Debatt

Fortum Norge: Gode kjernekraftsråd fra gode naboer

Ved å utrede kjernekraft tar Norge et kvantesprang for å møte fremtidens energibehov og oppnå klimamålene – på lang sikt. På kort sikt er vindkraft den eneste logiske løsningen, skriver Didrik Ottesen og Laila Lydersen fra Fortum Norge.

Det er klokt av Norge å utrede kjernekraft, men det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Norges mål er å redusere utslippet av klimagasser med 55 prosent innen 2030 – og det vil ta mer enn seks år å bygge kunnskap og kompetanse for å drive med kjernekraft, skriver innleggsforfatterne.
Det er klokt av Norge å utrede kjernekraft, men det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Norges mål er å redusere utslippet av klimagasser med 55 prosent innen 2030 – og det vil ta mer enn seks år å bygge kunnskap og kompetanse for å drive med kjernekraft, skriver innleggsforfatterne.Foto: AP Photo/Petr David Josek, File
Didrik Ottesen
Laila Lydersen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

De positivt ladede reaksjonene til tross, fra perspektivet vårt i Fortum – som Nordens ledende kjernekraftprodusent – virker realiteten for norsk kjernekraftproduksjon langt unna.

Regjeringen annonserte nylig at de ønsker å utrede for kjernekraft. For å samle fakta slik at debatten kan «handle om realiteter og ikke omtrentligheter,» slik energiminister, Terje Aasland formulerte det.

Allikevel, et sted må man begynne – og at Norge ønsker å følge etter sine nordiske naboer, er et viktig steg.

Det er et viktig steg for Norge, som en industri- og energinasjon, og det er et enda viktigere steg mot et sterkere og mer robust nordisk energisamarbeid. 

Les også

En nordisk energimiks

I Fortum har vi i 40 år drevet med solid, effektiv og trygg kjernekraft. Sikkerhet har alltid vært vår høyeste prioritering. Sagt med trygghet – og i noe dårlig kamuflert beskjedenhet: Vi kan kjernekraft! Kjernekraft er også en helt avgjørende del av energimiksen i både Finland og Sverige.

Det er akkurat denne energimiksen – eller balansen – som er så viktig. Akkurat som kroppen trenger et balansert kosthold, trenger det utslippsfrie energisystemet en balanse mellom ulike typer kraft, med ulike evner, for å fungere optimalt. 

Med dette utgangspunktet burde også ambisjonene om økt samarbeid oss naboland imellom realiseres.

Didrik Ottesen & Laila Lydersen
Fortum Norge

De væravhengige kraftkildene, vind og sol, gir den absolutt billigste energien når det blåser eller når solen skinner. De fleksible kraftkildene, spesielt vannkraft, kan økes og reduseres raskt for å kompensere når vind og sol ikke leverer. Mens kjernekraft og fjernvarme kan planlegges og gir en stabil base nær sluttkundene.

Fra et nordisk energiperspektiv er denne modellen allerede godt etablert. Finland og Sverige har kjernekraft. Norge og Sverige har mest vannkraft og Danmark har ledet an på vindkraft – dette har også blitt et satsingsområde i de tre andre nordiske landene. Vi er tett sammenkoblet her i nord og har hatt kraftutveksling siden 60-tallet. Med dette utgangspunktet burde også ambisjonene om økt samarbeid oss naboland imellom realiseres, slik at vi kan utnytte hverandres styrker. Energi- og klimautfordringene påvirker oss samlet, og nå trenger vi alle mer av alt, raskere.

To tanker i hodet

Det er derfor klokt at Norge ønsker å utrede kjernekraft. Samtidig er det viktig å ha to tanker i hodet. Norges mål er å redusere utslippet av klimagasser med 55 prosent innen 2030. Det begynner å virke som en uoppnåelig målsetting.

Skal det være en mulighet for å nå kortsiktige mål om mer fornybar energi og oppnå klimamålene, så er Norge helt avhengig av å bygge ut mer vindkraft. Uten mer vindkraft vil ikke Norge nå klimamålene, vi vil få dyrere strømregninger og kampen om mange nye og eksisterende arbeidsplasser vil gå tapt. Både eksisterende industri, så vel som ny industri som for eksempel datasentre, er helt avhengig av tilgang til fossilfri energi. Og når de bruker mer kraft, vil vanlige husholdninger oppleve enda høyere strømpriser – med mindre man da enten får tilgang til mer energi, eller bygger mer i Norge. 

Å bygge kunnskap og kompetanse for å drive med kjernekraft, tar lengre tid enn seks år.

Didrik Ottesen & Laila Lydersen
Fortum Norge

Å bygge kunnskap og kompetanse for å drive med kjernekraft, tar lengre tid enn seks år. For ikke å snakke om avfallshåndtering og regulatoriske prosesser.

Det betyr allikevel ikke at verden stopper opp i 2030. Det kommer et 2040, et 2050 og et 2060. Da vil også klimamål og energibehov være helt essensielt for å sikre en bærekraftig tilværelse der industri, mennesker og naturen kan vokse og utvikle seg sammen.

I dette langsiktige perspektivet er kjernekraft en helt avgjørende energikilde. Og i den prosessen bidrar gjerne nordiske venner med både kunnskap, råd og erfaring. 

Les også

Omtalte personer

Terje Aasland

Energiminister (Ap)
Fagbrev energimontør (1986)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00