Forsvarskommisjonen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med milliardbeløp

Et nytt økonomisk ambisjonsnivå

Løft 1: Kritiske tiltak

– Forsvaret må innrettes for et høyere operasjonstempo med reell risiko for å komme i kamp. Identifiserte gap og sårbarheter må reduseres med strakstiltak og økt beskyttelse av en rekke områder. Kostnaden ved et slikt løft over en ti-årsperiode ligger anslagsvis i underkant av 140 milliarder kroner.

Kostnadsberegninger av kritiske tiltak innebærer styrking av:

• Etterslep og vedlikehold – 2 milliarder kroner i investeringer og om lag 800 millioner kroner i drift per år.
• Alliert mottak – anslått til 16 milliarder kroner i investeringer, med under 50 millioner per år i driftskostnader.
• Forsyningsberedskap og ammunisjon – om lag 30 milliarder kroner i investeringer og 700 millioner kroner i årlig drift.
• Luftvern – anslått kostnad er 5 milliarder kroner utover allerede finansiert oppgradering.
• Spredningskonsept (beskyttelse av fly og kritisk støttestruktur) – Konseptet må tilføres tilstrekkelige ressurser, logistikk, våpenlagring og ikke minst øving og
  trening. Her er nordiske løsninger særlig relevante, heter det i kommisjonens anbefaling.
• Sikker kommunikasjon – minst 5 milliarder kroner og ca. 200 millioner kroner i årlig drift.
• IKT-systemer – anslås 30 milliarder kroner utover gjeldende investeringsplaner.
• Utdanningskapasitet – anslått til 2 milliarder kroner, med årlige driftsutgifter på 400 millioner kroner.

Løft 2: En maritim satsing

– Det er behov for en nasjonal maritim satsing. En slik satsing bør omfatte relevante kapasiteter fra hele Forsvaret og alle domener. Den totale kostnaden ved et slikt løft over en tiårsperiode anslås til et sted mellom 300–350 milliarder kroner, inklusive drift og investeringer, lyder rapportens anbefaling.

Kostnadsberegninger av en maritim satsing innebærer styrking av:

• Fregatter – inkludert våpen og ammunisjon ventes et slikt innkjøp å koste om lag 100 milliarder kroner, med driftskostnader på rundt 2 milliarder kroner årlig.
• Ubåtkapasitet – anslås til cirka 25 milliarder kroner, med ekstra driftskostnader på rundt 600 millioner kroner årlig.
• Standardfartøy – anslås å koste om lag 51 milliarder kroner, med driftskostnader på omkring 2,5 milliarder kroner årlig.
• Mineryddefartøy – anslås til om lag 20 milliarder kroner i investeringskostnader og omtrent 900 millioner kroner i årlige driftskostnader.
• Maritime overvåkingsdroner – anslås til omlag 11 milliarder kroner, med driftskostnader på om lag 900 millioner per år.
• Luftvern over maritim hovedbase – om lag 20 milliarder kroner med driftskostnader på knapt 1 milliard kroner.
• Satellittkapasitet – anslås en satsing i det ytre rom med omlag 10 nye satellitter og tilhørende støttestruktur å koste omlag 9 milliarder kroner i investeringer og i underkant av 1 milliard kroner til årlig drift.
• Vertslandsstøtte – anslås det at om lag 1,5 milliard per år vil dekke trening av vertslandsstøtteavdelinger og delvis kostnadsdekning til allierte.
• Mottak av allierte ubåter – anslagsvis medføre leiekostnader på om lag 50 millioner kroner per år og en utvidelseskostnad på om lag 200 millioner.
  • Alternativ: Haakonsvern bygges ut – Det anslås at kostnaden ved dette vil være om lag 3,5 milliarder i investeringer og 100 millioner i drift.
• Maritim logistikk – et slikt løft over en ti-års periode ligger anslagsvis mellom 450–500 milliarder kroner inklusive drift og investeringer.

Løft 3: Et helhetlig løft for forsvarsevnen

– Tydeligere enn i de to foregående sporene omfatter dette en bredere styrking av sikkerhet og beredskap i flere sektorer som understøtter et større forsvar og en sterkere nasjonal egenevne.

Den totale kostnaden ved et slikt løft over en ti-års periode ligger anslagsvis mellom 450–500 milliarder kroner inklusive drift og investeringer, skriver kommisjonen om sin anbefaling om et tredje løft.

