Mener Norge ikke kan forsvare seg alene, anbefaler EU-avtale

Flertallet av Forsvarskommisjonens medlemmer mener regjeringen bør inngå en rammeavtale med EU om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette for å sikre bedre informasjon, innflytelse og forutsigbarhet. Et mindretall mener en slik rammeavtale ikke er ønskelig eller nødvendig. Forsker ved Nupi, Pernille Rieker, mener mindretallet har mangelfull forståelse.

Forsvarskommisjonen har vært samstemte i de fleste anbefalinger, men deler seg i synet på betydningen av EU som sikkerhetspolitisk aktør. 
Forsvarskommisjonen har vært samstemte i de fleste anbefalinger, men deler seg i synet på betydningen av EU som sikkerhetspolitisk aktør. Foto: Forsvaret
Christina GuldstadChristina Kullmann Five

– Forsvarskommisjonen peker på at det åpenbart er en ulempe for Norge at deler av sikkerhets- og forsvarspolitikken som både angår oss og kan påvirke oss, drøftes og besluttes på arenaer i EU der vi ikke er til stede, sa høyrepolitiker Ine Marie Eriksen Søreide.

Hun brukte Stortingets muntlige spørretime onsdag på å spørre forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) om han deler forsvarskommisjonens analyse og flertallets anbefaling om å inngå en rammeavtale med EU om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken. Hun understreket at Høyre er enige med kommisjonens flertall.

– Nato er vår sikkerhetspolitiske forankring

– Det er ikke naturlig å gå konkret inn på enkelte problemstillinger, svarte Gram. 

Han trakk frem at rapporten fra Forsvarskommisjonen er på 350 sider, at den er omfattende og gir råd om mange forhold. Han la vekt på at rapporten er sendt ut på høring og at han venter på ytterligere råd fra forsvarssjefen og totalberedskapskommisjonen.

– På generelt grunnlag er det Nato som er vår helt grunnleggende sikkerhetspolitiske forankring, sa Gram og la til:

– Vi har et pragmatisk, godt forhold til EU og samarbeider med EU på en rekke områder. Det samarbeidet er i utvikling.

– Norge som småstat

– Norge kan ikke forsvare seg alene. Norge er og forblir avhengig av allierte ved større kriser og i krig, er beskjeden fra Forsvarskommisjonen.

Knut Storberget ledet Forsvarskommisjonens arbeid med å utarbeide en rapport med råd og anbefalinger for utviklingen av forsvarssektoren. Han har ikke vært tilgjengelig for intervju, men henviser til rapporten og uttalelsene der.

Kommisjonen er tydelig på at norske myndigheter ikke kan ta for gitt at Norge involveres tidlig nok i politikkutviklingen i EU, eller at det er mulig å påvirke beslutninger som Norge har stor interesse av.

Rammeavtale med EU
  • Forsvarskommisjonen peker på at Norge er et land som «samarbeider tettest med EU om sikkerhet og forsvar». Et samarbeid som siden 2003 har vært «særlig sentrert rundt deltakelse i EUs militære operasjoner, sikkerhetspolitisk dialog, samt forsvarsrelatert forskning og utvikling.»
  • EU har gjennom EUs strategiske kompass fra mars 2022 blitt enige om en plan for å styrke medlemslandenes forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid. Denne planen legger rammene for utviklingen av EU som sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør frem mot 2030
  • Forsvarskommisjonen mener at mange områder i EUs strategiske kompass berører norske interesser, herunder hvordan europeiske land kan bidra til å møte komplekse og grenseoverskridende utfordringer og trusler i fellesskap
  • Kommisjonen mener Nato er den «viktigste organisasjonen og rammeverket for norsk forsvar og sikkerhet» og trekker frem at norske myndigheter er tydelig på at EU ikke må utvikle seg til å bli et militært alternativ eller konkurrent til Nato
  • Kommisjonen mener siktemålet for en rammeavtale med EU må være å få fastere og mer gjensidige prosedyrer for Norges løpende tilknytning til EU på det utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiskeområdet, samt bedre muligheter for informasjon, innflytelse og deltagelse
  • Kommisjonens flertall mener også at rammeavtalen vil bidra til økt åpenhet og forutsigbarhet om norsk europapolitikk
  • Nærmere innhold av en eventuell avtale må avklares gjennom forhandlinger, skriver kommisjonen

