Debatt

Nei til EU: Flertallet mener EU har for mye makt i Norge

Over halvparten av de spurte mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling. Hva sier det om EØS-avtalen og debatten om norsk EU-medlemskap?

I en meningsmåling bestilt av Nei til EU mener flertallet at EU har for mye makt i Norge. 23 prosent av de spurte vet ikke. Bildet er fra Nei til EUs landsmøte i november 2022. 
I en meningsmåling bestilt av Nei til EU mener flertallet at EU har for mye makt i Norge. 23 prosent av de spurte vet ikke. Bildet er fra Nei til EUs landsmøte i november 2022. Foto: Nei til EU
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Selv om Norge ikke er medlem av EU, har Norge en rekke avtaler med EU. Særlig EØS-avtalen har gjort at Norge innfører en betydelig del av EUs regelverk og praksis.​​​​​​​ Det siste tiåret har det stått stor strid om overføring av beslutningsmyndighet (avståelse av suverenitet) til EUs byråer, enten direkte som til jernbanebyrået ERA eller indirekte via EØS-tilsynet ESA når det gjelder EUs finanstilsyn og energibyrået ACER.

Glemmer ikke ACER

En ny meningsmåling utført av Sentio på oppdrag fra Nei til EU stiller spørsmålet: «Mener du at EU har for mye makt i Norge?» Svarene fordeler seg slik:

  • Ja: 50,5 %
  • Nei: 26,5 %
  • Vet ikke: 23 %

Over halvparten av de spurte mener altså at EU har for mye makt i Norge.

Målingen er en nasjonal representativ undersøkelse der 1005 personer er spurt i nettskjema (webomnibus) i perioden 20.–25. oktober. Over halvparten av de spurte mener altså at EU har for mye makt i Norge. Bare drøyt én av fire mener svarer nei på spørsmålet. Hvis vi holder vet ikke-gruppen (23 %) utenfor, blir fordelingen slik: 65,6 % mener EU har for mye makt, mens 34,4 % ikke mener dette. Innføringen av EUs tredje energimarkedspakke med ACER på tross av bred motstand og advarsler om høyere strømpriser, er trolig viktig for å forklare hvorfor flertallet som mener EU har fått for mye makt er såpass stort.

Færre som mener EU ikke har for mye makt enn for tre år siden

I en tidligere meningsmåling fra månedsskiftet mai–juni 2019 svarte også over halvparten ja på det samme spørsmålet. Stortinget vedtok tredje energimarkedspakke i mars 2018, slik at ACER allerede den gangen var en del av bakteppet. I 2019-målingen svarte 52 % ja, 36,4 % nei og 11,6 % vet ikke. Mens ja-andelen er lite endret siden 2019, har andelen som mener EU ikke har for mye makt i Norge gått ned 10 prosentpoeng (og vet ikke-andelen har økt tilsvarende).

En viss skepsis er sunt i omgangen med meningsmålinger. Målingene blir mer interessante som verktøy i politisk analyse når vi har flere av dem og med ulike, men beslektede, spørsmålsstillinger. Over tid har vi sett at et ganske stort flertall sier de støtter EØS-avtalen når spørsmålet er om man ville stemt ja eller nei i en folkeavstemning i morgen (Sentios EU/EØS-målinger for Klassekampen og Nationen). Andre målinger med spørsmål om å velge mellom EØS og en handelsavtale med EU har derimot vist at flertallet foretrekker en handelsavtale (Sentio for Nei til EU). 

Andre målinger med spørsmål om å velge mellom EØS og en handelsavtale med EU har derimot vist at flertallet foretrekker en handelsavtale

Ikke oppløftende for EU-tilhengerne

Den aktuelle målingen om EUs makt i Norge bekrefter at oppslutningen om EØS-avtalen ikke er så sikker som enkelte vil gi inntrykk av. Det er først og fremst gjennom EØS-avtalen at EU rammer inn og begrenser norsk politisk handlingsrom, for eksempel hvis regjeringen vil regulere krafteksporten for å få lavere strømpris i Norge.

I stortingsdebatten på tirsdag (22. november) om utenriksministerens EU/EØS-redegjørelse talte representanter fra Høyre og Venstre varmt for utredning og ny debatt om EU-medlemskap. Det siste året har også andre forsøkt å reise medlemskapsspørsmålet på nytt, i første rekke de største riksavisenes lederskribenter og kommentatorer. Tendensen i den nye målingen om EU-makt sammenlignet med målingen i 2019 er imidlertid at det nå er færre som ønsker mer makt til EU. EØS-avtalen omfatter blant annet ikke EUs pengeunion og euroen, jordbrukspolitikken og den felles fiskeripolitikken. Et EU-medlemskap ville bety at unionens politikk og regelverk skal innføres i Norge også på disse og flere andre områder.

Tendensen i den nye målingen om EU-makt sammenlignet med målingen i 2019 er imidlertid at det nå er færre som ønsker mer makt til EU

 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00