Teknisk beregningsutvalg for klima er i mål – dette kom vi fram til

Ved nyttår var Teknisk beregningsutvalg (TBU) for klima ferdig med sitt arbeid, og på vegne av utvalget overrakte jeg våre siste rapporter til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i starten av januar. TBU klima ble opprettet i 2018 i forbindelse med klimaloven. Utvalget fikk i oppdrag å vurdere metoder som forvaltningen kan bruke i ulike typer klimaanalyser – gode analyser krever gode metoder.

Hva slags klimaanalyser snakker vi om, og hva har vi kommet fram til?

Scenarioanalyse for utredning av 2050-målet

Det er særlig fire typer klimaanalyser utvalget har tatt for seg. Den første dreier seg om klimamål. De viktigste klimamålene er nedfelt i klimaloven. Det gjelder målene for 2030 (55 prosent utslippsreduksjon fra 1990) og 2050 (lavutslippssamfunn). Snart skal myndighetene bestemme Norges klimamål for 2035. Da er det en fordel å vite mest mulig om konsekvensene av ulike mål, og hvordan et bestemt mål kan nås.

Forvaltningen har i forbindelse med 2030-målet benyttet både makroøkonomiske analyser og tiltaksanalyser. Miljødirektoratets tiltaksanalyser gir en oversikt over potensialet for utslippsreduksjoner fra ulike fysiske tiltak, og gir også noe informasjon om barrierer, mulige virkemidler og kostnader ved selve tiltaket. I tillegg bruker forvaltningen en modell for norsk økonomi som Statistisk sentralbyrå har utviklet (SNOW-NO). Denne brukes til å analysere makroøkonomiske konsekvenser og undersøke hvor høy CO2-pris som trengs for å redusere utslippene tilstrekkelig. 

Klimautvalget 2050 leverte i høst en grundig NOU, men har ikke kommet med noen kostnadsanslag for å bli et lavutslippssamfunn.

Knut Einar Rosendahl
Spaltist

TBU klima peker her på at det i tillegg er behov for mer helhetlige analyser av samlede ressursbehov knyttet til blant annet kraft og areal. Hvor mye vil kraftbehovet øke når klimamålene forsterkes? Vil det innebære økt press på arealer knyttet til utbygging av for eksempel vind- og solparkanlegg? Slike spørsmål er viktige å svare på, slik at myndighetene eventuelt kan iverksette tiltak som motvirker uheldige utslag av klimapolitikken. Vi skriver også at det i liten grad eksisterer gode metoder for å studere sammenhenger mellom økonomisk aktivitet og utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren.

Utvalget viser videre til at 2050-målet ikke har vært grundig utredet. Klimautvalget 2050 leverte i høst en grundig NOU, men har ikke kommet med noen kostnadsanslag for å bli et lavutslippssamfunn. Det henger nok sammen med at dette er svært usikkert. TBU klima anbefaler derfor å bruke scenarioanalyse for nærmere utredning av 2050-målet. En slik analyse kan skissere ulike scenarioer, og hva disse innebærer av kostnader og bruk av ulike ressurser.  

Forbedring av framskrivingene av klimagassutslipp

Når man har satt seg et mål, og til og med lovfestet det, vil man gjerne prøve å nå det. Da er det nyttig å vite hvordan man ligger an, og da kommer vi til den andre typen klimaanalyser. Forvaltningen utarbeider framskrivinger av klimagassutslipp for de nærmeste årene, der de legger til grunn politikk som allerede er vedtatt. Den nyeste framskrivingen går til 2035. Forvaltningen lager også framskrivinger som inkluderer regjeringens planlagte klimapolitikk, som for eksempel den annonserte opptrappingen av CO2-avgiften fram mot 2030. Ved å sammenligne framskrivingene med et bestemt klimamål, får man innsikt i om klimapolitikken bør forsterkes.

Å framskrive klimagassutslipp for årene som kommer, er utfordrende. Det er mange ulike faktorer som påvirker utslipp, både økonomisk utvikling, teknologiutvikling og ulike typer politikk. Ikke bare regjeringens egen politikk, men også EUs politikk. Og hva er egentlig effekten av den planlagte klimapolitikken? Her er kunnskapen varierende. TBU klima peker på hvordan framskrivingene kan forbedres, og anbefaler at forvaltningen ikke bare framskriver utslippseffekten av planlagt klimapolitikk, men også av annen politikk som fører til vesentlige utslippseffekter. Det vil gi et riktigere bilde av i hvilken grad regjeringens politikk fører oss nærmere klimamålet. 

Ved å sammenligne framskrivingene med et bestemt klimamål, får man innsikt i om klimapolitikken bør forsterkes.

Knut Einar Rosendahl
Spaltist

Grundigere evalueringer av ulike støtteordninger

Den tredje typen klimaanalyser handler om å utrede ulike typer virkemidler, slik som CO2-avgift, omsetningskrav for biodrivstoff, støtte via Enova, satsing på CO2-fangst etc. Utredningsinstruksen sier at før et nytt virkemiddel innføres, må det utredes. Hvilken effekt har det på utslipp, hva er den samfunnsøkonomiske kostnaden, og fins det alternative virkemidler?

For noen typer virkemidler fins det egnede modeller og andre metoder forvaltningen kan bruke for å undersøke dette. For andre virkemidler er det mer mangelfullt. Det gjelder særlig støtteordninger. Eksempel: Enova kan gi støtte til kjøp av elektrisk lastebil, som kan erstatte en dieseldrevet lastebil. Det er forholdsvis enkelt å beregne den direkte klimaeffekten av dette, men hovedformålet med støtten er at det skal føre til en raskere utbredelse av elektriske lastebiler. Denne mer langsiktige effekten er langt vanskeligere å anslå. TBU klima mener det er behov for grundigere evalueringer av ulike støtteordninger for å få mer innsikt i disse langsiktige effektene.