Kommentar av 
Sven Martin Håland

Stopper traktortoget på Svinesund?

På tross av store tall i de to siste jordbruksoppgjør, har tallgrunnlaget i jordbruket alltid skapt inntrykk av en sterkere bondeøkonomi enn bonden finner igjen på kontoen. Det er nok fristende for regjeringen å fortsatt prioritere pengene til grupper med større velgermasse enn i jordbruket, så det er all grunn til å være på vakt, skriver Sven Martin Håland, 2. vara til sentralstyret i Norges Bondelag.

Det var dramatiske scener da EUs stats- og regjeringsledere møttes i Brussel 1. februar. Et omfattende jordbruksopprør tok form, og gatene ble blokkert av europeiske bønder som hadde møtt opp med sine traktorer. Dette traktortoget beveger seg nå stadig lenger nord. Vil det stoppe på Svinesund, eller fortsette til Norge? Det spør Sven Martin Håland fra Norges Bondelag, som har tydelige forventninger til regjeringens nye tallgrunnlag for jordbruket.
Det var dramatiske scener da EUs stats- og regjeringsledere møttes i Brussel 1. februar. Et omfattende jordbruksopprør tok form, og gatene ble blokkert av europeiske bønder som hadde møtt opp med sine traktorer. Dette traktortoget beveger seg nå stadig lenger nord. Vil det stoppe på Svinesund, eller fortsette til Norge? Det spør Sven Martin Håland fra Norges Bondelag, som har tydelige forventninger til regjeringens nye tallgrunnlag for jordbruket.Foto: Reuters/Yves Herman
Sven Martin Håland
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Hvis jordbruket var underlagt arbeidsmiljøloven, ville vi fått arbeidsforbud. Hvis jordbruket var omfattet av utlånsforskriften, ville de færreste bønder fått lån i banken. Hvis jordbruket var underlagt regnskapsloven, ville årsberetningen konkludert med «ikke grunnlag for videre drift». Hvis jordbruket var regulert med vanlig kjøre- og hviletid, ville de færreste bønder fått avlingene i hus, og hvis jordbruket fortsetter uten avkastning til egenkapitalen, vil bonden ifølge ny dom i Høyesterett miste fremtidig fradragsrett på skatt og merverdiavgift. 

Disse unntakene er plasteret som skjuler såret. Den typen plaster som røsker skikkelig når du river det av, bare for å finne ut at såret under er verre enn noen gang før. Alle unntakene kamuflerer at næringa mangler penger, og skjuler kostnaden bonden har hatt med å investere i dyre bygg, og maskiner, samt å øke produktiviteten mer enn noen annen fastlandsnæring de siste 30 årene. Hva blir reaksjonen i jordbruket om et nytt tallgrunnlag inneholder krav om enda mer økt produktivitet? Hva om noen fristes til å snike inn en vilkårlig akkord inspirert av hybridmodellen til Grytten-utvalget? 

Disse unntakene er plasteret som skjuler såret. Den typen plaster som røsker skikkelig når du river det av.

Sven Martin Håland
Norges Bondelag

Et konsept med logisk brist

Det kan være nyttig å minne om at Grytten-utvalget argumenterte med at vi som bønder ikke optimaliserte på økonomi. Altså at vi tjener lite penger fordi vi egentlig ikke bryr oss om økonomisk overskudd. At vi heller prioriterer velferd, bare fordi vi kan. La oss håpe folk flest tror bedre om bonden.

Mange lot seg provosere og tolket påstanden som en iboende mistillit til den norske bonden som yrkesutøver og rasjonell forretningsaktør. Det kom reaksjoner på at hybridmodellen la til rette for at politikerne kunne beslutte hva bonden burde tjent, fremfor å måle den faktiske inntekten. Hybridmodellen inneholdt en vilkårlig akkord som ville skjult den egentlige lønnsomheten til bonden, og la forenklet opp til et prosenttrekk fra totalpotten i jordbruksforhandlingene.  

