Debatt

Jurister: Skogbruk uten rettslig kontroll

Vi kan ikke lenger la enkelte næringsaktører, med deres lobbyister og advokater, legge premissene for hvordan jussen skal forstås, samtidig som domstolene er motvillige til å ta ansvar, skriver Fauchald, Holth og Winge i dette debattinnlegget.

Som et ledd i skogdriften bygges veier inn i skogene. Inntil nylig var det få som var klar over hvor omfattende utbygging det var tale om, men dette utgjør betydelige inngrep i norsk natur, skriver tre jurister i dette debattinnlegget.
Som et ledd i skogdriften bygges veier inn i skogene. Inntil nylig var det få som var klar over hvor omfattende utbygging det var tale om, men dette utgjør betydelige inngrep i norsk natur, skriver tre jurister i dette debattinnlegget.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Nikolai Winge
Fredrik Holth
Ole Kristian Fauchald
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

NRK har den siste tiden rettet fokus mot skogbruksnæringen. Gjennom en serie av artikler har journalistene avdekket at næringen i liten grad er underlagt rettslig styring og offentlig kontroll. Dagens regulering av skogbruksforvaltningen reiser en rekke spørsmål. Et av disse er mangel på kontroll med bygging og oppgradering av landbruksveier.

Vi er alle kjent med at flatehogst kan ha store negative konsekvenser for naturmangfoldet. I artikkelen «Veiene som forsvinner i tåka» publisert av NRK 30. april 2023, pekes det på et tiltak som kan ha vel så store miljøvirkninger; landbruksveier.

Som et ledd i skogdriften bygges veier inn i skogene. Inntil nylig var det få som var klar over hvor omfattende utbygging det var tale om. Miljøorganisasjonene har imidlertid uttrykt sin bekymring, og nå har også mediene våknet. Det samlede landbruksveinettet utgjør i dag omtrent 49.600 kilometer. Dette utgjør betydelige inngrep i norsk natur.

Ved fremtidige oppgraderinger og bygging av nye landbruksveier vil arealbeslagene, og dermed også inngrepene i naturen, øke betraktelig.

Vanskelig å prøve lovligheten

En helt fersk avgjørelse i Høyesterett illustrerer hvor vanskelig det er å få prøvd lovligheten av slike saker. Naturvernforbundet mente at landbruksveier som innebærer vesentlige miljøvirkninger, måtte gjennom en reguleringsplanprosess før de blir bygget, og ba om at en planlagt landbruksvei i Nordre Follo kommune ikke ble igangsatt, før dette spørsmålet var avklart.

Nordre Follo kommune kom til at byggingen av veien kunne begynne til tross for at tillatelsen var under klagebehandling av Statsforvalteren. I desember 2022 fikk Naturvernforbundet medhold av tingretten i at prosjektet skulle stanses. Men deretter ombestemte tingretten seg, og i januar 2023 tapte Naturvernforbundet saken og ble idømt 267.875 kroner i saksomkostninger (etter at retten reduserte advokatens krav med 140.000 kroner).

Naturvernforbundet anket forgjeves til Lagmannsretten, og deretter til Høyesterett, som nektet å ta saken til behandling. Det mislykkede forsøket på å avklare gjeldende rett, skal ha kostet Naturvernforbundet 700.000.

Er ikke unntatt plankravet

Advokatfirmaet som representerte skogbruksnæringen og grunneier i den konkrete saken, skriver i sin pressemelding under overskriften; prinsipiell seier for norsk skogbruk i Høyesterett:

Spørsmålet er imidlertid om dette stemmer. Både tingretten og lagmannsretten slo uttrykkelig fast at landbruksveier ikke er unntatt fra plankravet

Fauchald, Holth og Winge
Jurister

Norske skogeiere kan etter dette bygge og ombygge skogsbilveg uten å bli møtt med krav om reguleringsplan.

Spørsmålet er imidlertid om dette stemmer. Både tingretten og lagmannsretten slo uttrykkelig fast at landbruksveier ikke er unntatt fra plankravet.

Fra tingsretten kjennelse kan vi lese:

Grunnet ovennevnte er rettens syn at reguleringsplanplikten i pbl. § 12-1 (3) også gjelder for landbruksveier. Retten bemerker i denne forbindelse at selv om forvaltningspraksis til dels synes å legge til grunn at det ikke er noen reguleringsplikt for landbruksveier, kan ikke denne tillegges vesentlig vekt ettersom forvaltningspraksisen synes å være lite forenlig med rettskildebilde for øvrig […]

En tilsvarende formulering er gitt av flertallet i lagmannsretten:

Flertallet legger til grunn at det ikke er vedtatt et generelt unntak fra reguleringsplankravet i § 12-1 tredje ledd for større bygge- og anleggsarbeider innen landbruksvirksomhet.

