Ørsted: Det er gylne muligheter i en felles skandinavisk energiframtid

Vi har mange ting til felles i Skandinavia. Med litt godvilje har vi et felles språk, våre samfunn har utviklet seg i samme tempo og retning, og vi deler en felles historie. 

På energiområdet er bildet litt mer brokete: Sverige og Norge har vannkraft, Danmark har det ikke. Danmark og Norge har olje og gass i undergrunnen, Sverige har det ikke. Sverige har atomkraft, Danmark og Norge ikke.

Men når vi i Ørsted ser på de skandinaviske energisystemene de neste tiårene, er det tydelig at Danmark, Norge og Sverige har en felles mulighet til å produsere store mengder pålitelig og konkurransedyktig grønn kraft. Den muligheten er havvind.

Mye positivt å hente

I en rapport har den europeiske bransjeorganisasjonen Wind Europe vurdert hvor det er mest økonomisk fornuftig å bygge 450 gigawatt (GW) havvind i EU og Storbritannia innen 2050. Danmark, Norge og Sverige vurderes sammenlagt å kunne oppnå 85 gigawatt havvind – eller nok til å forsyne over 120 millioner europeiske hjem med grønn kraft, og potensialet er trolig langt større.

Det er en gyllen mulighet som ikke bare vil hjelpe klimaet og sikre europeisk energiuavhengighet, men også skape mange arbeidsplasser og styrke eksport og økonomisk vekst. 

For at Danmark, Norge og Sverige skal kunne høste fruktene av det europeiske PtX- og havvindeventyret, er det viktig at vi jobber sammen og lærer av hverandre.

Sebastian Hald Buhl og Søren Scherfig

Med sine to planlagte energiøyer har Danmark allerede begynt å tilby sine store havområder for å møte energibehovet i nabolandene. Dette er noe som Sverige og Norge også kan starte med, da potensialet for havvind er langt større enn hva Norge og Sverige kan bruke selv.

Som verdens ledende utvikler av havvind, og som et av få selskaper til stede i Danmark, Norge og Sverige, kan vi i Ørsted vitne om at potensialet for havvind på tvers av de skandinaviske landene er stort, og at leverandørkjeden er svært sterk.

I tillegg har de tre skandinaviske landene alle et stort potensial innen produksjon av hydrogen og andre bærekraftige drivstoff. Dette viste seg for eksempel da vi i Ørsted i slutten av 2022 tok en endelig investeringsbeslutning på Europas største e-metanolanlegg, FlagshipONE i Örnsköldsvik.

Gjennom sine store fornybare energiressurser og bærekraftige CO2-kilder har de skandinaviske landene har perfekte forutsetninger for å skape et veksteventyr også innen Power-to-X (også kalt PtX – en teknologi for å omdanne strøm til noe annet). Det er et eventyr som for eksempel kan gjøre Sverige til nettoeksportør av drivstoff, slik Danmark og Norge lenge har vært.

Samarbeid fremfor kappløp

Men for at Danmark, Norge og Sverige skal kunne høste fruktene av det europeiske PtX- og havvindeventyret, er det viktig at vi jobber sammen og lærer av hverandre. Dessverre er det en sannhet i Norden så vel som i Europa at det er alt for vanskelig å bygge grønn energi.

Danmark, Norge og Sverige står overfor mange av de samme problemstillingene, for eksempel når det gjelder sameksistens med forsvar og fiskeri, og når det gjelder miljøvurderinger. Det gir god mening at de tre landene bruker hverandres erfaringer av grønne energiteknologier, slik at gode løsninger kan gjenbrukes i størst mulig grad. 

Det er med andre ord allerede et betydelig momentum for havvind i Skandinavia, men hvis vi skal realisere det enorme potensialet og nå klimamålene våre både i 2030 og 2050, må vi handle nå.

Sebastian Hald Buhl og Søren Scherfig

Det fine er at Danmark, Norge og Sverige har sine egne erfaringer å bidra med. Danmark er det land som har kommet lengst når det gjelder havvind, og vi tror at mange av de danske erfaringene når det gjelder sameksistens med andre brukere av havet, kan overføres til Sverige og Norge.

Gjennom FlagshipONE-prosjektet er Sverige i forkant når det gjelder miljøgodkjenninger av CCU- og PtX-prosjekter, hvilket Danmark og Sverige bør dra nytte av når de skal bygge opp deres egne PtX-industrier. Og i Norge har man gode forutsetninger for å bli ledende på flytende havvind, som enkelt kan brukes både i Sverige og Danmark: Også her er det fornuftig for landene å trekke på norske erfaringer.

Akutt handling kreves

Danmark, Norge og Sverige har mye å vinne på å lære av hverandre i utbyggingen av grønn energi. De tre landene har alle veletablerte selskaper som allerede i dag leverer produkter til havvindindustrien.

I Danmark er mer enn 30.000 mennesker ansatt i vindturbinindustrien, i Sverige har Ørsted alene kjøpt tjenester og varer for mer enn 14 milliarder svenske kroner til havvindturbinprosjekter, og i Norge er man godt i gang med å utvikle leverandørkjedene for olje og gass til også å omfatte havvindindustrien – og Ørsted har inngått de første store kontraktene med norske leverandører, født ut av olje- og gassektoren.

I tillegg har Norge potensial til å bli et av de ledende landene innen flytende havvind, som det vil være en betydelig etterspørsel etter i framtiden.

Det er med andre ord allerede et betydelig momentum for havvind i Skandinavia, men hvis vi skal realisere det enorme potensialet og nå klimamålene våre både i 2030 og 2050, må vi handle nå. Hvis vi på tvers av Norge, Danmark og Sverige klarer å dele erfaringer og bruke best practices som brekkstang, vil det bidra til å åpne for store investeringer i regionen som vil skape både arbeidsplasser og utvikle leverandørkjeden.

---

Dette innlegget er opprinnelig skrevet på dansk, og er oversatt av Ingrid Skovdahl.