Derfor mener flertallet i Forsvarskommisjonen Norge bør inngå en rammeavtale med EU:

  • Kommisjonen mener mye av det fremtidige nordiske forsvarssamarbeidet vil kunne få en europeisk dimensjon, siden Finland, Sverige og Danmark vil være medlem av både Nato og EU
  • Kommisjonen trekker frem at Norge har en rekke enkeltstående avtaler med EU, men at Norge ikke er sikret tilgang til informasjon om pågående prosesser og mulighet for deltagelse og påvirkning
  • Flertallet av kommisjonen mener en rammeavtale vil gi bedre muligheter for informasjon, innflytelse og deltagelse
  • Kommisjonen peker på at et forslag om rammeavtale ble fremmet av Europautredningen i 2012, men ikke fulgt opp

Disse dilemmaene peker kommisjonens flertall på ved at Norge ikke er medlem av EU:

  • Det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet omfattes ikke av EØS-avtalen, og er bare delvis dekket av andre avtaler Norge har med EU
  • Det er åpenbart en ulempe for Norge at deler av sikkerhets- og forsvarspolitikken som både angår og kan påvirke oss drøftes og avgjøres på arenaer i EU der vi ikke er til stede

Eksempler på dette er:

  • Utforming av sanksjonspolitikken overfor Russland
  • Håndteringen av sammensatte trusler
  • Forsyningssikkerhet

 

 

I rapporten står det:

«Norges strategiske utfordring de neste 20 årene er å være en småstat i et nabolag som har stor sikkerhetspolitisk betydning for én eller flere stormakter»

Kommisjonens flertall mener regjeringen bør gå i dialog med EU om mulighetene for å inngå en rammeavtale om norsk tilknytning til EUs felles utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Ser mot Nato isteden

Mindretallet, bestående av senterpartipolitiker Liv Signe Navarsete (Statsforvalter i Vestlandet) og Øystein Tunsjø (professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole) mener Norge ikke skal inngå en rammeavtale med EU.

– Løsningen er ikke et tettere EU-samarbeid om forsvar og sikkerhet, men en sterkere oppslutning om samarbeidet i Nato, mener Navarsete og Tunsjø.

Skeptisk til EU

Politikerne og kommisjonsmedlemmene Amy Brox Webber (SV) og Synne Høyforsslett Bjørbæk (Rødt) har kommet med egne særuttalelser, og støtter heller ikke en rammeavtale med EU.

Webber mener blant annet at «Norge bør unngå å trekkes inn i en ny militær maktblokk underlagt EU, uavhengig av om den er i konflikt med eller i tillegg til Nato.». Hun uttaler at hun er skeptisk til EUs forsvarspolitiske ambisjoner og peker på at det ikke er sikkert at EUs ambisjoner er sammenfallende med Norges interesser.

– Bedre enn ingenting

Pernille Rieker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) forsker blant annet på europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. På spørsmål fra Altinget stiller hun seg kritisk til kommisjonens mindretall, og mener Norge bør inngå en rammeavtale med EU.

–  Fordelene med en rammeavtale er at vi kan få et mer dynamisk forhold også til dette politikkområdet slik at vi slipper å måtte forhandle om nye delavtaler hver gang EU vedtar nye initiativer på det sikkerhetspolitiske området, sier Rieker.

EU-forsker ved Nupi, Pernille Rieker mener Forsvarskommisjonen treffer godt på sin anbefaling. Hun mener også at kommisjonens mindretall, som ikke vil inngå rammeavtale, ikke har tilstrekkelig kunnskap om EU.
EU-forsker ved Nupi, Pernille Rieker mener Forsvarskommisjonen treffer godt på sin anbefaling. Hun mener også at kommisjonens mindretall, som ikke vil inngå rammeavtale, ikke har tilstrekkelig kunnskap om EU. Foto: NUPI
Rieker mener at eventuelle ulemper med en rammeavtale egentlig ikke er så mange, men at en rammeavtale vil ha sine begrensninger. Hun trekker frem at en avtale vil kunne bøte på noen av utfordringene med norsk utenforskap, men ikke alle.

