellom de tre regjeringspartienes ledere. Der man har vært vant til å se Mette Fredriksen ha scenen alene, holdt de andre seg ikke i bakgrunnen – og spesielt Lars Løkke Rasmussen opptrådte med en selvsikkerhet, som om han fortsatt var statsminister.

Dermed avviste både Løkke og Ellemann bastant alle beskyldninger om maktarroganse i store bededags-konflikten. Ifølge dem kan en flertallsregjering slett ikke være maktarrogant, fordi «den har et legitimt flertall bak seg».

Tap for begge parter

Striden om store bededag og koblingen til forsvarsforliket har nå nådd et kokepunkt som et stort flertall i Folketinget reelt ikke har noen interesse i.

Opposisjonspartier som Radikale, Konservative og SF var alle med i vårens nasjonale kompromiss om forsvaret, og de er dypt opptatt av å inngå i et nytt forlik som vil vare i mange år. Står de utenfor er det veldig store beløp fra statskassen som de ikke har innflytelse på. Dessuten ligger det i deres selvforståelse som ansvarlige partier at de skal delta i forsvarsforliket.

Men regjeringen har minst like mye å tape. Det er tradisjon for brede forlik om forsvaret, og dette er noe man legger stor vekt på i forsvarets rekker. Et smalt forlik kan allerede etter neste valg miste flertallet i en situasjon hvor danskenes lyst til å støtte økende forsvarsutgifter er dalende.

I tillegg kommer at SVM-regjeringen fra starten risikerer å bli kronisk upopulær og få et fiasko-stempel som man aldri får vasket av seg. Akkurat det skjedde for Thorning-regjeringen og VLAK-regjeringen.

Men det er likevel en vis ironi i en situasjon hvor en historisk bred regjering ender med å lage et historisk smalt forsvarsforlik.

Erik Holstein
Politisk kommentator, Altinget DK

Tøff nervekamp

Mens pressemøtet etter statsministerens redegjørelse til Folketinget normalt tar opp flere av de temaene åpningstalen handlet om, druknet det denne gang i uværet om store bededag. Dette understreker hvor definerende dette forslaget er blitt for den nye sentrumsregjeringens omdømme.

Verken kampen mot byråkrati, som «koster dyrebar tid og arbeidsglede», arbeidsplikt til innvandrere med et integrasjonsbehov, som «skulle være innført for mange år siden» eller gjenopprettelsen av et skranglete helsevesen interesserte media eller resten av Folketinget denne tirsdagen i januar.

Allerede fra morgenen var store bededags-kampen til og med blitt skjerpet ytterligere, etter at fagbevegelsen oppfordret til å støtte en folkeavstemning om saken.

Regjeringen og opposisjonen er nå i en hårreisende nervekrig frem til fredag. Da går regjeringens ultimatum ut. Det er en utrolig dramatisk situasjon – kun en måned etter SVM-regjeringens etablering.

Det er ingenting udemokratisk i at en regjering bruker sitt eget flertall og stemmer upopulære forslag igjennom.

Men det er likevel en vis ironi i en situasjon hvor en historisk bred regjering ender med å lage et historisk smalt forsvarsforlik.

Omtalte personer

Mette Frederiksen

Danmarks statsminister, partileder, Socialdemokratiet
master i afrikastudier (Københavns Universitet, 2009), ba.scient.adm. i samfunnsfag (Aalborg Universitet, 2007)

Lars Løkke Rasmussen

Danmarks utenriksminister (Moderaterne)
cand.jur. (Københavns Universitet, 1992)

Jakob Ellemann-Jensen

Visestatsminister og økonomiminister, Danmark, Partileder i Venstre (Danmark), medlem av Folketinget
cand.merc.jur. (Copenhagen Business School, 2002)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00