Store sykehusprosjekter ligger an til å bli utsatt

Et nybygg og oppgradering av Ålesund sjukehus er blant investeringene som må utsettes hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt. Nye Helgelandssykehuset og nytt psykiatribygg i Tromsø er allerede vedtatt utsatt.

Et nybygg på 4000 kvadratmeter og rehabilitering av 5000 kvadratmeter skulle gi Ålesund sjukehus et etterlengtet løft. Lånesøknaden er allerede sent, men blir ikke innvilget i 2023 hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt.
Et nybygg på 4000 kvadratmeter og rehabilitering av 5000 kvadratmeter skulle gi Ålesund sjukehus et etterlengtet løft. Lånesøknaden er allerede sent, men blir ikke innvilget i 2023 hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt.Foto: Helse Møre og Romsdal
Silje Sjursen Skiphamn

Planene er klare og lånesøknaden er sent. Et nybygg på 4000 kvadratmeter og rehabilitering av 5000 kvadratmeter skal blant annet gi Ålesund sjukehus nytt akuttmottak, ny intensivavdeling og oppgradert operasjonsavdeling.

Kostnadsrammen på det såkalte AIO-prosjektet er på 1,2 milliarder kroner. Av dette har det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge søkt om å få låne 840 millioner av staten.

Da statsbudsjettet ble lagt frem torsdag i forrige uke kom beskjeden fra regjeringen: Ingen lånesøknader til store investeringer på sykehusene kommer til å bli innvilget i 2023.

– Helseregionene har selv tatt beslutningen om å utsette nye prosjekter, med ett unntak i Ålesund. De har sendt en lånesøknad, som vil bli avslått, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til Altinget.

Les også

51 år gammelt sykehus

– Beregnet livsløp for et sykehus er 25 år. Vårt sykehus er 51 år gammelt, sier Kjetil Bjørdal, hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund ved Ålesund sykehus.

Han forteller at den nåværende bygningsmassen ikke tilfredsstiller dagens krav til utforming og areal verken i akuttmottaket, på intensivavdelingen eller på operasjonsavdelingen.

– De bygningsmessige begrensningene gjør at vi ikke klarer å jobbe mer effektivt enn vi allerede gjør. Dét, kombinert med en økning i tilstrømmingen av pasienter, gjør at ventetiden blir lengre.

Kjetil Bjørdal, hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund ved Ålesund sjukehus.
Kjetil Bjørdal, hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund ved Ålesund sjukehus. Foto: Privat

I løpet av sine 14 år som sykepleier ved akuttmottaket i Ålesund, har Bjørdal vært med på mange prosesser for å finne løsninger på situasjonen. Nå er det ikke mulig uten det planlagte nybygget og moderiseringen, mener han.

– Bare å få en seng ut av et pasientrom, er et presisjonsarbeid. Med én centimeter klaring på hver side, blir det ofte krasjing i dørkarmen. Ute på gangen er det fem centimeter klaring i hver ende av sengen, så vi må være to for å få snudd den, forteller Bjørdal.

De sykeste pasientene som kommer inn på akuttmottaket krever et team på 11 personer. Selv på den største akuttstuen går de ansatte oppå hverandre, de må snike seg under ledninger og store røntgenapparat må flyttes inn og ut av rommet.

– Arbeidsforholdene er veldig dårlige, og det blir suboptimal kvalitet for pasientene, mener Bjørdal.

1,9 milliarder bak budsjett

Bakgrunnen for regjeringens forslag, er et stramt statsbudsjett og røde tall hos helseforetakene. Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til sykehusene med 2,4 milliarder kroner, men det vil ikke bli rom for å låne penger til investeringer i bygg eller dyrt utstyr.

En kartlegging Altinget har gjort viser at de fire regionale helseforetakene hadde et samlet budsjettunderskudd på over 1,9 milliarder kroner ved utgangen av august. Størst budsjettavvik hadde Helse Sør-Øst med nesten 791 millioner kroner.

