Disse investeringene skal sikre en konkurransedyktig forsvarsindustri

Forsvarsdepartementet har nå offentliggjort hva som er de planlagte fremtidige anskaffelsene til forsvarssektoren i perioden 2023 til 2030. Det legges stor vekt på ansvarlighet, integritet, arbeid mot korrupsjon, og stilles krav om sosial, etisk og grønn handel, ifølge departementet.

Etter planen vil Norge motta de seks siste F-35 flyene neste år. Nå ber  Forsvarsdepartementet den norske forsvarsindustrien å klargjøre for relevante systemoppgraderinger, samt byggingen av relevant infrastruktur for kampflyene.
Etter planen vil Norge motta de seks siste F-35 flyene neste år. Nå ber  Forsvarsdepartementet den norske forsvarsindustrien å klargjøre for relevante systemoppgraderinger, samt byggingen av relevant infrastruktur for kampflyene.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Nora Didriksen

«Framtidige anskaffelser til forsvarssektoren 2023-2030» ble publisert mandag, og den forsvarsindustrielle strategiens mål er å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.

Departementet understreker følgende:

«Så lenge et prosjekt befinner seg i porteføljen av planlagte prosjekter, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til om prosjektet vil bli gjennomført.».

Må godkjennes

Forsvarsdepartementet skriver at formålet med forsvarssektorens investeringsplan er å styrke norsk forsvarsindustris konkurransedyktighet på det internasjonale markedet.

Dokumentet skal også gi industrien tidlig innsikt i fremtidige investeringer, samt bidra til å at den norske forsvarsindustrien vil kunne videreutvikle sine kapasiteter til å imøtekomme forsvarssektorens investeringsbehov. 

Det 34-siders lange dokumentet legger detaljert frem alle prosjekter som avventer godkjenning. Alle prosjekter med en kostnadsramme på over 500 millioner kroner må bli godkjent av Stortinget. For prosjekter som omhandler eiendom, bygg og anlegg (EBA) er grensen satt til 200 millioner kroner, og for digitaliseringsprosjekter er grensen 300 millioner kroner. Prosjekter med en kostnad mindre enn dette godkjennes av Forsvarsdepartementet.

Mot korrupsjon

Den forsvarsindustrielle strategien vil legge vekt på ansvarlighet, integritet og arbeidet mot korrupsjon i møte med norske forsvarsinvesteringer. Det vil også bli stilt strenge krav til leverandører innenfor sosial, etisk og grønn handel.

Departementet vektlegger åtte teknologiske kompetanseområder som vil bli prioritert i samarbeidet mellom forsvarssektoren og -industrien:

  1. Kommando-, kontroll-, informasjons-, kommunikasjons- og
    kampledelsessystemer
  2. Systemintegrasjon
  3. Autonome systemer og kunstig intelligens
  4. Missilteknologi
  5. Undervannsteknologi
  6. Ammunisjon, rakettmotorer og militært sprengstoff
  7. Materialteknologi spesielt utviklet og/eller bearbeidet for militære formål
  8. Levetidsstøtte for militære systemer

Strategien vektlegger også behovet for samarbeid mellom forsvarssektoren og sivile aktører for å imøtekomme de teknologiske utviklingene på det internasjonale markedet. Departementet mener et slik samarbeid vil være drivkraften for moderniseringen av Forsvaret. 

Strategien peker på en videreutvikling av internasjonalt materiell- og industrisamarbeid. I dokumentet trekkes det frem at et videre norsk engasjement i Det europeiske forsvarsfondet (EDF) vil styrke nasjonal og europeisk forsvarsindustris evne til å levere teknologi, systemer og kompetanse. 

Les også

Denne saken inneholder flere interaktive grafer. Hvis ikke grafikken vises med en gang, eller blir avkortet, må du laste siden inn på nytt.

I den nevnte perioden vil departementet prioritere ubåter, maritime overvåkingsfly, luftvern, luftovervåkningssensorer, Finnmark landforsvar (FLF), langtrekkende presisjonsild og F-35 kampfly. 

