Slik vil MDG gjøre den «grå» helsepolitikken grønn

Over 200.000 mangler fastlege og sykehusene går noen skrinne budsjettår i møte. Helsepolitisk talsperson i MDG, Kristoffer Robin Haug, mener løsningen er mer penger og mindre ovenfra og ned-styring.

Kristoffer Robin Haug er helsepolitisk talsperson og vikarierende stortingsrepresentant for MDG. Han er villig til å bruke mye penger på det han kaller grønn helsepolitikk.
Kristoffer Robin Haug er helsepolitisk talsperson og vikarierende stortingsrepresentant for MDG. Han er villig til å bruke mye penger på det han kaller grønn helsepolitikk.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Silje Sjursen Skiphamn

– Grønn helsepolitikk er å satse på forebygging og et sterkt offentlig helsevesen med supplement fra det private, oppsummerer Haug.

Vanligvis er han fylkespolitiker i Viken, men på ubestemt tid stepper han inn på Stortinget for en sykmeldt Une Bastholm. Haug, som måtte se seg slått med én stemme da MDG nettopp valgte ny leder, snakker med glede og engasjement om hvordan han vil erstatte dagens helsepolitikk (som han kaller grå) med en politikk som er grønnere.

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV er ifølge Haug både grå og lite nytenkende. Selv om de tre partiene bevilger 690 millioner mer til fastlegeordningen, er ikke det nok, mener MDG. I sitt alternative budsjett dobler partiet økningen til fastlegene, og de gir mer penger til både allmennleger som skal ta spesialisering (ALIS), vikartilskudd til kommuner og sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP).

– For å snu krisen må vi gjøre det mer attraktivt å være fastlege. I tillegg trengs det mer penger inn i ordningen. Av og til er det så enkelt at hvis man har brukt for lite penger på noe over tid, er den eneste løsningen å putte mer penger inn, sier Haug.

Les også

Vil øke grunnbemanningen på sykehusene

Også sykehusene trenger mer penger, ifølge MDG. Flertallet av helseforetakene har røde tall i 2022, og statsbudsjettet for neste år er det trangeste på flere tiår for sykehusene. MDG vil bruke 500 millioner på å styrke grunnbemanningen på sykehusene og 35 millioner på å opprettholde planen om flere LIS1-stillinger for leger.

I tillegg har partiet foreslått 100 millioner til flere utdanningsstillinger for sykepleiere og 160 millioner til å styrke føde- og barselstilbudet, samt flere utdanningsstillinger for jordmødre.

En av de viktigste årsakene til underbemanning på en avdeling, er tidligere underbemanning på den samme avdelingen.

Kristoffer Robin Haug
Helsepolitisk talsperson MDG

– En av de viktigste årsakene til underbemanning på en avdeling, er tidligere underbemanning på den samme avdelingen. Hvis det mangler 20 prosent av en sykepleierstilling for å få det til å gå rundt, så ansettes det med dagens helsepolitikk en sykepleier i 20 prosent stilling, sier Haug.

– Den sykepleieren må også ha en stilling et annet sted for å få det til å gå rundt, og må pendle og blir sliten av det. Og så fort det skjer ett eller annet på avdelingen, blir det underkapasitet. Det går på helsa løs for alle som jobber der, og så slutter folk og avdelingen får enda mer underkapasitet.

Grå vs. grønn helsepolitikk

Med MDGs politikk ville avdelingen i stedet ansatt en sykepleier i 100 prosent stilling, forklarer Haug:

– Da kan det plutselig bli litt overkapasitet, og det ser ved første øyekast ut til å være mindre effektivt, at man får mindre helse for hver krone. Men så fort noe skjer – noen blir syke, en hendelse i lokalmiljøet eller en pandemi – trenger man denne kapasiteten, sier han.

– Og hvis det en dag faktisk er en ekstra sykepleier på et skift, kan du banne på at det er veldig mange ting som burde vært tatt tak i som den sykepleieren endelig kan få tid til å gjøre. Noe som er helsefremmende og forebyggende på den avdelingen.

