Har Tyskland løsningen på klima- og energikrisen?

Paal Frisvold har tidligere gjort Altingets lesere oppmerksomme på at det ligger 50 EU-rettsakter på vent bare innen området energi og klima på diverse norske regjeringspulter.

Direktiv-tsunami

I norsk offentlighet beskrives gjerne volumet av juridiske EU-initiativ for klima og energi som «en tsunami av direktiver» - altså en trussel. Slik er det ikke i Tyskland. Der blir EU-direktivene vanligvis innført hurtig i tysk lov, fordi alternativet er at Tyskland ikke når klima- og energimålene.

Dette var den tyske regjeringens begrunnelse for å innføre prinsipper og målsetninger i Energy Efficiency Directive allerede før selve direktivet ble implementert i landets lover, i følge en fagartikkel i mai skrevet av dr. Antonia vom Dahl, advokat i selskapet CMS. Alle departementer, delstater og offentlige institusjoner, etater og selskaper må redusere sin energibruk med 2% årlig, hvis ikke blir det bøter.

Tyskland trykker på krise-knappen 

Det råder en kriseforståelse i den tyske regjeringen. Januar 2022 la de frem en rapport som viser at Tyskland klarer 50% utslippsreduksjon i 2030 – og ikke 65% som de har lovfestet.

I følge DNVs rapport fra november 2022 vil Norge kun klare 25%, som er under halvparten av hva vi er forpliktet til. Den store forskjellen er allikevel reaksjonsmønstrene i de to landene.

For i Tyskland har de ikke klima-resignert. Holdningen der er at de skal klare det. Sommeren 2021 lanserte Tyskland «Immediate Climate Action Plan» hvor det ble budsjettert med 8 milliarder EURO for å løse klima- og energiutfordringer i 2022.

36% av alle utslipp i Europa kommer fra bygninger. Tyskland har den mest offensive støtteordningen for energieffektivisering av bygninger som vi har funnet: Bygningseiere, private og kommersielle, kan få mellom 15% og 50% av investeringen dekket i den såkalte BEG-ordningen. Støtten gis i første omgang som lån med 0,64% rente som delvis ettergis basert på dokumenterte utgifter og resultater. Årets BEG-budsjett er på hele 12,5 milliarder EURO – 140 milliarder kroner. Det tilsvarer to norske forsvarsbudsjett – i året – på én ordning!

Det mest enerverende, eller motiverende alt etter hvilke perspektiver man har, er at EU-landene overgår hverandre i oppdateringer og nye satsinger.

Dønn ærlige 

Denne ordningen var så populær at den gikk tom i januar 2022 etter å ha utbetalt støtte til 24 000 søkere. Kun tre måneder etter var ordningen i gang igjen med ny finansiering!

Nå i sommer kom den tyske regjeringen med utkast til ny klimaplan hvor de varsler drastiske innskjerpinger i politikk, regler, sanksjoner og finansiering. De er dønn ærlige og skriver: Selv med denne planen når vi ikke utslippsmålene. De skriver at hvis status ikke er forbedret om to år, kommer det en ny og mer kraftfull plan for alle sektorer i den tyske økonomien.

Enorme støtteutbetalinger 

Det er ikke småtterier den tyske regjeringen hoster opp denne sommeren. De vil blant annet at det installeres 500 000 nye varmepumper årlig! Vi som følger bygningssektoren tett er veldig spent på hva de mener med at støtteordninger til energieffektivisering av bygg skal gjennomgås og forbedres. Den eksisterende BEG-ordningen er allerede eksepsjonelt offensiv.

Man kan velge å bli svett eller glad når man leser hundrevis av sider med EU-direktiver, miljøprogrammer, støtteordninger og nasjonale planer for energireduksjon og klimakutt. Det mest enerverende, eller motiverende alt etter hvilke perspektiver man har, er at EU-landene overgår hverandre i oppdateringer og nye satsinger.

I følge EU-kommisjonens gjennomgang av den første runden med klimainvesteringer fra Recovery & Recilience Facility (RRF) ble det allokert 65,3 milliarder EURO (730 milliarder norske kroner) på energieffektivisering i bygningsmassen i de 27 EU-landene. Dette er på langt nær nok til å nå klima- og energimålene, og det vet kommisjonen. De varsler innskjerpelser i lovkrav og økte subsidier til energieffektivisering.

Se til Tyskland! 

Det er noe med alvoret og systematikken som er slående når vi ser på utviklingen i EU generelt og Tyskland spesielt.

Kan vi få klima- og energioptimismen tilbake i Norge ved å lære av de beste? Tyskland bør være det første stedet norske politikere drar for å få inspirasjon.