Beregnet livsløp for et sykehus er 25 år. Vårt sykehus er 51 år gammelt.

Kjetil Bjørdal
Hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund ved Ålesund sjukehus

Den største økonomiske krisen, finner man imidlertid i Helse Nord. Det regionale helseforetaket lå nesten 628 millioner bak budsjett etter åtte måneder av 2022, mens Helse Vest hadde et negativt budsjettavvik på i overkant av 445 millioner kroner. I Helse Midt-Norge gikk det litt bedre med «bare» 51 millioner i minus i forhold til budsjettet.

For at sykehusene skal få penger til investeringer, må de skaffe seg egenkapital ved å gå med overskudd på driften. Derfor budsjetterer helseforetakene gjerne med at de skal gå flere hundre millioner kroner i pluss hvert år. I 2022 har økte kostnader gjort det vanskelig å sykehusene å klare budsjettmålene sine.

Har 300 millioner i egenkapital

Men i Helse Møre og Romsdal, som eier Ålesund sjukehus, har de klart det. Ved utgangen av august lå helseforetaket over 105 millioner foran budsjett. Dette bidrar også til at Kjetil Bjørdal mener det er uforståelig at regjeringen ikke vil innfri lånesøknaden nå.

– Det er snakk om et lån. Helse Møre og Romsdal har stablet på beina over 300 millioner i egenkapital til prosjektet, og vi har vist at vi har den økonomistyringen som skal til, påpeker han.

Bjørdal mener regjeringen bør tenke seg om og ta innover seg at det vil bli dyrere å utsette prosjektet enn å yte lån til Ålesund sjukehus nå.

– Det er besynderlig at det ikke er rom for å låne for eksempel fra Oljefondet. De taper vel mer på en dårlig dag på børsen enn de 800 millionene vi trenger. Og her kan de få tilbakebetalt med renter, sier han.

Les også

Bjørdal håper at enten regjeringen ombestemmer seg og innfrir lånesøknaden, eller at Stortinget tar affære når statsbudsjettet skal behandles der.

– Er du optimistisk?

– Jeg regner med at regjeringen tar til fornuft. Ellers blir jeg enda mer skuffet, sier Bjørdal.

Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås i Helse Midt-Norge skriver i en e-post at AIO-prosjektet i Ålesund forskyves noe i tid, men at planleggingen fortsetter. 

Aldri vært så alvorlig krise i Helse Nord

Regjeringen har vært klar på at prosjekter som allerede er i gang og har fått lånetilsagn, skal fortsette. Det er nye prosjekter så må utsettes minst ett år, hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt i Stortinget. Fristen for å sende inn lånesøknader til staten er i desember hvert år.

Helse Nord hadde allerede tatt konsekvensen av sine røde tall før forslaget til statsbudsjett kom. I august vedtok styret å ikke iverksette nye større investeringer og å utsette lånesøknader til nye byggeprosjekter.

Dette er ikke en vanlig høst hvor avdelinger blir bedt om å stramme inn på budsjettene sine. Vi er i en helt annen situasjon.

Cecilie Daae
Administrerende direktør i Helse Nord

Egentlig skulle Helse Nord sendt søknader om lån til Nye Helgelandssykehuset og den psykiatriske avdelingen UNN Åsgård nå i desember, men disse blir utsatt. Arbeidet med prosjektene skal fortsette, men lånesøknadene vil ikke bli sendt før tidligst i desember 2023 (som er neste mulighet).

Imens jobber Helse Nord hardt med å få kontroll på økonomien. Det regionale helseforetaket har aldri tidligere vært i en så alvorlig krise, skriver de på sin egen hjemmeside.

– Dette er ikke en vanlig høst hvor avdelinger blir bedt om å stramme inn på budsjettene sine. Vi er i en helt annen situasjon. Den nåværende driften av spesialisthelsetjenesten i Helse Nord er rett og slett ikke bærekraftig, sier administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae.

