Rommetvedt: Mye kan skje i månedene fram mot valget

«Har Arbeiderparti-kjempen falt?», spør valgforsker Johannes Bergh i Altinget 5. februar. Utgangspunktet var den kraftige tilbakegangen som partiet har opplevd på meningsmålingene etter valget høsten 2021. I artikkelen viser Bergh at Arbeiderpartiets velgergrunnlaget er dramatisk endret siden storhetstiden, og troverdigheten er trolig svekket i mange saker der Arbeiderpartiet har stått sterkt. Men selv om troverdigheten er svekket i en del av disse sakene, er det «vanskelig å se for seg at et parti at som har hatt stabil og bred troverdighet i saker som er viktige for velgerne gjennom mange tiår, skulle falle helt sammen», skriver Bergh.

Et tilbakeblikk på meningsmålingene i de siste månedene fram mot stortingsvalgene, viser at det kan skje store endringer i partienes velgeroppslutning.

Hilmar Rommetvedt
Forsker I, NORCE

Kan skje store endringer i partienes velgeroppslutning

I et mer fragmentert partisystem, med flere illojale velgere som skifter parti fra valg til valg og fra måned til måned, er det litt vanskelig å se for seg at et Arbeiderparti, med vel 17 prosent oppslutning på flere meningsmålinger den siste tiden, igjen skulle nå fordums storhet på 48,3 prosent av stemmene, slik de fikk ved stortingsvalget i 1957. Det kan imidlertid være grunn til å minne om at mer enn 40 prosent av velgerne sa at de ville stemme på Arbeiderpartiet i fem måneder, fra november 2014 til mars 2015. Siden den gang har det riktignok for det meste gått nedover.

Et tilbakeblikk på meningsmålingene i de siste månedene fram mot stortingsvalgene, viser at det kan skje store endringer i partienes velgeroppslutning. Figuren viser utviklingen i en del av partienes velgeroppslutning fra desember året før valget, og fram til selve valgresultatet i september. Den er basert på gjennomsnittet av flere institutters månedlige målinger. Figuren viser at verken tap eller seier bør tas på forskudd, selv om det bare er måneder igjen til valget.

Hvis ikke grafikken vises med en gang, kan du prøve å laste inn siden på nytt. Grafene er responsiv. Hold datamusen over grafen for å se nøyaktige tall.

I de fleste tilfellene siden stortingsvalget i 1985, har Arbeiderpartiet gått fram i løpet av valgkampen. Størst var framgangen under Gro Harlem Brundtland i 1993. Da ble velgeroppslutningen i mai målt til 27,4 prosent i gjennomsnitt, mens valget i september endte med 36,9 prosent. Også i 2021 gikk Arbeiderpartiet fram, fra 20,4 prosent i januar til 26,3 prosent ved valget i september. Partiet har imidlertid også opplevd stor tilbakegang, som ved valget i 2017 da partiet bare fikk 27,4 prosent av stemmene ved valget, mot 36,1 prosent på målingene i desember året før. Begge deler skjedde med Jonas Gahr Støre som partileder.

Høyre ligger for tiden godt an på meningsmålingene. Erfaringene fra tidligere år viser imidlertid en tendens til tilbakegang for Høyre fram mot valgene. I 1993 ble Høyre ledet av Kaci Kullmann Five. Da gikk partiet tilbake fra 26,1 prosent på målingene i juni, til 17 prosent ved valget i september. I 2001 opplevde partiet en tilbakegang fra 29,4 prosent i juni og august til 21,2 prosent ved valget i september. Høyre gikk også tilbake ved valgene i 2013 og 2021. Partiet har med andre ord opplevd både opp- og nedturer under Erna Solbergs lederskap.

Fremskrittspartiet har flere ganger fått stor oppslutning noen måneder før valgene, men partiet har ikke alltid klart å holde på velgerne i innspurten fram mot selve valget. Det gjaldt også i Carl I. Hagens tid som partiformann. I januar 2001 sa 22,4 prosent av velgerne at de ville stemme på Fremskrittspartiet, men ved valget i september var det bare 14,6 prosent som gjorde alvor av dette. Også i 1989, 1997 og 2009 gikk partiet tilbake de siste månedene fram mot valget.

Sosialistisk Venstreparti fikk et kraftig oppsving ved valget i 2001, fra 7,2 prosent i januar til 12,5 prosent ved valget i september. SV måtte imidlertid tåle store tap i både 1993 og 2005. Ved sistnevnte valg gikk partiet tilbake fra 17,2 prosent i april, til 8,8 prosent ved valget i september. Kristin Halvorsen var partileder både ved oppgangsvalget i 2001 og ved nedgangsvalget i 2005.

Senterpartiet har gjerne fått litt større oppslutning ved valgene enn på de forutgående meningsmålingene. I 2016–2017 gikk partiet først fram fra 7,1 prosent i desember 2016, til 12,3 prosent i april–mai 2017, men valget i september endte på 10,3 prosent av stemmene. Ved det seneste valget i 2021 fikk Senterpartiet 13,5 prosent av stemmene etter en tilbakegang fra 21 prosent i desember året før. Det har med andre ord gått både opp og ned under Trygve Slagsvold Vedums ledelse.

Kristelig Folkeparti har lenge slitt på meningsmålingene. Partiet ser ut til å ha stabilisert seg på et forholdsvis lavt nivå. Det største utslaget i tiden før et valg finner vi i 1997. Da gikk KrF fram fra 7,3 prosent på meningsmålingene i januar, til 13,7 prosent av stemmene ved valget i september. Det dannet grunnlag for dannelsen av Kjell Magne Bondeviks første regjering, bestående av KrF, Sp og Venstre.

Mye kan skje før valglokalene stenger

Erfaringene fra tidligere stortingsvalg viser med all mulig tydelighet at det er alt for tidlig på det nåværende tidspunkt å si hvordan det hele vil ende. Med tanke på høstens lokalvalg bør det også legges til at meningsmålingene viser betydelige forskjeller mellom partienes velgeroppslutning ved henholdsvis kommunestyrevalg og stortingsvalg. Det kan skje mye før valglokalene stenger i så vel september 2023, som i september 2025.

Når det gjelder velgertap etter regjeringsskifter, se mitt innlegg i Altinget fra 12. januar.