Dette er de viktigste endringene i helsebudsjettet

Nødvendig for å unngå kutt i pasientbehandling

De 6,2 milliardene ekstra til sykehusene fordeler seg slik:

• 2,5 milliarder er en varig økning i bevilgningene.
• Rundt 2,2 milliarder er kompensasjon for den ekstraordinære lønns- og prisveksten som det ikke ble tatt høyde for i statsbudsjettet for 2023.
• Resten – om lag 1,5 milliarder – er økt lånebevilgning til helseforetakene, som de senere må betale tilbake.

– Vi har tidligere varslet at tilleggsbevilgningen som ble gitt til sykehusene i nysalderingen for fjoråret ble en varig bevilgning. Prisveksten i 2023 har vært større enn det som lå til grunn i det budsjettet Stortinget vedtok, så denne økningen er nødvendig for å unngå kutt i pasientbehandling og nødvendige investeringer, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i en pressemelding.

Penger til heldøgns omsorg

Det ble ramaskrik da regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett hadde kuttet hele investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Under budsjettforhandlingene i Stortinget kom det inn 95 millioner kroner, som var nok til rundt 500 plasser det første året.

Nå har regjeringen snudd helt og foreslår å øke tilsagnsrammen med to milliarder kroner. Det betyr at Husbanken kan si ja til igangsetting av byggeprosjekter i kommunene opp til denne summen. Før denne nyheten var potten brukt opp allerede i januar i år.

Ifølge regjeringens beregning vil økningen kunne medføre tilsagn til om lag 1000 heldøgnsplasser. De kommer i tillegg til den summen som var satt av, slik at den totale tilsagnsrammen for 2023 blir på drøyt 2,9 milliarder kroner - eller om lag 1500 heldøgns omsorgsplasser.

Et annet forslag i revidert nasjonalbudsjett er å utvide det såkalte Tørn-prosjektet med en økning på 30 millioner. Dette er et forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

– Vi må sørge for at fagfolkene får brukt kompetansen sin best mulig, at vi får til en riktig oppgavedeling, og at vi legger til rette for en heltidskultur. Tørn-prosjektet bidrar til dette, sier Kjerkol.

Også kommunene får en solid økning i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med 3,2 milliarder kroner. Av dette er 2,6 milliarder kompensasjon for kostnadsøkning i 2023.

Regjeringen la til grunn en lønns- og prisvekst på 3,7 prosent for kommunene i statsbudsjettet. Ny anslag viser at veksten blir på 5,2 prosent, noe som tilsvarer rundt 6,9 milliarder kroner. Samtidig ligger kommunene an til å få 4,3 milliarder i økte skatteinntekter.

10 millioner til Fontenehusene

Regjeringen foreslår å bruke 53 millioner kroner på å styrke fire ulike tilskuddsordninger innen lavterskel psykisk helse- og rusarbeid:

1. Rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester styrkes med 25 millioner
2. Tilskuddsordningen til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud på psykisk helse- og rusfeltet styrkes med 10 millioner
3. Fontenehusene får 10 millioner mer
4. Bevilgningene til Pårørendesenteret økes med 8 millioner kroner

– Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse som blir lagt frem i år, og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet på nyåret 2024, vil vi forebygge bedre og komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging, lover helseministeren.

Lavere egenandel hos tannlegen for 21–24-åringer

Personer mellom 21 og 24 år skal bare betale 25 prosent egenandel i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, foreslår regjeringen. I regjeringens budsjettforlik med SV var det opprinnelig enighet om å utvide tilbudet opptil 26 år med 50 prosent egenbetaling.

Dette var imidlertid i strid med regelverket for statsstøtte, og regjeringen ber derfor fylkeskommunene om å utvide behandlingskapasiteten for pasienter opptil 24 år. Regjeringen bruker ikke mer penger enn det som allerede er bevilget i statsbudsjettet, men flytter penger over til denne aldersgruppen. 

– Jeg vil oppfordre fylkeskommunene til å bygge opp kapasitet slik at de kan tilby tjenestene i egen regi, sier Kjerkol.