Analyse av 
Martin Breum

Putins krig skader klimaforskningen i Arktis

Klimakrisen utvikler seg fire ganger raskere i Arktis enn på resten av kloden, men krigen i Ukraina har brutt forskernes datastrøm fra halve regionen, skriver Martin Breum.

Forskning i Arktis kan være noe av det første vi kan samarbeide med Russland om igjen. Under den kalde krigen bidro USA, Kina, Russland og Canada til å myke opp de harde politiske frontene nettopp ved å samarbeide om forskning på permafrost, skriver Martin Breum.
Forskning i Arktis kan være noe av det første vi kan samarbeide med Russland om igjen. Under den kalde krigen bidro USA, Kina, Russland og Canada til å myke opp de harde politiske frontene nettopp ved å samarbeide om forskning på permafrost, skriver Martin Breum.Foto: REUTERS/Anna Filipova
Martin Breum

President Putins krig i Ukraina skader det avanserte internasjonale modelleringsarbeidet for å forutsi klimaendringer. Forskerne bak klimamodellene må nå klare seg uten nøkkeldata fra Russlands kolossale arktiske provinser, der temperaturen i likhet med andre deler av Arktis stiger fire ganger så raskt som i resten av verden.

Uten en jevn strøm av data og forskning fra denne delen av Arktis, vil resten av verden miste viktig kunnskap om naturen og den forventede utviklingen av klimakrisen.

Danmark, USA, EU og resten av den vestlige verden har stanset så godt som alt samarbeid med russiske forskningsinstitusjoner, og danske, tyske og andre utenlandske forskere som tidligere har hentet data om atmosfære, polaris og permafrost i russisk Arktis, kan ikke lenger komme inn i Russland.

Altinget logoKlima og Energi
Ønsker du å lese artikkelen?
Du får politiske nyheter og analyser om klima og energi samt tilgang til løpende debatt på feltet.
Les mer om priser og kjøpsbetingelser her.
0:000:00