EU-toppmøte: Ingen gasspris-avklaring, men grønt lys for nye sanksjoner mot Russland og enighet om global selskapsskatteavtale

EU strammer til sanksjonsskruen for niende gang siden den russiske invasjonen av Ukraina. Endelig låses også opp sårt tiltrengt økonomisk støtte til ukrainere, og toppmøtet setter en stopper for en lang saga om en nedre terskel for selskapsskatt.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har fått hjemmelekser etter EUs toppmøte. Hun skal levere en rapport innen utgangen av januar om hva som kan gjøres for å hjelpe trengende europeiske virksomheter som er presset av effektene av krigen i Ukraina.
EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har fått hjemmelekser etter EUs toppmøte. Hun skal levere en rapport innen utgangen av januar om hva som kan gjøres for å hjelpe trengende europeiske virksomheter som er presset av effektene av krigen i Ukraina.Foto: Yves Herman/REUTERS/NTB
Rikke Albrechtsen

De siste hindringene ble torsdag klarert for at EU skal vedta en rekke nye sanksjoner mot Russland. Samtidig trakk Polen tilbake et veto som blokkerte et løft for den ukrainske statskassen på 134 milliarder kroner, og EUs tilslutning til en global avtale om en nedre terskel på selskapsskatt for store multinasjonale selskaper på 15 prosent.

– Vår felles vilje til å støtte Ukraina politisk, økonomisk, militært og humanitært så lenge det er nødvendig, forblir uendret, sa Tysklands forbundskansler Olaf Scholz etter årets siste toppmøte i Brussel.

Vår felles vilje til å støtte Ukraina politisk, økonomisk, militært og humanitært så lenge det er nødvendig, forblir uendret

Olaf Scholz
Tysklands forbundskansler (S)

De nye sanksjonene vil sette noen hundre flere navn og selskaper på listen over personer som er utestengt fra å komme inn i unionen og stramme handelsmønstrene for en rekke andre sektorer som anses som strategisk viktige for den russiske invasjonen av Ukraina.

I tillegg har landene forsøkt å justere de eksisterende sanksjonene mot Russland slik at de ikke står i veien for eksport av mat og gjødsel. Disse områdene har alltid vært unntatt, men russiske skipslaster er fortsatt strandet i europeiske havner. Eierne av skipslastene er blant de nå flere tusen juridiske og fysiske personene som EU har svartelistet siden starten av krigen for å spille en rolle i den russiske krigsinnsatsen i Ukraina.

Justeringen blir imidlertid oppfattet som lettelser, og har møtt sterk motstand fra en rekke særlig østeuropeiske land, anført av Polen og Litauen, på grunnlag av at «ikke en eneste euro ekstra euro kan gå i lommene på oligarkene», som en diplomat uttrykker det.

Les også

Et slag mot sanksjonsregimet

Lettelsene ble heller ikke godt mottatt i Ukraina.

«Forsøk på å tillate russiske oligarker og selskaper å avvike fra allerede pålagte EU-sanksjoner er et slag mot hele sanksjonsregimet, undergraver støtten til Ukraina og vår felles innsats for å stoppe Putins krigsmaskin,» skrev Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba på Twitter.

På den annen side har FNs generalsekretær Antonio Guterres argumentert sterkt for at hver stein måtte ryddes for transport i en situasjon der hungersnød truer på det afrikanske kontinentet.

Problematisk statsstøtte i USA

EU-lederne hadde også en lang diskusjon om hva som kan gjøres for å styrke europeiske selskaper i det ekstremt vanskelige globale klimaet med krig i nabolaget, galopperende energipriser og et USA som lokker til seg innovasjon og produksjon med den grønne skattepakken på 2600 milliarder kroner, som president Joe Biden vedtok for noen måneder siden.

Derfor ble EU-lederne enige om å be EU-kommisjonen om å gi en analyse og et forslag til verktøy som trengs for å hjelpe europeisk industri på vei, og forbedre europeiske handelsforhold. Analysen skal være klar allerede i slutten av januar.

– Sikkerhets- og handelspolitikken går nå hånd i hånd, så ja – vi skal se på europeisk næringspolitikk, frihandel og statsstøtteregelverk på en annen måte enn vi har vært vant til i en årrekke, sa statsminister Mette Frederiksen (Socialdemokratiet) da hun ankom møtet noe sent, etter å ha lagt fram sin nye regjering tidligere på dagen.

Sikkerhets- og handelspolitikken går nå hånd i hånd, så ja – vi skal se på europeisk næringspolitikk, frihandel og statsstøtteregelverk på en annen måte enn vi har vært vant til i en årrekke.

Mette Frederiksen
Danmarks statsminister (S)

Stats- eller regjeringssjefene ble enige om å komme tilbake til saken på et møte 9.-10. februar, som også vil sette migrasjon på dagsorden i møte med den økende tilstrømningen til Europa.

Løpske gasspriser

EU-lederne diskuterte også et tak på gassprisene, som så langt har vist seg nesten umulig å lande på grunn av frykt fra en rekke land om hva det vil gjøre for både forsyningssikkerhet og europeiske statsobligasjoner.

Uenigheten er fortsatt stor, og derfor vil det nå være opp til de europeiske energiministrene å forsøke å få en slik nødbrems på landet når de møtes for tredje gang på kort tid, mandag.

Skepsisen til en intervensjon i markedet kommer blant annet fra Danmark, Nederland og Tyskland. Det blir ikke mindre av at operatøren av den ledende gassbørsen i Europa, den såkalte TTF-børsen i Nederland, torsdag truet i et brev til EU-landene med å trekke seg helt ut dersom det nye taket blir en realitet. Likevel ser det ut til at det blir et tak. Det eneste spørsmålet er på hvilket nivå det skal være.

– Prisen må være så høy at jeg håper den aldri vil bli relevant, sa Tysklands forbundskansler Olaf Scholz etter møtet.

«Qatargate» lurer

EU-lederne mottok også en rapport fra Europaparlamentets president Roberta Metsola om den enorme korrupsjonsskandalen som for tiden raser blant europeiske folkevalgte. En nåværende og en tidligere parlamentariker er pågrepet med over 11 millioner kroner i kontanter i en storstilt politioperasjon der både Qatar og Marokko har vært innblandet.

Roberta Metsola forklarer at hun nå lanserer en reformgruppe for å gjennomgå parlamentets prosedyrer.

Blant forslagene er å styrke varslingsordningene, stramme inn institusjonens etiske retningslinjer, stramme inn kontrollen med hvem som kommer og går i Parlamentet, og avskaffe de såkalte vennskapsgruppene med andre land. Dette er grupper der parlamentarikere møter representanter fra andre land, men med svært lite publisitet om hva som egentlig foregår.

«Visse ting som har skjedd i denne saken vil ikke kunne skje i fremtiden,» understreket taleren etter møtet, der hun også kalte saken «skadelig for Europa og for alt vi står for».

---

Artikkelen har vært publisert i det danske Altinget og er oversatt av Christina Kullmann Five.

Les også

Les også

 

 

Omtalte personer

Mette Frederiksen

Danmarks statsminister, partileder, Socialdemokratiet
master i afrikastudier (Københavns Universitet, 2009), ba.scient.adm. i samfunnsfag (Aalborg Universitet, 2007)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00