Morten Harper: Oppslutningen om EØS er ikke robust

EØS-avtalen har blitt kalt alt fra «konstitusjonell katastrofe» (Eivind Smith, Dagbladet 09.06.97) til «livline til Europa» (Ine Eriksen Søreide, NRK 04.10.12) og husmannskontrakt. Det siste kan du sitere meg på. 30 år etter at stortingsflertallet godkjente avtalen i oktober 1992 ser vi at den har blitt både omfattende og inngripende for det norske samfunnet. EØS-avtalen er langt unna å være jevnbyrdig, det er Norge som ensidig tilpasser seg EUs regelverk og praksis. Dette svekker det norske folkestyret, og skaper uforutsigbarhet for næringslivet. Strømpriskrisen som en følge av integreringen i EUs energimarked er ett aktuelt eksempel.

Flertall for handelsavtale 

Europabevegelsens generalsekretær Fredrik Mellem hevder debatten om EØS-avtalen er «steindød» (Altinget.no 08.10.22). Han viser til Sentios halvårlige EU/EØS-målinger, der et betydelig flertall oppgir at de ville stemt ja til EØS i en folkeavstemning. Andre målinger viser derimot at oppslutningen om EØS slår sprekker. Det siste året har to ulike målinger vist at flertallet foretrekker en handelsavtale i stedet for EØS.

Målingene er utført av Sentio på oppdrag fra Nei til EU. Den foreløpig siste fra mai stilte spørsmålet: «Er du for eller mot en handelsavtale med EU som erstatter EØS-avtalen?». Svarene fordeler seg på denne måten: For handelsavtale 34,2 %, mot handelsavtale 27,1 % og vet ikke 38,8 %. Målingen er en nasjonal representativ undersøkelse der 1004 personer er spurt i nettskjema (webomnibus).

De som er for å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale har et markant overtak i målingen, selv om vet ikke-gruppen også er stor. Det er 7 prosentpoeng flere som er for en handelsavtale enn EØS. Bare litt over 1 av 4 de spurte hegner om EØS-avtalen. I alle aldersgrupper unntatt de over 75 år er det et flertall for handelsavtale. Blant de yngste (18–24 år) er det 37,9 % som er for handelsavtale og bare 19,4 % som heller vil ha EØS.

Handel etter brexit

Det regjeringsoppnevnte EØS-utvalgets har som del av sitt mandat å vurdere nærstående lands erfaringer med andre avtaleforhold til EU. Vi antar at Storbritannia vil stå sentralt her, selv om det er relativt kort tid siden britene forlot EU og koronapandemien har gjort det spesielt vanskelig å vurdere de økonomiske virkningene av brexit.

Mens britene måtte forhandle fram et helt nytt avtaleverk når de forlot EU, har Norge allerede avtaler med EU som trer i kraft dersom EØS-avtalen sies opp.

Morten Harper
Utredningsleder, Nei til EU

Noen holdepunkter har vi likevel. En gjennomgang av britisk økonomi utarbeidet av De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte (Etter brexit, De Facto-notat 1:2022) viser at handelen med varer til EU gikk ned fra 2019 til 2020, men tok seg en del opp igjen i 2021. Det er særlig importen som er redusert, mens eksporten fra Storbritannia til EU er mer stabil. Også for tjenester er britenes import fra EU er mer redusert enn eksporten til EU. Resultatet er at Storbritannia har styrket handelsbalansen overfor EU.