– Det vil derfor være områder som vil falle utenfor både EØS avtalens område og det som vil kunne inkluderes i en sikkerhetspolitisk rammeavtale, sier Rieker.

– Kun medlemskap vil løse den utfordringen og ettersom det ennå ikke er på agendaen så vil en slik rammeavtale være bedre enn ingenting, legger hun til.

Les også

– Utenforlandet Norge

– Danmark har oppgitt sitt forsvarsforbehold og tiltrer nå som fullt medlem av EUs forsvarssamarbeid. Vil dette påvirke Norge?

– Det er en form for normalisering ved at medlemslandet Danmark deltar mer enn utenforlandet Norge. Både denne danske beslutningen og svensk og finsk Nato-medlemskap vil gjøre nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid lettere, sier Rieker og fortsetter:

– Men det er fortsatt et faktum at Norge står utenfor EU – og det vil fortsette å legge noen begrensninger, særlig på de områdene av sikkerhetspolitikken der EU har en særlig kompetanse.

Mindretallet, representert ved Webber, men også Navarsete og Tunsjø, gjør en del feilslutninger, som tydeliggjør at de ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva EU er og ikke er.

Pernille Rieker
Forsker 1, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi)

Vitner om mangelfull forståelse

Rieker mener det er vanskelig å forstå hvorfor mindretallet i Forsvarskommisjonen ønsker å distansere seg fra flertallet.

– Det baserer seg på en mangelfull forståelse av hva EU er som sikkerhetspolitisk aktør, sier hun og legger til:

– Mindretallet, representert ved Webber, men også Navarsete og Tunsjø, gjør en del feilslutninger, som tydeliggjør at de ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva EU er og ikke er. Man kan ha ulike syn på hva som er best, men det må i det minste være basert på korrekt og oppdatert informasjon. Det er ikke tilfelle her.

Ifølge Rieker er det ingen grunn til å hevde at EU er i ferd med å utvikle seg til «en militær blokk» og trekker frem at det er stort overlapp mellom EU og Natos medlemmer.

– En tettere forsvarsintegrasjon i EU vil først og fremst styrke europeisk forsvarsevne og dermed bidra til større grad av byrdefordeling i Nato. Det er også et element av forsikring da man ikke har noen garanti hvordan USA vil utvikle seg politisk de neste årene, sier hun.

– Uklart hva avtalen innebærer

Øystein Tunsjø er professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole. Han ønsker ikke en norsk rammeavtale med EU om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk og mener det var viktig med dissens i dette spørsmålet.

– Det er uklart for meg hva en rammeavtale innebærer. Det ble ikke lagt frem noe konkret om dette i kommisjonen. I tillegg mener jeg det er viktig å fremheve at Norge bør prioritere Nato i forsvars- og sikkerhetspolitikken, sier Tunsjø.

Han er forelagt kritikken fra Rieker og sier han reagerer på den «belærende tilnærmingen».

– Faktum i denne saken er at vi står overfor den største krigen i Europa siden andre verdenskrig og den viktigste forsvars- og sikkerhetspolitiske krisen på mange tiår. Til tross for dette var det ikke EU-land som bidro med rundt 90 prosent av våpenhjelpen til Ukraina i 2022, sier han og fortsetter:

– Dette er helt nedslående for EU. Det er Rieker som baserer seg på feilinformasjon og ønsketenkning. Norge kan selvfølgelig samarbeide med EU på andre områder, men ikke det militære. Dette må foregå i Nato. EU har vist at de er maktesløse i militære spørsmål. Den eneste som farer med misvisende påstander i denne saken er Rieker.

Han understreker imidlertid at Norge trenger et nært samarbeid med EU på de fleste andre områder i utenrikspolitikken.

