Analyse av 
Therese Rist

Klimapolitikken bør ta flere værforbehold

Politisk værmelding: Nord er mest utsatt, men gjør minst, skriver skribent Therese Rist.

Ekstremværet Ingunn herjet nord i landet tidligere i vinter, og Therese Rist ber politikerne ta større hensyn til værrelatert klimarisiko i sin politikk-utforming.
Ekstremværet Ingunn herjet nord i landet tidligere i vinter, og Therese Rist ber politikerne ta større hensyn til værrelatert klimarisiko i sin politikk-utforming.Foto: Montasje: Marius Fiskum / Simen Loholt/iHarstad / NTB
Therese Rist

Det ble en værhard start på året, over hele landet. Og hvis du har på følelsen at du sjelden eller aldri har opplevd lignende, så har du helt rett: Det er 20 år siden vi har fått kjenne på maken til vær som i januar 2024. Mange steder ble det en nyttig test av beredskapen. Mye tyder på at kommunepolitikerne bør ta værutsiktene for de kommende årene på stort alvor.

Ekstremvær som skader bygg og infrastruktur, og hindrer trafikken og annen kommunikasjon, vil bli vanligere i årene fremover, skal vi tro klimaforskerne. De sterke stormene vi opplevde nå, kan være påvirket av klimaendringene, og vi kan komme til å få generelt sterkere stormer i fremtiden. Det konkluderer Meteorologisk institutt etter «Ingunn». Samfunnskostnaden ved denne utviklingen er enorm, men likevel i liten grad tallfestet, som regjeringen også erkjenner i sin siste klimamelding. Et naturlig spørsmål å stille seg er: Hvor forberedt er vi egentlig på en fremtid med mer ekstremvær? Et nøkkelord er «klimarisiko».

Dette er klimarisiko:

Klimarisiko er risiko for skader eller tap som følge av enten klimaendringer i seg selv eller forsøk på å tilpasse seg klimaendringene.

Den kan være fysisk, som når ekstremvær blåser bort hustak eller ødelegger avlinger.

Den kan være knyttet til klimatilpasninger, for eksempel hvis lavere etterspørsel etter petroleum gir tapte inntekter for oljeselskapene.

Eller den kan være knyttet til ansvar, som når staten eller bedrifter blir holdt ansvarlig for klimaskade. Sistnevnte har vi sett av flere klimasøksmål de siste årene.

Et uforutsigbart aspekt ved klimarisikoen, er det som kommer utenfra – for eksempel når matvareprisene øker på grunn av ekstremvær andre steder i verden, eller hvis klimaendringene gjør verdenssamfunnet mer politisk ustabilt.

Nok å se ut av vinduet

Klimarisiko er et for lengst etablert begrep i forskningsmiljøer og i bank- og forsikringsbransjen. Ofte er det assosiert med scenarier om hvordan situasjonen kan bli langt der fremme. Men plutselig er det nok å se ut vinduet for å få en anelse om hvilke samfunnsmessige konsekvenser det handler om.

Forsikringsselskapene melder om rekordmange innmeldte saker i forbindelse med uværet. Det dreier seg om deler av tak som har løsnet, naust som har blåst på havet, og vannskader. Så langt er det anslått rundt 3000 skader og erstatninger på rundt 200 millioner kroner på hus, bygninger og innbo i forbindelse med stormen «Ingunn», viser tall fra Norsk Naturskadepool. Nord-Norge er hardest rammet. Der førte uværet også til kansellerte fly- og båtavganger, vanskelige kjøreforhold, strømbrudd og stengte skoler og barnehager – på toppen av de materielle skadene.

Klimarisikoutvalget leverte i 2018 sin NOU med tittelen Klimarisiko og norsk økonomi. Det var finansministeren som fikk rapporten overlevert, men det er åpenbart at flere departementer burde snakke sammen når det gjelder klimarisiko. I tillegg til klima og miljø, er kommuner, næringsliv, helse og forsvar berørte områder.

Mye tyder på at norske bedrifter tar det på alvor. Både NHO og ulike konsulentselskaper tilbyr råd og hjelp med å kartlegge klimarisiko i bedriften og hva det vil ha å si for omsetningen. Også enkeltpersoner gjør en innsats. De fleste har vel fått med seg at man skal ha knekkebrød og vann i boden, slik at man kan klare seg noen dager i isolasjon hjemme uten strøm. Politisk er man mindre på ballen.

Det er et paradoks at fylkene Nordland, Troms og Finnmark både er de som er mest utsatt for klimaendringene og gjør minst for å tilpasse seg

Therese Rist
Skribent

Man kan ikke nødvendigvis vurdere klimaberedskapen ut fra en enkelthendelse som «Ingunn», men det finnes tall på hvor utsatt og hvor forberedt vi er ulike steder i landet. I en oversikt over den totale klimarisikoen for hver enkelt av landets kommuner, er det kommunene i Nord-Norge som troner øverst. Det er et paradoks at fylkene Nordland, Troms og Finnmark både er de som er mest utsatt for klimaendringene og gjør minst for å tilpasse seg, ifølge rangeringen, som er utarbeidet av NORADAPT.

Les også

Tre kjennetegn for de nordlige kystområdene

De nordlige kystområdene kjennetegnes av tre ting: De er utsatte for stigende havnivå og stormflo. De er svært avhengige av person- og varetransport, og i så måte sårbare for uregelmessigheter. De tar i liten grad klimarisiko i betraktning i kommunale planprosesser eller lokal politikk. Det er ingen god cocktail.

Fokus i norsk klimapolitikk har vært å redusere utslipp. Klimatilpasning har dermed havnet litt i blindsonen. Den første offentlige utredningen om klimatilpasning kom så sent som i 2010. Men, som både FNs klimapanel og det norske Klimarisikoutvalget har påpekt: Uansett om vi skulle nå målene for utslippsreduksjon, vil vi likevel måtte tilpasse oss et annerledes klima i fremtiden.

Uansett om vi skulle nå målene for utslippsreduksjon, vil vi likevel måtte tilpasse oss et annerledes klima i fremtiden

Therese Rist
Skribent

Miljødirektoratet slo fast i 2021 at norske kommuner er svært utsatte for klimarisiko, men likevel ikke adresserer dette på en helhetlig måte. Selv skriver de: «Miljødirektoratet kjenner ikke til noen kommuner som konkret har vurdert sin samlede overgangsrisiko på en systematisk måte. [...] Vi kjenner heller ikke til litteratur som systematisk vurderer overgangsrisiko i et kommunalt perspektiv.»

Klimaendringer og ekstremvær kjenner ingen kommunegrenser. Så har også interkommunalt samarbeid vært nøkkelen for å manøvrere klimarisikoen mange steder. I en undersøkelse pekte et flertall av kommunene på manglende statlig samordning som en stor barriere i deres arbeid med klimatilpasning, ved siden av bemanning, kompetanse og økonomi. Dette speiler i stor grad den resepten Miljødirektoratet skriver ut for kommunene. De mener økonomiske og regulatoriske tiltak må til, i tillegg til kunnskap, samtidig som kommunene bør integrere vurderinger av klimarisiko i alle sine prosesser og all sin politikk.

Det er avgjørende i et beredskapsperspektiv å ha infrastruktur som ikke kneler i utfordrende værforhold. Økonomisk er det også er sentralt poeng å utjevne konsekvensene av klimaendringene. Denne runden med ekstremvær ble nok en vekker som viser oss at klimarisiko er ikke et fjernt fremtidsscenario, men her og nå.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024