5 punkter som oppsummerer EOS-utvalgets spesialmelding om 25. juli-terroren

Tirsdag overleverte EOS-utvalget sin særskilte melding til Stortinget om E-tjenesten og PSTs arbeid i forkant av terrorangrepet 25. juli 2022. Konklusjonen er at E-tjenesten «frikjennes». 

EOS-utvalget med utvalgsleder Astri Aas-Hansen overleverer meldingen om undersøkelsen av Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken til stortingspresident Masud Gharahkhani.
EOS-utvalget med utvalgsleder Astri Aas-Hansen overleverer meldingen om undersøkelsen av Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken til stortingspresident Masud Gharahkhani.Foto: Terje Pedersen / NTB
Veslemøy Hedvig Østrem

1. Hva var mandatet til EOS-utvalget?

Zaniar Matapour drepte to i masseskytingen utenfor London Pub og Per på hjørnet 25. juni 2022. I tillegg ble ni skadd av skudd og ytterligere 20 fikk andre fysiske skader. I etterkant har det vært reist kritikk både mot PST og Etterretningstjenesten. Et utvalg ble oppnevnt for å evaluere PSTs håndtering av hendelsen, men dette ble senere kritisert fordi E-tjenesten ikke i tilstrekkelig grad var evaluert i undersøkelsen.

Det kom også frem påstander om at E-tjenesten hadde provosert fram hendelsen og ikke delt relevant informasjon med PST.

Derfor bestemte EOS-utvalget å undersøke E-tjenestens rolle i forkant av hendelsen.

Spørsmål som skulle besvares, var om E-tjenesten ved sin kildeføring fremprovoserte skytingen 25. juni 2022 og om E-tjenesten overholdt samarbeidsplikten overfor PST ved å dele relevant informasjon i forkant av angrepet.

2. Hva har utvalget gjort?

Det har vært gjort inspeksjoner hos E-tjenesten og PST. I tillegg har man fått svar på skriftlige spørsmål, samlet annen dokumentasjon og gjennomført avhør av nåværende og tidligere ansatte i begge tjenestene.

3. Hvorfor er det hevdet at E-tjenestens kildeføring kunne ha fremprovosert angrepet?

E-tjenesten benytter kildeføring som en metode for å innhente informasjon, altså at man har kontakt med kilder i miljøer man overvåker, uten at kildene er klar over at det er E-tjenesten de er i kontakt med. 

En agent utga seg for å være terrorist i Den islamske staten (IS) og snakket med en kilde om et planlagt terrorangrep i Skandinavia.

E-tjenestens agent utvekslet meldinger med en kilde som var IS-sympatisør. Det var denne personen startet dialogen, og den inkluderte en diskusjon om et planlagt terrorangrep i Norge. 

Utvalget konkluderte med at utsagnene i dialogen ikke var egnet til å påvirke planleggingen av angrepet i særlig grad, og at  kildeføringen var gjort på en lovlig måte. 

– Vi har vurdert at agenten prøver å få mest mulig informasjon ut av kilden for å finne ut av hvor sikkert det er at angrepet skal skje, når og hvor, hvilke metoder og så videre. Men også at den legger hindre i veien ved å si at ting må på plass før angrepet kan skje, for å kjøpe seg tid, sier Aas-Hansen til NTB.

Leder i Støttegruppa 25. juni Espen Evjenth er han glad for at EOS-utvalget slår fast at E-tjenesten ikke fremprovoserte terroren, slik det har vært spekulert i. Han mener det har vært en ekstra byrde. 

– Vi er glade for at EOS-utvalget nå legger den ballen død, sier Evjenth til NTB.

4. Hvordan var samarbeidet med PST?

I evalueringen som ble offentliggjort i høst, fikk PST kraftig kritikk. PST fikk varsel om mulig terrorangrep fra E-tjenesten fem dager før angrepet i 2022. Evalueringsrapporten pekte på at angrepet kunne vært avverget med riktig oppfølging.

PST-sjef Beate Gangås beklaget da feilvurderingene og konsekvensene av disse.

De to hemmelige tjenestene og forholdet mellom dem har blitt sentralt i evalueringen. 

E-tjenesten har plikt til å varsle norske myndigheter (PST) om trusler og rapportere om utenlandske forhold av betydning. Etter å ha mottatt informasjonen om trusselen, vurderte E-tjenesten den som troverdig og tidskritisk. De delte informasjonen med PST, men informerte ikke om opphavet til informasjonen, blant annet at den kom fra deres egen innhentingsoperasjon. 

Utvalget fant at informasjonen ble utlevert til rett tid. Det ble påpekt at det kunne vært gitt mer tilleggsinformasjon og vurderinger av informasjonen. 

5. Får E-tjenesten kritikk?

EOS-utvalget konkluderer med at de ikke finner grunn til å kritisere E-tjenesten, men de peker på noen forbedringsområder knyttet til informasjonsutveksling og kommunikasjon med PST.

Utvalget mener også at E-tjenesten overholdt varslingsplikten. De måtte veie hensynet til å beskytte kilder og metoder opp mot varslings- og rapporteringsplikten. Her mener utvalget at E-tjenestens avveininger var riktige.

E-tjenesten har altså handlet innenfor rammene av loven. Deres handlinger har ikke ført til at terrorangrepet ble mer alvorlig enn det kunne ha blitt uten E-tjenestens involvering. Det pekes også på at samarbeidet mellom PST og E-tjenesten nå er blitt bedre. 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00