Kommentar av 
Hilmar Rommetvedt

Hilmar Rommetvedt: Større velgertap under Gro og Jens enn under Jonas

Regjeringer har startvansker, skriver demokrati- og styringsforsker Hilmar Rommetvedt. Arbeiderpartiets velgertap er ikke er større for Jonas Gahr Støres mannskap enn det var for Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg i sin tid, viser hans gjennomgang.

De store startvanskene som Støre-regjeringen har
slitt med etter tiltredelsen, framstilles gjerne som historisk store. Hilmar Rommetvedt påpeker imidlertid at de fleste regjeringspartier mister velgere ved valg – og demonstrerer at Ap faktisk opplevde større velgertap under Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg, enn under Jonas Gahr Støre.
De store startvanskene som Støre-regjeringen har slitt med etter tiltredelsen, framstilles gjerne som historisk store. Hilmar Rommetvedt påpeker imidlertid at de fleste regjeringspartier mister velgere ved valg – og demonstrerer at Ap faktisk opplevde større velgertap under Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg, enn under Jonas Gahr Støre.Foto: Terje Pedersen/NTB
Hilmar Rommetvedt
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Både norsk og internasjonal valgforskning har vist at regjeringspartier ofte mister velgere ved valg. Selv om det finnes unntak, har slike velgertap hatt en tendens til å øke med årene. Denne regjeringsslitasjen måles som oftest i form av velgertap fra ett valg til det neste.

Her skal vi se nærmere på et beslektet, men mer kortsiktig fenomen: Regjeringspartienes startvansker. Disse viser igjen i de meningsmålingene som gjennomføres i tiden etter at en ny regjering har tiltrådt. Som vi skal se, opplevde Arbeiderpartiet større velgertap under Gro og Jens, enn under Jonas.

Tydelige startvansker hos tidligere Ap-regjeringer

Figuren viser regjeringspartienes velgeroppslutning i tiltredelsesmåneden og de etterfølgende månedene. Det er gjennomsnittet av meningsmålingene fra flere institutter som er lagt til grunn. Formelt registreres endringer i regjeringens partisammensetning bare som en utskifting av statsråder, men her er endringer i partisammensetningen markert som en ny regjering og angitt med romertall etter statsministerens navn.

Regjeringspartienes velgeroppslutninger etter at vedkommende regjering tiltrådte. (Kilder: Rommetvedts egne beregninger, Stavanger Aftenblad og Poll of polls.)
Regjeringspartienes velgeroppslutninger etter at vedkommende regjering tiltrådte. (Kilder: Rommetvedts egne beregninger, Stavanger Aftenblad og Poll of polls.) Foto: Hilmar Rommetvedt

De store startvanskene som Støre-regjeringen har slitt med etter tiltredelsen, viser tydelig igjen i figuren. Ap og Sp led et samlet velgertap på hele 16,7 prosentpoeng, fra 39,9 prosent oppslutning blant de spurte i oktober 2021, til 23,2 prosent i desember 2022.

Brundtland III-regjeringen var en ren Ap-regjering. Fra tiltredelsen i november 1990 til oktober 1991 gikk Arbeiderpartiets oppslutning tilbake med 13,7 prosentpoeng. Det var atskillig mer enn Aps tilbakegang under Jonas Gahr Støres Ap/Sp-regjering. Under Støre mistet Ap 8,3 prosentpoeng fra oktober 2021 til desember 2022. Da Brundtland III-regjeringen tiltrådte, lå imidlertid Aps velgeroppslutning på et langt høyere nivå enn under Støre-regjeringen.  

Les også

Større velgertap også for Stoltenberg

Også under Jens Stoltenbergs første regjering opplevde Arbeiderpartiet et større velgertap enn under Støre. Stoltenberg I-regjeringen startet med en viss framgang på meningsmålingene, men deretter kom en tilbakegang for Ap på 12,8 prosentpoeng, fra 37,3 prosent i april 2000 til 24,5 prosent i oktober samme år. Deretter gikk det først opp, og så ned igjen for Ap.

Stoltenberg II-regjeringen besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Denne regjeringens samlede oppslutning gikk først tilbake med 9,1 prosentpoeng, fra 48,9 prosent i oktober 2005 til 39,8 prosent i oktober året etter. Ap gikk tilbake med 7,4 prosentpoeng i denne perioden, mens tapene for Sp og SV var mer beskjedne. 

