Analyse av 
Magnus Takvam

Trengte regjeringen egentlig en kommisjon for å sette i gang med jobben? 

Energikommisjonen kan kritiseres for å komme med lite nytt, men det den gjør, er å for første gang beskrive hvor nært klimamål og energipolitikk henger sammen, skriver Magnus Takvam i ukens analyse.

Magnus Takvam er Altingets faste politiske kommentator. I ukens analyse ser han på Energikommisjonens funksjon og forslag. 
Magnus Takvam er Altingets faste politiske kommentator. I ukens analyse ser han på Energikommisjonens funksjon og forslag.  Foto: Anne Elisabeth Næss
Magnus Takvam

Budskapet fra Energikommisjonens rapport 1. februar var en massiv satsing på økt kraftproduksjon med 40 TWH ny fornybar kraft og 20 TWH i energisparingstiltak innen 2030. Det betyr i sum en økning fra dagens nivå med førti prosent i løpet av sju år.

I dag er det i gang bygging av ny kraft som tilsvarer puslete 3 TWH.

Realismen bak et så voldsomt temposkifte blir naturligvis svekket når kommisjonens leder Lars Sørgard er med i en mindretallsdissens som er uenig i å sette så presise mål, fordi usikkerheten er tilsvarende stor. Selv om det er teknisk mulig å nå slike tall, er tiden så knapp at bare tiden konsesjonsbehandlingen tar er en av mange hindringer. Det er åpenbart industriinteressene som har presset på kommisjonen for å etablere konkrete målsettinger, fordi en ny grønn kraftkrevende industrisektor er avhengig av et romslig kraftoverskudd for å holde energiprisene lavest mulig.