Rasjonalitet eller Acer-mystisisme

Som konsument av norske medier ser jeg meg lei av dagens debattklima rundt energipolitikk. Vi har sluttet å snakke om klimaendringer, og diskuterer heller utrettelig et EU-byrå i Slovenia. Det kan synes at vi kollektivt har valgt å bruke Acer som vår egen syndebukk for alt det som sies å være galt med vår egen energipolitikk.

Den ekstremt høye temperaturen i norsk energidebatt skyldes at antakelig at debatten ikke er styrt av rasjonalitet, men av en Acer-mystisisme som bare finnes i Norge. Skal vi kunne ha en saklig debatt om Norges fremtid, må vi først få ting på det rene.

Vanlige myter om Acer

En vanlig myte er at Acer tar kontroll over nasjonal energipolitikk og begrenser nasjonal suverenitet. Faktisk er Acer et samarbeidsorgan som ikke har myndighet til å diktere nasjonal energipolitikk. Det har som mål å fremme samarbeid og koordinering mellom energiregulatorer (som norske NVE) i EU-landene, for å styrke energiforsyningen og det indre energimarkedet.

Noen tror at kraftkablene, som for øvrig ikke har noe med EU å gjøre, Acer og EUs energiregulering fører til høyere strømpriser for forbrukerne. Imidlertid er hovedmålet med EU-regulering å fremme konkurransen og dermed redusere prisene for forbrukerne. Økt integrasjon av energimarkeder gir ofte mer effektive og konkurransedyktige priser. 

Det mest demokratiske ville vært et norsk EU-medlemskap, slik at vi kan være med på å bestemme Acers retning.

Katinka Kolaas Ekmann
Spaltist, Altinget EU/EØS

En annen myte er at Acer og EUs energipolitikk vil svekke nasjonale energiprodusenter, spesielt i land med store fossile brenselsindustrier. I realiteten gir EU-reguleringen muligheter for nasjonale energiprodusenter til å tilpasse seg overgangen til fornybar energi og redusere karbonutslipp.

Det hevdes noen ganger at Acer og EUs energipolitikk truer nasjonal energisikkerhet ved å avhenge av energiimport. Imidlertid søker EUs energipolitikk å styrke energisikkerheten gjennom samarbeid og diversifisering av energikilder og leverandører.

De største kritikerene hevder at Acer er udemokratisk fordi den opererer uten direkte folkelig valg. Acer er imidlertid underlagt tilsyn fra Europakommisjonen og Europaparlamentet, og avgjørelser som påvirker energipolitikken i EU blir tatt i samsvar med demokratiske prosesser. Det mest demokratiske ville imidlertid vært et norsk EU-medlemskap, slik at vi kan være med på å bestemme Acers retning.