Sett i ettertid må man kunne si at Jagland-regjeringens startvansker overfor velgerne var forholdsvis beskjedne. Det var i Stortinget problemene var størst for Jagland.

Hilmar Rommetvedt
Forsker, NORCE

Thorbjørn Jaglands regjeringstid er blitt oppfattet som en fiasko for Arbeiderpartiet. Jagland-regjeringen opplevde rekordmange voteringsnederlag i Stortinget, og kravet om 36,9 prosent ved stortingsvalget i 1997 ble ikke innfridd. Ap fikk 35 prosent, og Jagland gikk av som statsminister.

Figuren viser imidlertid at Jagland-regjeringen fikk en relativt god start, før det så gikk nedover og deretter opp igjen for Ap på meningsmålingene.

Sett i ettertid må man kunne si at Jagland-regjeringens startvansker overfor velgerne var forholdsvis beskjedne. Det var i Stortinget problemene var størst for Jagland.

Store startvansker også for de borgerlige

For de første regjeringene i figuren, som ble ledet av Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland og Jan P. Syse, må vi kunne si at startvanskene i møtet med velgerne var beskjedne. Dette har nok sammenheng med at svingningene på meningsmålingene generelt, var mindre på den tiden.

Bondevik II-regjeringen utmerker seg derimot med store startvansker. Den samlede oppslutningen om partiene i denne regjering gikk litt opp til å begynne med, men deretter falt oppslutningen med 13,2 prosentpoeng, fra 38,1 prosent i oktober 2001 til 24,9 prosent i oktober året etter. Kjell Magne Bondeviks eget parti, Kristelig Folkeparti, gikk tilbake med nesten fem prosentpoeng, mens Høyre tapte nærmere sju prosentpoeng og Venstre nesten halvannet prosentpoeng.

Også Bondevik I-regjeringen slet med betydelige startvansker. Først gikk riktignok KrF en del fram, men deretter gikk partiet tilbake fra 19,2 prosent i februar 1998 til 11,4 prosent i desember samme år, et tap på 7,8 prosentpoeng. Oppslutningen på 19,2 prosent er for øvrig «all time high» for KrF.

Solberg gikk også mye tilbake

Erna Solbergs periode som statsminister ble etter hvert preget av flere endringer i regjeringenes partisammensetning. Solberg I-regjeringen der Høyre og Fremskrittspartiet deltok, gikk samlet sett tilbake med 8,6 prosentpoeng, fra 42,4 prosent i oktober 2013 til 33,8 prosent i desember 2014. Tapet var størst for Høyre med 5,3 prosentpoeng.

I januar 2018 ble også Venstre med i det som her er kalt Solberg II-regjeringen. Samlet gikk de tre regjeringspartiene tilbake med 7,5 prosentpoeng, fra 47,3 prosent til 39,8 prosent i januar 2019. Startvanskene ble noe mindre da også Kristelig Folkeparti kom med i Solberg III-regjeringen i januar 2019. Fram til desember 2019 gikk de fire regjeringspartiet samlet sett tilbake med 4,9 prosentpoeng.

Covid-oppsving

I januar 2020 gikk Frp ut av regjeringen. Solberg IV-regjeringen fikk da til sammen 26,7 oppslutning på meningsmålingene. I motsetning til de tidligere regjeringene opplevde ikke Solberg IV-regjeringen noen særlige startvansker. Tvert imot bidro covid-19-pandemien til et kraftig oppsving for de tre regjeringspartiene samlet. I mai 2020 fikk Høyre, KrF og Venstre til sammen 33,2 prosent av stemmene, en framgang på 6,5 prosentpoeng. Det fleste nye velgerne gikk til Høyre.

Solberg IV-regjeringens framgang stemmer godt overens med den såkalte rally 'round the flag-effekten. I krisetider samles man gjerne om den regjeringen man har. Dette fenomenet slo derimot ikke til da Støre-regjeringen overtok. Støre-regjeringen framstod nok for mange velgere som lite handlekraftig i møtet med de mange krisene regjeringen fikk i fanget.    

Omtalte personer

Erna Solberg

Partileder (H), stortingsrepresentant, parlamentarisk leder Hordaland
Cand.mag. sosiologi, sammenlignende politikk, statistikk, sosialøkonomi (Universitetet i Bergen 1986)

Gro Harlem Brundtland

Tidl.: Statsminister
Medisinsk embetseksamen (Universitetet i Oslo, 1963), Master i offentlig helse (Harvard University, 1965)

Kjell Magne Bondevik

Tidl. statsminister (Krf)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00