EU markerer kampen for lik lønn mellom kjønnene

Denne uken markerte EU sin likelønnsdag. Tallenes tale viser at det fortsatt er langt å gå før kvinner får samme lønn for strevet som menn:

• Gjennomsnittet i EU er at kvinner tjener 13 prosent mindre enn menn
• Kvinner må jobbe 1,5 måned ekstra for å nå opp til samme nivå
• Likelønnsgapet har bare blitt 2,8 prosentpoeng mindre i løpet av 10 år

På statistikken fra 2020 som EU tar utgangspunkt i, er Luxembourg og Romania best på likelønn, mens Latvia og Estland er dårligst i klassen med over 20 prosent forskjeller i lønn mellom kjønnene. Norge havner midt på listen, på plassen under gjennomsnittet i EU, med om lag 13 prosent forskjell.

EUs medisin: gjennomsiktighet og håndheving

For å få bukt med problemet har EU lagt frem en likelønnsstrategi for perioden 2020 til 2025. En viktig brikke i strategien er likelønnsdirektivet.

Forslaget går ut på å innføre felles standarder for åpenhet omkring lønn og lønnsfastsettelse. Kommisjonen mener at åpenhet vil bidra til å få slutt på kjønnsskjevhet i lønn. Åpenhet om lønn skal gjøre det mulig for arbeidstakere både å oppdage og bevise mulig diskriminering basert på kjønn. I tillegg skal arbeidstakere som føler seg krenket kunne klage til rettsapparatet. Blant annet skal de kunne kreve erstatning med renter, og arbeidsgiver skal kunne pålegges bøter.

Direktivet omfatter offentlige og private arbeidsgivere. I forslaget skal arbeidsgivere med minst 250 arbeidstagere gjøre visse overordnede opplysninger offentlig tilgjengelig omkring lønnsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige arbeidstagere.

Forslaget utfordrer den nordiske arbeidsmarkedsmodellen

Norske posisjoner

Ettersom regelverket foreløpig er under utarbeidelse i EU, er det fortsatt lang vei frem til en eventuell vedtakelse i Norge. Foreløpig er direktivforslaget til vurdering i Kultur- og likestillingsdepartementet, og arbeids- og inkluderingsdepartementet. Direktivet anses allerede nå å være problematisk. I et notat utarbeidet av departementene fremgår det at:

• Forslaget utfordrer den nordiske arbeidsmarkedsmodellen hvor partene i arbeidslivet har en uavhengig rolle og selvstendighet når det gjelder fastsettelse av lønn- og arbeidsvilkår.
• Direktivet vil kunne få lovgivningsmessige og økonomiske konsekvenser, og pålegge unødvendige byrder for næringslivet.

Hva skjer i EU nå?

...departementet anslår at det ligger an til et endelig vedtak under Sveriges EU-formannskap i 2023

Kultur- og likestillingsdepartementet oppgir at Ministerrådet vedtok sin posisjon i saken allerede 6. desember 2021. EU-parlamentet vedtok sin posisjon i april.

Dette er to ledd i beslutningsprosessen som skal føre frem til et endelig direktiv. Neste ledd er forhandlinger mellom de tre partene; parlamentet, Ministerrådet og Kommisjonen i en såkalt Trilogue.

Denne forhandlingen startet den 27. oktober, og foregår bak lukkede dører. I EUs ministermøte den 8. desember vil det gis en status på hvor man er i prosessen, men departementet anslår at det ligger an til et endelig vedtak under Sveriges EU-formannskap i 2023. 

Hvorfor tjener kvinner mindre?

EU oppgir følgende faktorer som forklaring på lønnsgapet:

• Det er flest kvinner i lavtlønnsyrker, og jobber med høy kvinneandel synes å få dårlig lønnsuttelling.
• Kvinner har flere arbeidstimer med ulønnet arbeid i uken enn menn, på grunn av omsorgsoppgaver og liknende.
• Det såkalte «glasstaket» – under 8 prosent av toppledelsen i bedrifter er kvinner.
• Lønnsdiskriminering – kvinner tjener mindre enn menn for samme arbeid