Trengte regjeringen egentlig en kommisjon for å sette i gang med jobben?
Energikommisjonen kan kritiseres for å komme med lite nytt, men det den gjør, er å for første gang beskrive hvor nært klimamål og energipolitikk henger sammen, skriver Magnus Takvam i ukens analyse.


Magnus Takvam
Politisk kommentatorBudskapet fra Energikommisjonens rapport 1. februar var en massiv satsing på økt kraftproduksjon med 40 TWH ny fornybar kraft og 20 TWH i energisparingstiltak innen 2030. Det betyr i sum en økning fra dagens nivå med førti prosent i løpet av sju år.
I dag er det i gang bygging av ny kraft som tilsvarer puslete 3 TWH.
Realismen bak et så voldsomt temposkifte blir naturligvis svekket når kommisjonens leder Lars Sørgard er med i en mindretallsdissens som er uenig i å sette så presise mål, fordi usikkerheten er tilsvarende stor. Selv om det er teknisk mulig å nå slike tall, er tiden så knapp at bare tiden konsesjonsbehandlingen tar er en av mange hindringer. Det er åpenbart industriinteressene som har presset på kommisjonen for å etablere konkrete målsettinger, fordi en ny grønn kraftkrevende industrisektor er avhengig av et romslig kraftoverskudd for å holde energiprisene lavest mulig.