Roper varsko om pengeproblemer for sykehusene i Nord-Norge

Skeptisk til øremerkede midler

Dette arbeidet har allerede satt sinnene i kok i flere lokalsamfunn i Nord-Norge, hvor folk frykter å miste enkelttilbud eller hele sykehus. Dette er en administrativ prosess som foregår i Helse Nord, og i styremøtet ble det stilt spørsmål om de politiske føringene som kommer via regjeringens budsjettforslag.

Regjeringen har nemlig foreslått å bevilge 35 millioner til beredskap og akutte tjenester ved Kirkenes sykehus og 25 millioner til videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta. I tillegg ønsker regjeringen å gi 40 millioner i samhandlings- og omstillingstilskudd til Helse Nord.

Lind var tydelig på at de øremerkede midlene skal brukes i Kirkenes og Alta, men at det fortsatt var noe uklart på hvilken måte de skal brukes. Nestleder i styret, Rune Gjertin Rafaelsen, var opptatt av hvordan styret skal forholde seg til de politiske signalene.

 Jeg tror vi vil oppleve et styre som kommer til å bli politisk overvåket i mye sterkere grad.

Rune Gjertin Rafaelsen
Nestleder i styret i Helse Nord

– Når vi i april skal gjøre de store vedtakene om funksjons- og oppgavefordeling, tror jeg vi vil oppleve et styre som kommer til å bli politisk overvåket i mye sterkere grad. Derfor må de vedtakene vi skal gjøre nå, være basert på sterk faglighet, sa han.  

Styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, var raskt ute med et svar:

– Dette styret er satt til å gjennomføre den til enhver tid gjeldende helsepolitikken fra regjeringen. Vi får våre oppdrag gjennom oppdragsbrev fra ministeren, og hun får sine oppdrag fra regjeringsfellesskapet og Stortinget. 

Har sagt fra til helseministeren

Flere styremedlemmer lurte på om og hvordan Helse Nord kunne uttrykke sin bekymring for at regionen mister stadig mer penger som følge av den nasjonale inntektsfordelingsmodellen. Marit Lind forsikret om at det allerede har blitt tatt opp:

– Det ligger ikke an til at det vil bli gjort noe med den, men vi har selvfølgelig påpekt hvilke uheldige konsekvenser dette får for oss i møter med vår eier. Det må dere ikke tvile på, sa hun.

Vi har selvfølgelig påpekt hvilke uheldige konsekvenser dette får for oss i møter med vår eier. 

Marit Lind
Adm.dir. i Helse Nord

– Men sånn er budsjettet foreslått for 2024, og da må vi forholde oss til det. Så lenge vi har den strukturen vi har, og vi drifter på den måten vi gjør, så er det ikke så lett å hente inn de pengene vi blir trukket for. 

Lind gjorde det klart for styret at Helse Nord må forholde seg til de tildelingene helseregionen får, men at det ikke er noe i veien for at også styret kan si fra til helseministeren om konsekvensene.

– Én ting er at vår administrasjon gjør det i møter med departementet, men jeg tenker jo at styret også har en plikt til å si noe om konsekvensene av den modellen som brukes over tid, sa direktøren.

Styret stilte seg bak de ansatte

De ansatte har tre representanter i styret og inviterte de andre styremedlemmene til å slutte seg til deres protokolltilførsel. Det gjorde resten av styret.

Samlet sett gjør dette det vanskelig å opprettholde likeverdige helsetjenester i Helse Nord.

styret i Helse Nord

Dermed går det et «varsel» fra styret i Helse Nord til helseministeren om konsekvensene av at nedgang i folketallet fører til mindre penger gjennom inntektsfordelingsmodellen. Dette til tross for at Helse Nord er nødt til å opprettholde beredskapen, ivareta likeverdige helsetjenester, har lange avstander og et stort behov for nye bygg og nytt medisinsk teknisk utstyr.

«Samlet sett gjør dette det vanskelig å opprettholde likeverdige helsetjenester i Helse Nord» er den klare beskjeden et enstemmig styre sender sørover.