Kostnadsberegninger av et helhetlig løft innebærer styrking av:

• Personell – anslås til om lag 5 milliarder i investeringer og 800 millioner i drift.
• Større hær – anslås til om lag 20 milliarder i investeringer og i underkant av 3 milliarder i drift per år.
• Lagdelt luftvern – om lag 60 milliarder kroner utover det som skisseres i løft 1 og 2, med driftskostnader på ca. 4 milliarder.
• Langtrekkende presisjonsvåpen – om lag 13 milliarder kroner i investeringer og cirka 2 milliarder i årlig drift.
• Ytterligere modernisert heimevern – vil anslagsvis koste drøyt 1 milliard kroner, med driftskostnader på under 50 millioner kroner per år.
• Våpen og ammunisjon – «En investering på ytterligere 70 milliarder kroner vil kunne bidra til at Norge vil bli i langt bedre i stand å støtte oss selv og våre allierte.»
• Nasjonal produksjonskapasitet – om lag 15 milliarder kroner å styrke norsk ammunisjonsproduksjon.
• Ubemannede systemer – anslår en kostnad på minst 5 milliarder for å gjøre et betydelig løft innen ubemannede systemer på tvers av hele forsvarssektoren.
• Simulatordrevet trening og øving – vil kreve mellom 5 og 10 milliarder, mens driftskostnadene vil være selvfinansiert gjennom reduksjon av tradisjonell trening og øving.
• Teknologisatsing – anslås å koste om lag 8 milliarder i investeringer og 1 milliard kroner i drift per år.
• Forskning og utvikling – vil trolig koste om lag 1 milliard i investeringer og 2 milliarder i drift per år.
• Digital transformasjon – anslås å koste 2 milliarder i investeringer og 600 millioner i årlig drift.

Nye krav til styring, ledelse og ressursbruk

– Forsvarskommisjonen er spesielt opptatt av at en betydelig tilførsel av midler til forsvarssektoren må følges av skjerpede krav til styring og ledelse, heter det i rapportens anbefaling.

Kommisjonen kommer med anbefalinger særlig innen tre områder:

Nasjonal styring og ledelse i en ny sikkerhetspolitisk tid

– Kommisjonen anbefaler at det utarbeides en nasjonal sikkerhetsstrategi som fastsetter hva som er Norges strategiske sikkerhetsinteresser, og hvordan disse skal forsvares og fremmes over tid.

Ansvaret for å utarbeide en slik strategi og et såkalt «kriseråd» burde, i følge kommisjonen, falle på Statsministerens kontor (SMK) og det anbefales derfor at stabskraften økes. Kriserådets bør være sammensatt av «representanter fra alle sentrale beredskapsaktører, næringslivet og det
regionale nivået.»

Forbedret styring og ledelse av forsvarssektoren

–  Tydelig politisk lederskap og klar ansvarsfordeling er vesentlig i tiden vi går inn i. En forutsetning for det løftet forsvarskommisjonen tilrår må
være bedre organisering og ledelse av forsvarssektoren, og skjerpet styring og kontroll.

– Det må ikke oppstå et uklart skille mellom den som styrer og den som styres, understreker kommisjonen.

Det anbefales derfor at Forsvarssjefens rolle tydeliggjøres og at personens «dobbeltrolle som fagmilitær rådgiver i departementet og etatssjef må
gjennomgås og avklares».

Det understrekes også i rapporten at et økonomisk løft ikke vil ha ønsket effekt «uten at det samtidig blir stilt tøffe og kontinuerlige krav til effektiv og ansvarlig ressursbruk». Dette poengterer kommisjonen at tidligere midler ikke har hatt.

En siste anbefalingen innen dette området er å gjennomføre «en bredt anlagt effektivitetsanalyse av forsvarssektoren, som også innbefatter mulig overflødige organisasjonsledd og -nivåer.»

En oppdatering av sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, forsvarskonsept og Forsvarets oppgaver

Kommisjonen anbefaler endringer i sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, forsvarskonseptet og Forsvarets oppgaver.

I følge kommisjonen må det tydeligere fremheves at Forsvaret er den fremste bestanddelen av forsvarsevnen, men at Forsvaret også baserer sin styrke på gjensidig støtte fra samfunnet gjennom totalforsvaret og fra allierte.

– Formuleringen av oppgavene tydeliggjøres og forenkles for å konkretisere og avgrense Forsvarets rolle i forsvaret av Norge når utfordringsbildet blir bredere og
mer sammensatt, skriver kommisjonen i sin anbefaling om oppdatering av Forsvarets rolle og oppgaver.

En tilleggsanbefaling er at regjeringen foretar en utredning «av hovedprinsippene for norsk avskrekkings- og beroligelsespolitikk i en ny tid.»

Dette med tanke på Russlands endrede adferd, økt alliert aktivitet, svensk og finsk NATO medlemskap og den teknologiske utviklingen.