Spaltist:  
Jette F. Christensen

Er det fremdeles 21. juli 2011?

Forsvarskommisjonens rapport beskriver et Norge fra 21. juli 2011. Et Norge før terrorangrepet på Utøya. Før autokrater oppdaget internett som strategisk virkemiddel, før terrorangrepet utenfor London Pub og før vi holdt på å selge Bergen Engines til russiske oligarker med nære forbindelser til Putin, skriver spaltist Jette F. Christensen.

Unnskyld meg? Er dette et deja vu? Er vi i 2011? spør spaltist i Altinget Forsvar Jette F. Christensen.
Unnskyld meg? Er dette et deja vu? Er vi i 2011? spør spaltist i Altinget Forsvar Jette F. Christensen.Foto: Kristoffer Myhre
Jette F. Christensen

Forsvarskommisjonen går samvittighetsfullt igjennom de sammensatte truslene Norge står overfor.

De er ikke få og vi er særlig sårbare: Det norske samfunnets forståelse av sammensatte trusler synes å være umoden.. ..Vårt liberale demokrati kan settes under press. Manglende avklaring av roller ansvar og myndighet blant nasjonale beredskapsaktører kan gjøre slikt press mer krevende å håndtere. Det er behov for en styrking av vår evne til å håndtere sammensatte trusler. Forsvarskommisjonen mener at vår nasjonale tilnærming til håndtering av sammensatte trusler bør omfatte tiltak for å øke samhandlingen på tvers av sektorer, sivil-militært, men også offentlig-privat. Kompetansen om trusselbildet må styrkes.

Lavintensiv informasjonspåvirkning setter seg 

Som jeg tidligere har nevnt i en spalte her, er det noen av truslene vi har manglende oversikt over, ettersom vi ikke har en vedvarende observasjon over hvilke narrativer som blir forsøkt plassert og hvordan strategisk lavintensitets informasjonspåvirkning setter seg i opinionen. Og om vi har det, er den ikke offentlig kjent. 

Noen av truslene har vi manglende oversikt over, ettersom vi ikke har en vedvarende observasjon over hvilke narrativ som blir forsøkt plassert og hvordan strategisk lavintensitets informasjonspåvirkning setter seg i opinionen.

Jette F. Christensen
Spaltist i Altinget Forsvar

Forsvarskommisjonen adresserer behovet for en slik situasjonsforståelse, og at det kan legges inn under en ny nasjonal sikkerhetsstrategi (eventuelt overlates til hver enkelt gjennom informasjonskampanjer). Det er begrunnelsen for behovet for en slik sikkerhetsstrategi i møte med et sammensatt trusselbilde som gjorde meg overrasket: 

«Både på tross av og på grunn av manglende strategisk kultur i norsk sentralforvaltning er det nødvendig med en helhetlig tilnærming til nasjonal sikkerhet slik at de ressurser vi har finner sammen til riktig tid og på riktig måte.»

Unnskyld meg? Er dette et deja vu? Er vi i 2011?

Har vært enig lenge

Jeg er selvsagt helt enig i beskrivelsen. Men jeg har vært enig veldig lenge.

Jeg var enig da noen ikke fant den gule lappen med beskjed om en mistenkelig varebil på vei mot Utøya fra Oslo Sentrum 22.juli 2011.

Jeg var det da 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport med den nedslående beskjeden om at fortellingen om 22.juli var en om ressurser som ikke fant hverandre.

Jeg var det da jeg jobbet for å stoppe salget av Bergen Engines på Stortinget og vi skrev i vedtaket at det var behov for en mer felles sikkerhetsforståelse i og på tvers av departementene. 

Unnskyld meg? Er dette et deja vu? Er vi i 2011?

Jette F. Christensen
Spaltist i Altinget Forsvar

For svak sikkerhetsforståelse 

Vedtaket som ble fattet i kjølvannet av den saken var en kartlegging av sikkerhetskompetansen i alle departementer, en gjennomgang utført av et offentlig utnevnt ekspertutvalg av sikkerhetslovens anvendelse, herunder mulige sårbarheter, ansvarsfordeling, status for departementenes listeføring av virksomheter som helt eller delvis skal omfattes av sikkerhetsloven og ikke minst – en evaluering av hvordan sikkerhetsforståelse i departementene etableres og samarbeid mellom departementene blir sikret. 

Les også

Det var for stor avstand mellom departementene i forståelsen av hva som er farlig og hva som ikke er farlig, hva som er til salgs og hva som ikke er det. 

Når Forsvarskommisjonen beskriver behovet for å etablere en ny nasjonal sikkerhetsstrategi, er det helt sikkert nødvendig. Men hva er garantiene for at det skal virke denne gangen?

For som de selv skriver; «Det mangler ikke nasjonale strategier, planer og initiativ for å håndtere spesifikke trusler og utfordringer, men sammenhengen mellom disse er ikke alltid åpenbar.» Det er mangel på sammenheng og felles situasjonsforståelse som har vært et vedvarende problem for lenge.

Har blitt forsøkt før – og lagt bort 

I avslutningen på sin rapport skrev 22.juli-kommisjonen:

Der det sviktet, skyldtes det primært at: – Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten. – Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak. – Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull. – Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet. – Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig. Etter kommisjonens mening handler disse lærdommene i større grad om ledelse, samhandling, kultur og holdninger – enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg. 

Og dersom utformingen av denne nasjonale sikkerhetssikkerhetsstrategien ikke skal legges til statsministerens kontor, som er lite trolig at vil skje, hvor skal den legges da? I en skuff? 

Jette F. Christensen
Spaltist i Altinget Forsvar

Utformingen av nasjonal sikkerhetsstrategi foreslås å legges til statsministerens kontor. Som kommisjonen selv reflekterer rundt, har dette enten blitt forsøkt i ulike form med varierende hell eller lagt bort tidligere. Årsaken til det har vært forståelsen av at dersom noen tar overordnet ansvar, tar ingen konkret ansvar. Dersom alternativet er at ingen tar ansvar for noe, er valget åpenbart.

Hvor skal den nasjonale sikkerhetsstrategien legges?

Nå skal rapporten og tilrådningen til politisk behandling.

Når det kommer til den avgjørende forutsetningen for at noen av forslagene skal lykkes, nemlig å etablere en felles sikkerhetsforståelse og sektorovergripende dialog i møte med sammensatte trusler, må de viktigste spørsmålet politikerne stiller seg være: hva er grunnen til at dette ikke er i orden fra før, hvem skal sørge for at det blir i orden og hvordan skal det skje?

Og dersom utformingen av denne nasjonale sikkerhetsstrategien ikke skal legges til statsministerens kontor, som er lite trolig at vil skje, hvor skal den legges da?

I en skuff? 

Omtalte personer

Jette F. Christensen

Statsviter og spaltist, EU-analytiker i Altinget
Master, sammenliknende politikk (UiB)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00