Departementet mener investeringsplanen vil bidra til Norges evne for å etablere nasjonal alliert situasjonsforståelse i nord.

Departementet skriver at den viktigste satsingen i Hæren er å etablere Finnmark landforsvar med egne kapasiteter, styrke brigadesystemet med ytterligere mekanisering, samt etablere et tilfredsstillende kampluftvern. 

2025 starter anskaffelsen av et nytt artillerisystem, med moderne stridsvognkapasitet og tilhørende infrastruktur. Det er også planlagt å anskaffe langtrekkende presisjonsild for Hæren i slutten av perioden.

Styrkingen av Hærens avdelinger i Finnmark vil bli støttet med anskaffelse av bærbart luftvern og ingeniørressurser. Det er også planlagt å oppgradere kommando- og kontrollsystemer løpende gjennom hele perioden.

Etter planen vil Norge motta de seks siste F-35 flyene i 2024, og dermed fullføre leveransen av de 52 planlagte flyene. Det er også planlagt kostnader rundt nødvendige oppgraderinger av flyenes systemer i midten av nevnte periode, som vil fortsette utover 2030. Frem mot 2030 vil det også prioriteres å bygge og oppgradere infrastruktur for kampflyene på Ørland og Evenes.

Det er planlagt å anskaffe ny helikopterkapasitet tilpasset spesialstyrkene og transportoppdrag for Hæren. Prosjektet har en tidsramme mellom 2024 og 2029, og et konstandsanslag på mellom 4,5 og syv milliarder kroner. 

Departementet vil også prioritere å styrke og oppgradere luftvernsystemet. Det er planlagt en styrking av Forsvarets bakkebaserte luftvern, til et prisanslag på mellom seks og åtte milliarder kroner. I tillegg er det planlagt anskaffelse av nye luftvernmissiler for mellom to og fire milliarder, og anskaffelsen av taktiske UAVer (Unmanned Aerial Vehicle).

Den største posten omhandler langtrekkende missiler. Det er planlagt å anskaffe et viss antall langtrekkende luftvernsmissiler for integrasjon og samvirke med NASAMS. Prosjektet er planlagt mellom 2025 og 2030, og har en konstadsanslag på mellom 19 og 23 milliarder kroner. 

Den største prioriteringen i perioden vil være anskaffelsen av nye ubåter, samt tilhørende kai- og vedlikeholdsfasiliteter. Den første av disse ubåtene skal etter planen bli levert i løpet av 2029, og den siste i midten av 2030-tallet.

Det er planlagt for overleveringen av tre nye fartøyer i Jan Mayen-klassen. Disse helikopterbærende fartøyene vil erstatte dagens Nordkapp-klasse.

Det er planlagt en oppdatering på Sjøforsvarets fregatter i Fritjof Nansen-klassen, for å forlenge fartøyenes levetid. Dette har en kostnadsanslag på mellom åtte og 12 milliarder kroner, som budsjetteres mellom 2025 og 2030.

Investeringsprosjektet MIME avsluttes i 2030. Tre av fem leveransebølgene forekommer i denne perioden. MIME er samlingen av flere investeringsprosjekter innen "kampnær IKT", IKT-løsninger som skal understøtte mobile operative aktiviteter i Forsvaret. Programmet skal modernisere informasjons- og kommunikasjonssystemene for taktisk ledelse i Forsvaret. De tre siste leveringsbølgene har en samlet kostnadsramme på mellom 4,4 og 7,5 milliarder kroner.

Forsvarsektorens satsing på romvirksomhet styrkes. Dette er i stor grad basert på sivil-militær samarbeid. Her viser departementet til at både nasjonale, internasjonale, statlige og kommersielle aktører være involvert, og understreker at det er en viktig forutsetning for finansiering og drift av rombaserte kapasiteter. 

Departementet poengterer at prosjekter som bidrar til å styrke Norges evne til å etablere situasjonsforståelse, og videre utøve kommando og kontroll i nordområdene vil bli prioritert.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00