Debatt

Kittelsen: Lønnsomhet som et ubetinget gode gjør en økologisk stabil framtid umulig

Vi befinner oss i et umulig trilemma: alle vil ha billig strøm, alle vil ha fornybar energi, alle vil ivareta naturen vi avhenger av. Løsningen er velkjent. Invester tilstrekkelig i grønne prosjekter som sikrer kraftoverskudd med sterke miljøreguleringer. Vi slår oss på brystet og sier oss fornøyd.

Foto: Liam Maloney/norden.org
Jonas Kittelsen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Så enkelt er det dessverre ikke. Fortellingen om et skandinavisk grønt industrieventyr med kraftoverskudd som overholder strenge miljøreguleringer er lett å like, men den kamuflerer dypere og viktige debatter som Skandinavia må ta kollektivt.

Nordisk debattstafett

Fremtidens energisystemer i Skandinavia: Venner eller fiender?

Midt i energikriser og det grønne skiftet står Danmark, Norge og Sverige alle overfor store utfordringer på energi- og forsyningsområdet.
Kan et styrket samarbeid i regionen være veien videre, eller er landene best tjent med å se til seg selv? Altinget inviterer til temadebatt om dette på tvers av hele Skandinavia.

Les mer om debatten og bidragsyterne her.

Om debattstafetter:
I Altingets debattstafetter deltar en rekke aktører som skriver debattinnlegg om aktuelle temaer.

Innholdet i debattinnleggene står for skribentenes regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Debattinnlegg kan sendes til debattredaktør i danske Altinget, Caroline Boas.

Spesielt overses to avgjørende dimensjoner: vårt akutte behov for energisparing og fossilnæringen som bremsekloss for grønn omstilling.

Energi er ikke et ubetinget gode

Vi kan ikke snakke om energi som et ubetinget gode. All kraftproduksjon medfører naturinngrep som svir. Norges Energikommisjon setter likevel som premiss at Norge må øke kraftproduksjon fra 150 TWh til 210 TWh, en årlig økning på 3 prosent fram mot 2030.

Økningen knyttes blant annet til elektrifiseringen av norsk sokkel, som inkluderer gasskraftverket på Melkeøya i Nord-Norge. Prosjektet vil koste 13 milliarder kroner, beslaglegge Nord-Norges kraftoverskudd og skape høyere strømpriser, hindre grønn næringsvirksomhet sin evne til å utvikle seg, og forverre Norges pågående menneskerettighetsbrudd mot samiske reindriftsområder. Regjeringen ønsker likevel prosjektet velkomment for å sole seg i glansen av reduserte klimagassutslipp fra oljeproduksjon, mens verden i realiteten bare blir mer fossil-avhengige.

Midt i en klima- og naturkrise må vi satse på reelle fornybare prosjekter og forstå energi som en begrenset ressurs vi må bruke med ytterste omhu. Formålet kan ikke være talltriksing og grønnvasking

Jonas Kittelsen
Klimaaktivist i Extinction Rebellion

Her er vi ved kjernen av problemet. Vi må spørre hva vi trenger energi til og hvorfor. Midt i en klima- og naturkrise må vi satse på reelle fornybare prosjekter og forstå energi som en begrenset ressurs vi må bruke med ytterste omhu. Formålet kan ikke være talltriksing og grønnvasking.

Vårt samfunnsmål kan ikke blindt være et grønt industrieventyr som i praksis bygger på svært kraftintensive næringer, men heller skape systemendringer som verdsetter energisparing, nye former for sysselsetting og næringsaktivitet som prioriterer naturskånsomme alternativer, selv når det ikke er det mest lønnsomme alternativet. Som region må vi i vårt skandinaviske samarbeid kreve av hverandre investeringer som akselererer den grønne omstillingen og huske at energisikkerhet har liten verdi hvis ikke klima- og naturkrisen løses i tandem.

Oljenæringen som bremsekloss

Her må vi også se oljenæringen i kortene og ta et skikkelig oppgjør. Equinor – i likhet med de fleste andre oljeselskap – investerer over 80 prosent av alle nye investeringer i fossilt på tross av at IEA, IPCC og IPBES tydelig konkluderer at vi må stoppe alle nye fossile investeringer.

I praksis legger fossilnæringa beslag på den kompetansen, kraften og kapitalen vi trenger for å nå bærekraftsmålene. For vi har mer enn nok penger. Equinor betalte ut 17 milliarder dollar til sine private eiere i fjerde kvartal 2022, og meldte samtidig inn bekymringer om at havvindsatsningen er for dyr i drift. Men for dyrt for hvem? «Det lønnsomme» for aksjeeierne kan ikke styre mine framtidsutsikter.

For hver krone investert i fossilt må min generasjon – spesielt i det globale sør – tilbakebetale i tapte menneskeliv, traumer og kollaps i velferd.

Dyp transformativ systemendring

Skal vi ha en klima- og energidebatt som muliggjør å nå skandinaviske klima- og naturmål, må vi starte her. Våre tause premiss – kortsiktig økonomisk lønnsomhet og energi som et ubetinget gode – umuliggjør en økologisk stabil framtid.

For hver krone investert i fossilt må min generasjon – spesielt i det globale sør – tilbakebetale i tapte menneskeliv, traumer og kollaps i velferd

Jonas Kittelsen
Klimaaktivist i Extinction Rebellion

FNs naturpanel fastslår at bærkraftsmålene kun kan oppnås gjennom transformative endringer, definert som «fundamentale system-vide endringer på tvers av teknologiske, økonomiske og sosiale faktorer, inkludert paradigmer, målsetninger og verdier».

Likevel er våre politiske debatter blottet for seriøse dyptgående visjoner som fremmer dyp systemendring med nye politiske mål, verdier og paradigmer. Vi må re-strukturere institusjoner og lover som i praksis setter menneskerettigheter og planetens tålegrenser over kortsiktig verdiskapning og fossil energisikkerhet. Noe annet er en fallitterklæring mot vårt framtidige eksistensgrunnlag.

Skandinaviske land kan lære mye av hverandre i den dype samfunnstransformasjonen som kommer, men like viktig er evnen til et kritisk systemblikk der vi holder hverandre ansvarlige når falske løsninger framstilles som en gave fra oven.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00