Forsinkelser og utsettelser i Helse Sør-Øst

Også i den største helseregionen, Helse Sør-Øst, kan investeringsprosjekter bli utsatt:

– Helse Sør-Øst RHF har allerede, som følge av stor prisøkning og betydelig usikkerhet i byggemarkedet, gjort en gjennomgang av planlagte byggeprosjekter i regionen, opplyser administrerende direktør, Terje Rootwelt i en e-post.

– I vår økonomiske langtidsplan som ble vedtatt av styret 22. juni i år, ble det varslet at noen av de planlagte byggeprosjektene kan bli utsatt. Utover dette er det for tidlig å si noe om eventuelt ytterligere konsekvenser som følge av statsbudsjettet.

Les også

Prosjektene som kan bli utsatt er:

  • Ett år senere innsending av lånesøknad for forprosjekt for videreutvikling av Sykehuset Innlandet som følge av fremdriften i konseptfasen.
  • Samme årsak fører trolig til at lånesøknaden for forprosjekt for Akuttbygg Kristiansand ved Sørlandet sykehus trolig blir ett år forsinket.
  • Oppstart av byggetrinn 3 ved Sunnaas sykehus vurderes forskjøvet til 2028.
  • To år forlenget byggeperiode for den trinnvise utbyggingen av stråle- og somatikkbygget ved Sykehuset Østfold på Kalnes. Somatikkbygget med økt sengekapasitet skal ikke bli forsinket.
  • Vurdere å forskyve oppstart for nytt kvinne/barn-senter i Kristiansand og vedlikehold ved Sykehuset Sørlandet til etter 2030.
  • Utrede trinnvis utbygging av regionalt prioriterte byggeprosjekter. Dette gjelder også for Nye Aker og Nye Rikshospitalet, etappe 1, ved Oslo universitetssykehus.
  • Vurdere fremdriften i desentralisering av stråletilbudet i Østfold og Akershus. Strålekapasitet i Drammen og Skien skal etableres som planlagt, og det samlede behovet skal ivaretas.

Utsettelse av planlagte prosjekter i Helse Vest

Helse Vest har foreløpig ikke stoppet noen av de større pågående prosjektene i regionen, men må utsette planlagte prosjekter som ikke allerede er i gang.

I første omgang er det foretakene selv som må ta stilling til dette ut fra egne økonomiske forutsetninger. Det gjøres i revidert økonomisk langstidsplan senere i høst, opplyser økonomi- og finansdirektør i Helse Vest, Per Karlsen.

– Denne planen godkjenner ikke enkeltprosjekt, lån eller investeringsplaner, men gir en indikasjon på hva som er det økonomiske og finansielle handlingsrommet for å kunne gjennomføre investeringsplaner dersom alle forutsetninger blir innfridd, skriver han i en e-post.

Helse Vest er inne i en periode med et svært høyt investeringsnivå, og dette vil vare frem til 2026 når de største byggeprosjektene er ferdige. Blant annet bygges det nytt sykehus i Stavanger, og Haugesund sjukehus skal bygges ut og moderniseres ytterligere.

Karlsen opplyser at styret i Helse Vest har bedt om en konsekvensvurdering av at ikke alle ønsker om økonomiske rammer til nye investeringer kan innfris i langtidsplanen, slik det ser ut nå. Denne vurderingen blir også lagt frem senere i høst.

Omtalte personer

Ingvild Kjerkol

Stortingsrepresentant (Ap), leder, Trøndelag Ap

Cecilie Daae

Medlem, Totalberedskapskommisjonen
Cand.med. (Universitetet i Oslo, 1990), allmennmedisin (Universitetet i Oslo, 2001), master i helseadministrasjon (Universitetet i Oslo, 2009)

Terje Rootwelt

Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF
Dr.med. (Universitetet i Oslo, 1995)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00