Spaltist:  
Johannes Bergh

Tilliten til politikerne svekkes – heldigvis

Når tilliten til norske politikere synker, uttrykker mange bekymring. Men egentlig er svekket tillit en sunn og demokratisk reaksjon fra velgerne, skriver Johannes Bergh, spaltist i Altinget Løvebakken og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

Johannes Bergh mener det er åpenbart at habilitetssaker og andre politiske skandaler har svekket velgernes tillit til politikerne. Erna Solberg er avbildet i forbindelse med intervjuene om ektefellens aksjehandel. 
Johannes Bergh mener det er åpenbart at habilitetssaker og andre politiske skandaler har svekket velgernes tillit til politikerne. Erna Solberg er avbildet i forbindelse med intervjuene om ektefellens aksjehandel. Foto: Montasje: NTB/Javad Parsa / ISF
Johannes Bergh

Tilliten til norske politikere har gått noe ned den siste tiden, trolig som følge av en serie med skandaler som har satt sitt preg på norsk politikk. Sakene har vært mange, fra stortingsrepresentanter som fikk fordeler av pendlerboliger og reiseregninger som ikke var berettiget, til habilitetssaker i regjeringen, Erna Solbergs ektemanns aksjehandler under den borgerlige regjeringsperioden, Rødts leder som trakk seg i sommer og Odd Roger Enoksens avgang som forsvarsminister i 2022 som følge av en alvorlig sak.

Noen kan uttrykke bekymring for at disse sakene fører til svekket politikertillit, men egentlig er svekket tillit en sunn og demokratisk reaksjon fra velgerne.

Tilliten økte utover 2000-tallet

Tilliten til norske politikere har variert over tid. I en undersøkelse som gjennomføres av Sikt (tidligere Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste, NSD) blir et representativt utvalg av norske velgere spurt om deres tillit til norske politikere. Spørsmålet ble først stilt i 1995 og har blitt gjentatt ofte, med litt ujevne mellomrom, siden da.

Velgerne uttrykte betydelig mistillit til politikerne på slutten av 1990- og starten av 2000-tallet. Flertallet oppgav den gang at de hadde nokså eller meget liten tillit til norske politikere.

Siden da har tilliten økt, og var i 2023 høyere enn ved årtusenskiftet. Et blikk på historien gir med andre ord liten grunn til bekymring over dagens nivåer. Likevel, tilliten har gått ned etter en periode med mange skandaler i norsk politikk, fra 2021 til 2023. 

Under pandemien økte tilliten både til myndighetene og til politikerne, som altså var på topp i 2021. Endringen frem til 2023 fremstår derfor som spesielt stor. Data fra Norsk medborgerpanel viser tilsvarende utvikling, og de finner at tillitsnivået høsten 2023 er lavere enn det var før pandemien. Vi ser altså en endring som skyldes noe mer enn at pandemiperioden er over.

Les også

Ukritiske vegere er uheldig

Statsviteren Pippa Norris skriver i boken «In Praise of Skepticism» at det er viktig å se tillit i lys av hvordan institusjonene eller aktørene man har tillit til presterer. I et fritt demokratisk samfunn er det ønskelig at velgerne har tillit til de som presterer bra, men at tilliten svekkes hvis det er grunn til det. Ukritisk høye tillitsnivåer som ikke tar høyde for hvordan aktørene eller institusjonene presterer, er uheldig i et demokrati hvor det jo er velgerne som skal vurdere hvem som fortjener deres tillit ved neste valg.

Permanent høye tillitsnivåer er typisk noe man kan finne i autoritære stater, hvor velgerne ikke svarer ærlig på undersøkelser om tillit.

Johannes Bergh
Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning
 

Permanent høye tillitsnivåer er typisk noe man kan finne i autoritære stater, hvor velgerne ikke svarer ærlig på undersøkelser om tillit. Norris viser på en interessant måte hvordan man kan avsløre faktiske tillitsnivåer i autoritære stater ved hjelp av en eksperimentell spørremetode (såkalte listeeksperiment).

I en del ikke-demokratiske samfunn er de faktiske tillitsnivåene mye lavere enn det man finner ved å spørre velgerne direkte hva de mener. Slike metoder har vi ikke så stort behov for i vårt samfunn fordi folk ikke er redde for å si hva de mener. I Norge mener velgerne at politikerne fortjener noe mindre tillit etter en serie med skandaler som involverer politikere. Det er ikke urimelig.

Ni av ti er fornøyde med hvordan norsk demokrati virker

Selv om tilliten til politikere varierer en del, og det gjør for så vidt også tilliten til Stortinget, regjeringen og partiene, så er tilliten til demokratiet i Norge relativt stabil. I valgundersøkelsene svarer konsekvent rundt 90 prosent av velgerne at de er fornøyde med måten demokratiet i Norge virker på. 

Det betyr ikke at vi kan ta denne systemtilliten for gitt. Forskning som tar for seg en rekke europeiske land, viser at politiske skandaler også kan svekke tilliten til demokratiets virkemåte. Selv om det altså er bra at velgerne reagerer på politisk skandaler, har skandalene i seg selv ikke noe positivt ved seg; de kan i ytterste konsekvens underminere tilliten til demokratiet. 

Selv om det altså er bra at velgerne reagerer på politisk skandaler, har skandalene i seg selv ikke noe positivt ved seg; de kan i ytterste konsekvens underminere tilliten til demokratiet.

Johannes Bergh
Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning
 
Les også

Omtalte personer

Johannes Bergh

Forskningsleder, Politikk, demokrati, sivilsamfunn, Institutt for samfunnsforskning
Ph.D. Samfunnsvitenskap (Universitetet i Oslo, 2008)

Erna Solberg

Partileder (H), stortingsrepresentant, parlamentarisk leder Hordaland
Cand.mag. sosiologi, sammenlignende politikk, statistikk, sosialøkonomi (Universitetet i Bergen 1986)

Odd Roger Enoksen

Politiker (Sp)
agronom

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024