Rommetvedt: SV har hatt langt sterkere oppslutning under andre ledere

Bildet blekner i forhold til SV under Solheim og Halvorsen

Toppnoteringen under Lysbakken blekner imidlertid i forhold til de toppene som SV nådde i løpet av Erik Solheims og Kristin Halvorsens lederperioder. Mens Halvorsen var partileder, oppnådde SV hele 20,9 prosent av stemmene på meningsmålingene i april 2003. Oppturen startet høsten 2001. I juni det året fikk SV 8,7 prosent på målingene, mens partiet ble målt til 16,7 prosent i mars 2002. SV var da nesten like stort som Arbeiderpartiet under Jens Stoltenbergs ledelse (17,6 prosent). Nedturen for SV kom for alvor ved valget i september 2005 da partiet fikk 8,8 prosent av stemmene. Så seint som i april det året var SV oppe på 17,2 prosent. 

De store svingningene i SVs velgeroppslutning under både Solheims, Halvorsens og Lysbakkens lederskap viser at det er andre forhold enn valg av en ny partileder som avgjør om velgerne gir sin tilslutning til et parti.

Hilmar Rommetvedt
Forsker I, Norce

I Erik Solheims tid som SV-leder fikk partiet 17,8 prosent av stemmene på målingene i november 1992. Før det hadde SV opplevd en opptur fra 6,2 prosent i mai 1989 til 13,3 prosent i februar 1990. Deretter gikk det opp og ned før nye topper ble nådd med 15,5 prosent i desember 1991 og de nevnte 17,8 prosent i november 1992. Arbeiderpartiet under Gro Harlem Brundtlands ledelse hadde store problemer på denne tiden.

Den store nedturen under Solheim kom ved valget i september 1993. Da fikk SV bare 7,9 prosent av stemmene. SV fikk ikke noen uttelling for sitt EU-nei. Det var Senterpartiet som stakk av med EU-motstanderne før folkeavstemningen i 1994, men også Arbeiderpartiet fikk en kraftig opptur til 45,3 prosent i desember 1994 (den høyeste gjennomsnittsmålingen for Ap siden 1981).

Egen suksess er ikke å forakte – men andres problemer er vel så viktige

De store svingningene i SVs velgeroppslutning under både Solheims, Halvorsens og Lysbakkens lederskap viser at det er andre forhold enn valg av en ny partileder som avgjør om velgerne gir sin tilslutning til et parti. Dette har sammenheng med at velgerne i stigende grad legger vekt på partienes standpunkter i bestemte saker når de skal avgjøre hvilket parti de skal stemme på. 

Egen suksess og fortjeneste er ikke å forakte, men andre partiers problemer kan være vel så viktige når det går opp eller ned i politikken.

Hilmar Rommetvedt
Forsker I, Norce

På en meningsmåling gjennomført av MMI i 1984, svarte 53 prosent av de spurte at det var standpunktene i bestemte saker som var viktigst. På Norsk Monitor som Ipsos gjennomførte i 2021, var det 67 prosent som la mest vekt på sakene. 13 prosent av de spurte i 1984, sa at tilliten til partienes kandidater og ledere var viktigst, mot 10 prosent i 2021. Endelig svarte henholdsvis 34 prosent i 1984 og 23 prosent i 2021 at den alminnelige tilliten til partiene var viktigst. 

De sakene som får oppmerksomhet i mediene og kommer opp på den politiske dagsorden, kan skifte ganske raskt, mens partilederne derimot kan bli sittende ganske lenge. Dessuten: Egen suksess og fortjeneste er ikke å forakte, men andre partiers problemer kan være vel så viktige når det går opp eller ned i politikken.