Sofie Marhaug (R): Høyre gir blaffen i naturen

Rapporten ingen endelig dom over noen politiske partier

Skulle jeg brukt kommisjonens rapport like troløst som politikere på høyresiden behandler den, kunne jeg slått i bordet og sagt «Ha-ha, Rødts kraftplan er mer troverdig enn før!».

Men jeg leser ærlig talt ikke rapporten som en endelig dom over noen politiske partier. Tvert imot så er rapporten full av både diskusjoner og forslag. Kommisjonens medlemmer er heller ikke enige om ett og alt.

Et vesentlig poeng fra Energikommisjonens mindretall (inkludert dens leder) er at utbygging av 40 terrawattimer innebærer svært store inngrep. Som de skriver: «Det kan vise seg at det ikke er mulig å realisere betydelige mengder vindkraft på land og at utviklingen av havvind går saktere og blir mer kostbart enn forventet. For eksempel kan naturødeleggelsene bli for store eller det kan bli for kostbart å bygge ut tilstrekkelig nettkapasitet. Da blir det et spørsmål om, og i så fall i hvor stor grad, vi skal justere kursen ved å redusere våre ambisjoner for utbygging av ny kraftproduksjon.»

Det er ikke hogget i stein at vi på død og liv må produsere 40 nye terrawattimer. Det er i alle fall ingen enstemmighet om det i Energikommisjonen, og det er heller ikke vanskelig å lese at dette knytter seg til en viss skepsis mot massiv vindkraftutbygging – en skepsis Rødt målbærer i kommuner og fylkesting, så vel som på Stortinget.

Vi må ha en diskusjon om forbruk

For det er helt riktig som Thorheim skriver, at Rødt er mot vind både til lands og til havs. For å ta det siste først: Havvind vil tidligst komme i produksjon i 2029. Så å fremheve dette luftslottet til havs som den store redningen på dårlig effektbalanse eller knapphet på kraft, det går jeg bare ikke med på. Kommisjonens mindretall uttrykker samme skepsis. 

Jeg mener Rødts energipolitikk er både ærligere og mer realistisk. Det vil fortsatt produseres strøm om Rødt får bestemme.

Sofie Marhaug
Stortingsrepresentant og energipolitisk talsperson, Rødt

Når det gjelder vindkraft på land, så er det helt riktig at det går an å bygge ut nokså raskt, i alle fall om nasjonale politikere gir blaffen i lokal forankring, reinbeiteområder og naturhensyn. Det er en stor pris å betale. Ikke i kroner og øre, men ved at natur- og kulturlandskap går tapt for alltid.

Rødts løsning er i stedet å skaffe mer kraft på en mest mulig miljøvennlig måte. Det betyr at vi også må ha en diskusjon om forbruk. Jeg er helt innforstått med at kraftbehovet øker hvis vi skal kutte klimagassutslipp i industri, bygg, anlegg og transport. Derfor legger faktisk også Rødt opp til en viss økning. Spørsmålet er hvor stor forbruksøkning vi skal legge opp til, og om ikke vi også må gjøre noen prioriteringer underveis. Det er det Rødt gjør når vi sier nei til å bruke den fornybare kraften til å produsere fossil energi – gjennom elektrifisering av sokkelen og Melkøya. Vi vil heller investere i og bygge opp infrastrukturen rundt mer klimavennlig fastlandsindustri. Det er et politisk valg vi er ærlige om.

Ærlig og realistisk energipolitikk

Det er ingen overraskelse at markedsliberalister i Høyre vil si ja til alt, men det har noen store ulemper. Jeg mener Rødts energipolitikk er både ærligere og mer realistisk. Det vil fortsatt produseres strøm om Rødt får bestemme. Men med vår politikk følger det også en edruelig debatt om hvem som skal få bruke denne strømmen.   

Sofie Marhaug,
«dyktig politiker» med «friske perspektiver»