Det må regnes som ekstremsport om partiet velger å utfordre grunnfjellet i velgermassen.

Sven Martin Håland
Norges Bondelag

Tradisjonelt representerer akkord en oppside for de som yter utover forventning, men i dette tilfellet manglet oppsidepotensialet for næringa. Bare nedsida var igjen. En snudde altså konseptet med akkord på hodet. En akkord kan videre bare gi mening dersom en har konkrete målepunkter for når akkorden er nådd. Uten dette ender en opp med å måles mot eget gjennomsnitt, eller mot seg selv. En jager egen hale, og vil aldri innkassere noen gevinst.

Konseptet med en vilkårlig akkord har som svakhet at jordbruket systematisk vil tappes for penger og gradvis avvikles. En kan aldri bli bedre enn den beste versjonen av seg selv. Konseptet har altså en iboende logisk brist som må forstås. En allerede underfinansiert næring ville ikke tålt hybridmodellen, og bonden kan ikke lenger tvinges til å nedprioritere egen velferd bare for å sikre mat til verdens rikeste land. 

Les også

Mer penger – ikke akkorder og trekk

Så var det belegg for påstanden til Grytten om at dårlig inntjening, og stor spredning i økonomisk resultat skyldes manglende overskuddsmaksimering, eller unødvendig velferdsmaksimering? Nei, og påstanden ble raskt avkledd som fiksfakseri uten akademisk belegg. 

Også ved å anvende finansteori vil en konkludere med at næringa er sterkt underfinansiert. Altså at velferden til bonden blir taperen. En kan se på det akkumulerte investeringsetterslepet med traktorer med en gjennomsnittsalder på nærmere 15 år. Vi har flere tusen utdaterte driftsbygninger fra 70- og 80-tallet. Det må bygges to nye melkefjøs hver arbeidsdag frem til 2034 dersom alle båsfjøs skal bygges om til løsdrift. Dette er vi ikke i nærheten av, og enhver økonomisk rasjonell person vil forstå at dette skyldes vedvarende lav lønnsomhet og velferd.

Næringen vet at et nytt tallgrunnlag med oppblåste tall vil fungere som en skjult akkord, og vi sier nei til det.

Sven Martin Håland
Norges Bondelag

Ved å måle på psykososiale forhold vil en komme til samme konklusjon. Næringa skårer dårlig på psykisk helse, vi har sammen med veterinærer en skremmende selvmordsstatistikk, topper på ulykker, og er på bunn i antall fridager. Den eneste konklusjonen en kan trekke ut av dette, er at jordbruket sin akkord allerede er for stram, og at jordbruket som sektor har en betydelig velferdsulempe. Da trengs det mer penger, ikke akkorder og trekk. 

Traktortoget beveger seg stadig lenger nord...

Så har vi noen grunn til å frykte en vilkårlig akkord à la forslaget til Grytten-utvalget? Usikkert, men på tross av store tall i de to siste jordbruksoppgjør, har tallgrunnlaget i jordbruket alltid skapt inntrykk av en sterkere bondeøkonomi enn bonden finner igjen på kontoen. Det er nok fristende for regjeringen å fortsatt prioritere pengene til grupper med større velgermasse enn i jordbruket, så det er all grunn til å være på vakt. Næringen vet at et nytt tallgrunnlag med oppblåste tall vil fungere som en skjult akkord, og vi sier nei til det.

Senterpartiet er nede i 4,5 prosents oppslutning, og det må regnes som ekstremsport om partiet velger å utfordre grunnfjellet i velgermassen. I EU stormer det også rundt jordbruket. Når historien om EU skal skrives, vil det være et eget kapittel om ministere som undervurderte kraften i et jordbruk på bristepunktet. Historien vil også vise om traktortoget som beveger seg stadig lenger nord, stopper på Svinesund. 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00