Fem ting du trenger å vite om de europeiske stormaktenes fremtidsrapport
Ny utvidelse østover med Ukraina, Moldova og en rekke land på Balkan krever en grundig reform av EUs beslutningsprosesser, budsjett og finansiering, skriver en ekspertgruppe nedsatt av regjeringene i Tyskland og Frankrike.
Thomas Lauritzen
Europa-analytikerBRUSSEL: Etter flere års stagnering har den russiske invasjonen nå fått så stor fart på EUs voksesmerter, at Unionen bør være klare for en ny stor utvidelse østover innen 2030. Det uttalte presidenten i Det europeiske rådet, Charles Michel, nylig.
Nå får hans spådom solid støtte fra en europeisk utredning, bestilt av regjeringene i de to viktigste hovedstedene, Berlin og Paris. Rapporten er startskuddet for en ny debatt om det europeiske samarbeidet i fremtiden.
- Totalt 10 land banker akkurat nå på Den europeiske unionens dør – alle med svært ulik grad av sannsynlighet for å komme inn.
- I fjor åpnet de to balkanlandene Albania og Nordmakedonia forhandlinger om opptak.
- De sluttet seg dermed til Serbia og Montenegro, som har vært i forhandlinger i ti år. Og Tyrkia, hvis 18 år gamle forhandlinger har vært fastlåst lenge.
- Bosnia-Hercegovina fikk status som kandidatland i fjor, og det samme gjorde både Ukraina og Moldova.
- Kosovo og Georgia har foreløpig kun status som «potensielle kandidater.»
«Av geopolitiske årsaker står EU-utvidelse igjen høyt på den politiske agendaen, men EU er ennå ikke klar til å ønske nye medlemmer velkommen, hverken institusjonelt eller på de ulike politikkområdene,» skriver en gruppe på 12 uavhengige tyske og franske eksperter, som presenterte sin idékatalog med forslag til reformer på et EU-ministermøte tirsdag.
EU/EØS
Klima og Energi