Det er dette som er forskjellen på det Haug kaller grå og grønn helsepolitikk. I den grå helsepolitikken styres helsevesenet og de ansatte av målene som er satt på toppen, og de har liten innvirkning på sin egen arbeidshverdag. Med en grønn helsepolitikk er det opp til dem «på gølvet» å finne de beste løsningene og gjøre det de mener er best for pasientene.  

Mener feil grupper får billigere tannlege

I likhet med SV og Rødt ønsker også MDG en tannhelsereform som på sikt skal gi gratis tannhelsetjenester for alle. I budsjettavtalen med regjeringspartiene fikk SV inn 280 millioner kroner som skal gi billigere tannlege for unge i alderen 23­–26 år. I fjor fikk 21- og 22-åringene det samme.

MDG ønsker å prioritere andre og svakere grupper, som for eksempel dem som kommer inn under den såkalte TOO-ordningen. Dette er et tilrettelagt tannhelsetilbud for tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling. Her er MDG på linje med Tannlegeforeningen, som har gått hardt ut mot budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV.

Les også

I sitt alternative budsjett har MDG satt av 150 millioner til tannhelsereformen og foreslått en helhetlig gjennomgang av hele tannhelsetjenesten.

Vi ønsker å starte i den nedre enden med de gruppene som trenger det mest.

Kristoffer Robin Haug
Helsepolitisk talsperson MDG

– Slik systemet er i dag, er det veldig mange privatpraktiserende tannleger. Hvis vi putter masse penger inn i dette systemet, risikerer vi å bruke mye av de offentlige midlene på dyr behandling som kanskje ikke er den mest treffsikre, sier Haug.

– Vi ønsker å starte i den nedre enden med de gruppene som trenger det mest, særlig TOO-ordningen. Samtidig trengs det en gjennomgang fordi tannlegene jobber på en helt annen måte enn resten av helsevesenet gjør i dag. Da kan vi være helt sikre at vi treffer ordentlig med den nye ordningen.

– Vi prioriterer faktisk helsebudsjettet

MDG har også 220 millioner til flere døgnplasser i psykisk helsevern og en drøy milliard til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Partiet er opptatt av at alle skal få bo hjemme så lenge det er mulig, men at det må være nok kapasitet på sykehjemmene når det ikke går lenger.

– Den beste løsningen er å sikre et godt offentlig tilbud, men vi mener det også må være rom for private, særlig ideelle aktører. De har den fleksibiliteten som private aktører kan ha, men slipper profittjaget som kan gå utover pasienter og arbeidstakere, som de kommersielle har, mener Haug.

– Hvordan får dere råd til alt dette?

– Det er det to grunner til: Vi prioriterer faktisk helsebudsjettet, og vi ser budsjettet over tid, svarer Haug.

Henter penger fra motorveier

Ett av stedene MDG henter penger, er fra planlagte motorveier. Haug mener det er absurd at regjeringen vil bygge firefelts motorvei mellom Kløfta og Kongsvinger, parallelt med eksisterende E16.

– Allerede før man har regnet inn de nye kostnadene på materialer, er prisen ti milliarder kroner. Å løse hele fastlegekrisen vil på sikt koste fire milliarder, påpeker han.

Å se budsjettet over tid, har også sine klare fordeler, mener MDG-politikeren:

Det er bedre å forebygge enn å måtte rydde opp i etterkant.

Kristoffer Robin Haug
Helsepolitisk talsperson MDG

– Det er et perspektiv som mangler helt i den grå helsepolitikken. Istedenfor å være veldig opptatt av budsjettet år for år, kan man spare mye penger i fremtidige budsjetter ved å investere skikkelig nå. På den måten kunne vi for eksempel avverget fastlegekrisen, sier Haug

– Ja, det koster penger på årets budsjett, men vi som kommer til å være politikere om ti år, er nødt til å betale utrolig mye mer da hvis vi ikke gjør den investeringen nå. Dette er den grønne måten å tenke helsepolitikk på. Det er bedre å forebygge enn å måtte rydde opp i etterkant.

Omtalte personer

Kristoffer Robin Haug

Fastmøtende vararepresentant, Stortinget (MDG), Helsepolitisk talsperson, MDG
master i nanoteknologi (Universitetet i Oslo, 2009)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00