Stopper traktortoget på Svinesund?

Hvis jordbruket var underlagt arbeidsmiljøloven, ville vi fått arbeidsforbud. Hvis jordbruket var omfattet av utlånsforskriften, ville de færreste bønder fått lån i banken. Hvis jordbruket var underlagt regnskapsloven, ville årsberetningen konkludert med «ikke grunnlag for videre drift». Hvis jordbruket var regulert med vanlig kjøre- og hviletid, ville de færreste bønder fått avlingene i hus, og hvis jordbruket fortsetter uten avkastning til egenkapitalen, vil bonden ifølge ny dom i Høyesterett miste fremtidig fradragsrett på skatt og merverdiavgift. 

Disse unntakene er plasteret som skjuler såret. Den typen plaster som røsker skikkelig når du river det av, bare for å finne ut at såret under er verre enn noen gang før. Alle unntakene kamuflerer at næringa mangler penger, og skjuler kostnaden bonden har hatt med å investere i dyre bygg, og maskiner, samt å øke produktiviteten mer enn noen annen fastlandsnæring de siste 30 årene. Hva blir reaksjonen i jordbruket om et nytt tallgrunnlag inneholder krav om enda mer økt produktivitet? Hva om noen fristes til å snike inn en vilkårlig akkord inspirert av hybridmodellen til Grytten-utvalget? 

Disse unntakene er plasteret som skjuler såret. Den typen plaster som røsker skikkelig når du river det av.

Sven Martin Håland
Norges Bondelag

Et konsept med logisk brist

Det kan være nyttig å minne om at Grytten-utvalget argumenterte med at vi som bønder ikke optimaliserte på økonomi. Altså at vi tjener lite penger fordi vi egentlig ikke bryr oss om økonomisk overskudd. At vi heller prioriterer velferd, bare fordi vi kan. La oss håpe folk flest tror bedre om bonden.

Mange lot seg provosere og tolket påstanden som en iboende mistillit til den norske bonden som yrkesutøver og rasjonell forretningsaktør. Det kom reaksjoner på at hybridmodellen la til rette for at politikerne kunne beslutte hva bonden burde tjent, fremfor å måle den faktiske inntekten. Hybridmodellen inneholdt en vilkårlig akkord som ville skjult den egentlige lønnsomheten til bonden, og la forenklet opp til et prosenttrekk fra totalpotten i jordbruksforhandlingene.  

Det må regnes som ekstremsport om partiet velger å utfordre grunnfjellet i velgermassen.

Sven Martin Håland
Norges Bondelag

Tradisjonelt representerer akkord en oppside for de som yter utover forventning, men i dette tilfellet manglet oppsidepotensialet for næringa. Bare nedsida var igjen. En snudde altså konseptet med akkord på hodet. En akkord kan videre bare gi mening dersom en har konkrete målepunkter for når akkorden er nådd. Uten dette ender en opp med å måles mot eget gjennomsnitt, eller mot seg selv. En jager egen hale, og vil aldri innkassere noen gevinst.

Konseptet med en vilkårlig akkord har som svakhet at jordbruket systematisk vil tappes for penger og gradvis avvikles. En kan aldri bli bedre enn den beste versjonen av seg selv. Konseptet har altså en iboende logisk brist som må forstås. En allerede underfinansiert næring ville ikke tålt hybridmodellen, og bonden kan ikke lenger tvinges til å nedprioritere egen velferd bare for å sikre mat til verdens rikeste land.