Kan umulig være korrekt juss

Hvordan disse uttalelsene kan tas til inntekt for at norske skogeiere etter dette kan bygge og ombygge skogsbilveier uten å kunne bli møtt med krav om reguleringsplan, er vanskelig å forstå.

Dette kan umulig være korrekt juss, ei heller korrekt forståelse av lagmannsrettens avgjørelse. Like fullt skapes det nå usikkerhet med hensyn til hva som er korrekt forståelse av loven. Det både tingretten og lagmannsretten slo fast, var at et vedtak etter landbrukslovgivningen ikke uten videre blir ugyldige som følge av at kommunen ikke overholder sine plikter etter plan- og bygningsloven.

Saken fra Nordre Follo kommune løfter frem flere problematiske forhold knyttet til regelverket. For å få noe godkjent som landbruksvei, må veien ha mer enn 50 prosent landbruksformål, basert på opplysninger fra søker.

Mange landbruksveier oppfyller også helt andre formål enn landbruksvirksomhet. Regelverket innebærer at det ikke er behov for konsekvensutredning dersom landbruksveien er kortere enn 5 kilometer. Dette er uavhengig av hvor stor veien er i bredden, om den blir lagt gjennom områder med sårbar natur eller truede arter, hvor mye den vil bli brukt, og hvilke formål den skal brukes til.

Dersom det skal utarbeides reguleringsplan, ville dette også medført krav om konsekvensutredning.

Les også

Viser en stor svakhet ved den norske rettsstat

I denne saken dreier det seg om en vei på 5,3 kilometer, hvorav 4,45 km er ombygging av en traktorvei og 0,85 km er nybygging. Her kan vi raskt få mistanke om at det foreligger en omgåelse av reglene om konsekvensutredninger. Dersom det først lages en enkel traktorvei på i underkant av 5 kilometer, og det deretter søkes om oppgradering av denne til en mer enn 5 kilometer lang landbruksvei, skulle kommunen vurdert krav om konsekvensutredning.

Skogbruket, som alle andre, må ta selvstendig ansvar for at pliktene etter lovgivningen overholdes

Fauchald, Holth og Winge
Jurister

Det er kommunene som skal sørge for at planplikten og plikten til konsekvensutredning overholdes. Kommunenes manglende overholdelse av disse pliktene kan ikke tas til inntekt for at det er fritt frem for bygging av landbruksveier.

Snarere må skogbruket, som alle andre, ta selvstendig ansvar for at pliktene etter lovgivningen overholdes.

Det er likevel et faktum, slik det også legges til grunn av Eidsivating lagmannsrett, at brudd på planplikten og plikten til konsekvensutredning ikke får konsekvenser. At brudd på regelverk ikke får konsekvenser, og at frivillige organisasjoner som forsøker å rette på dette lider store økonomiske tap, er etter vårt syn en stor svakhet ved den norske rettsstat.

Vi kan ikke la enkelte næringsaktører legge premissene

Norge har nylig sluttet seg til Naturavtalen. Dersom myndighetene skal være i nærheten av å oppfylle avtalens mål om å stanse tap av naturmangfold, må lovgiver og regjeringen rydde opp i uklarhetene i plan- og bygningsloven, og sørge for at konsekvensutredningsregelverket oppfyller de minimumskravene som følger av EØS-avtalen.

Vi kan ikke lenger la enkelte næringsaktører, med deres lobbyister og advokater, legge premissene for hvordan jussen skal forstås, samtidig som domstolene er motvillige til å ta ansvar. Regjeringen og departementene må være tydelige på hva som er korrekt juss.

På nettsidene til Norges skogeierforbund kan vi nå lese at næringen frykter at miljøorganisasjonene etter dette klager sin nød til Stortinget, og de håper «lovgiver ikke begir seg inn på ren symbolpolitikk».

Vårt svar, som jurister, er at håndhevelse av Stortingets lovgivning og de forpliktelser Norge har påtatt seg under EØS-avtalen, samt Norges bidrag til å oppfylle Naturavtalen, er noe langt mer enn symbolpolitikk.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00