Professor Øystein Tunsjø var blant mindretallet i Forsvarskommisjonen som ikke ønsket å foreslå en rammeavtale med EU. Han mener Norge fint kan samarbeide med EU i forsvars- og sikkerhetspolitikken gjennom vårt Nato-medlemskap.
Professor Øystein Tunsjø var blant mindretallet i Forsvarskommisjonen som ikke ønsket å foreslå en rammeavtale med EU. Han mener Norge fint kan samarbeide med EU i forsvars- og sikkerhetspolitikken gjennom vårt Nato-medlemskap. Foto: Forsvaret
Han mener at Nato-samarbeidet vil bli utfordrende i et 10-20 års perspektiv ettersom USA vil konsentrere seg mer om Kina, og europeiske land kanskje må ta mer ansvar for egen sikkerhet.

– Da blir det enda viktigere at det ikke blir duplisering mellom EU og Nato. Norge må være ekstremt bevist denne utfordringen, og ikke legge til rette for at EU tar på seg oppgaver som Nato kan utføre, sier Tunsjø.

Navarsete har også blitt forelagt kritikken fra Rieker og fått mulighet til å uttale seg, men hun opplever at Tunsjø ivaretar hennes synspunkter med sine uttalelser i saken.

– Bør sette hardt mot hardt

Vi bør holde oss utenfor forsvarssamarbeid i EU. Det som betyr noe i forsvarspolitikken er Nato. Vi kan fint samarbeide med EU i forsvars- og sikkerhetspolitikken gjennom Nato-medlemskapet.

Øystein Tunsjø
Professor, Forsvarets høgskole

Professoren mener at trusselen om at Norge må «sitte på gangen» om en avtale ikke inngås, er delvis skremselspropaganda.

– Enten vil EU samarbeide med Norge eller ikke. Hvis EU ikke vil samarbeide, bør Norge sette hardt mot hardt i flere sammenhenger, sier Tunsjø.

– Vi bør holde oss utenfor forsvarssamarbeid i EU. Det som betyr noe i forsvarspolitikken er Nato. Vi kan fint samarbeide med EU i forsvars- og sikkerhetspolitikken gjennom Nato-medlemskapet, legger han til.

Venstre er glad for anbefalingen

Venstres leder Guri Melby skriver i en e-post til Altinget at hun ble glad da hun så at kommisjonens flertall anbefalte en rammeavtale på dette området.

– Vi fremmet derfor et forslag i Stortinget om nettopp dette. Så lenge fullt EU-medlemskap ikke er aktuelt for stortingsflertallet, mener jeg at Norge bør knytte seg tettere til våre allierte, og gi oss selv enda flere verktøy å spille på for å holde Norge og Europa trygt, skriver Melby.

Norge ikke er tjent med å stå på gangen når beslutninger tas i EU, mener Venstres Guri Melby.
Norge ikke er tjent med å stå på gangen når beslutninger tas i EU, mener Venstres Guri Melby. Foto: Morten Brakestad/Stortinget

Hun mener et lappeteppe med avtaler mellom Norge og EU ikke gir oss den rustningen vi trenger for en tid med økt usikkerhet og risiko for militær konflikt.

– Hva hvis EU skal diskutere og legge planer for sin politikk i nordområdene, og så skal Norge få beskjed om det når beslutningen er tatt?

– Manglende kriseforståelse

Melby kan ikke se noen fordeler ved at Norge ikke inngår en slik avtale.

– Hva tenker du om at dette var et punkt der kommisjonen ikke hadde et samlet flertall?

– Det er virkelig ikke noe i veien for å ha ulike meninger, men det kan også reflektere at det fortsatt mangler noe kriseforståelse i Norge, skriver Melby og fortsetter:

– Jeg synes de resolutte beslutningene i Sverige og Finland om Nato-medlemskap og Danmarks folkeavstemning om deltakelse i EUs forsvarspolitikk var til stor inspirasjon, skriver Melby.

Omtalte personer

Guri Melby

Partileder (V), stortingsrepresentant Oslo, andre nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen
lektor, mastergrad i nordiske språk og PPU (NTNU, 2007)

Ine Eriksen Søreide

Stortingsrepresentant Oslo (H), leder, Utenriks- og forsvarskomiteen
Cand.jur., Universitetet i Tromsø, 2007)

Bjørn Arild Gram

Forsvarsminister

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00