Analyse av 
Thomas Lauritzen

Vestlig militærallianse går på stram line på kanten av historien

Ukraina har fått mange nye løfter om langsiktig militær, økonomisk og politisk støtte fra vestlige ledere. Men sommerens NATO-toppmøte i Vilnius ga ikke garantien for alliansemedlemskap som president Zelenskyj kom for. Det var for risikabelt.

Selv om president Zelenskyj kunne ta mange løfter med seg hjem, viste toppmøtet i Litauen fremfor alt at NATO nå at det finnes en grense for støtten til Ukraina, skriver Thomas Lauritzen, Altingets Europa-analytiker. 
Selv om president Zelenskyj kunne ta mange løfter med seg hjem, viste toppmøtet i Litauen fremfor alt at NATO nå at det finnes en grense for støtten til Ukraina, skriver Thomas Lauritzen, Altingets Europa-analytiker. Foto: Pavel Golovkin / AP / NTB
Thomas Lauritzen

VILNIUS: Da Air Force One landet i Litauens hovedstad en sommerkveld like før årets Nato-toppmøte, holdt diplomater fortsatt på å file på den nøyaktige ordlyden i alliansens løfter til Ukraina.

Dette kastet skygger over et toppmøte som ellers var preget av lettelse over at Tyrkia tilsynelatende nå har opphevet sin blokade av Sveriges medlemskap.

Vilnius var stedet der NATOs nordiske ekspansjon for både finner og svensker ble fullført. Men det var også stedet der Ukrainas villeste drømmer ble punktert.{{quote:4462:R}}

Etter måneder med vanskelige diskusjoner mellom østlige og vestlige medlemsland, hadde USAs president Biden og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz satt bremsene på for å garantere ukrainsk medlemskap umiddelbart etter slutten på Russlands angrepskrig mot landet.

Spesielt Polen og de tre baltiske landene kjempet til siste slutt for et klart og betingelsesløst løfte om tiltredelse. Men på toppmøtets første dag, tirsdag 11. juli, var det klart at NATO ikke kunne gå med på å gå så langt.

Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hørte det på vei til Vilnius, ble  så skuffet at han skjelte ut allierte på Twitter: De vestlige ledernes nøling var «absurd», skrev han. I frykt for Putin gikk NATO glipp av en historisk mulighet, var hans advarsel.

Zelenskyj fikk en vennlig advarsel

Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg ringte også den ukrainske presidentens stabssjef Andriy Jermak USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan for å få Joe Biden til å ombestemme seg. 

Nato-innsats i tall
  • I erklæringen fra Nato-toppmøtet i Vilnius lover de allierte ytterligere forsterkning av multinasjonale kampgrupper i hvert av de åtte mest østlige NATO-landene: Polen, Ungarn, Slovakia, Romania, Bulgaria og de tre baltiske landene.
  • Ved utgangen av 2021 var drøyt 4000 soldater under direkte kommando av NATOs militærsjef i Europa. I dag er tallet tidoblet til over 40.000.
  • NATO har blitt enige om planer om å øke alliansens raske reaksjonsstyrke til 300.000 soldater i de kommende årene, deployerbar på maksimalt 30 dagers varsel.
  • USA har for tiden rundt 100.000 soldater totalt stasjonert i Europa.
  • Hvis du teller alle nasjonale militære styrker sammen, har NATO-landene til sammen ca. 3,3 millioner soldater. Av disse er ca. 1,5 millioner europeiske soldater.
  • Vilnius-toppmøtet bekreftet og styrket et nesten 10 år gammelt mål om at alle medlemsland skal investere minst 2 prosent av BNP i forsvar.
  • NATO anslår at bare 10 andre medlemsland enn USA vil ha nådd dette målet innen 2023: Storbritannia, Hellas, Polen, Ungarn, Slovakia, Romania, Finland og de tre baltiske landene.
  • Flere andre er på vei, som Frankrike med 1,9 prosent i år, mens Tyskland og Danmark begge ventes å bruke rundt 1,6 prosent av BNP på forsvar i år, ifølge Nato.
  • Den norske regjeringen har lovet å nå 2 prosent innen 2026, den danske innen 2030.
  • Til sammenligning bruker Polen i dag nesten 4 prosent, USA 3,5 prosent og det splitter nye medlemslandet Finland 2,4 prosent.

Kort tid etter ankomst som gjest til NATO-toppmøtet sto Volodymyr Zelenskyy sammen med sin kone på Lukiškės-plassen i sentrum av Vilnius og holdt en brennende tale om Ukrainas håp.

– Jeg har kommet hit i håp om et Nato som ikke tviler, ikke kaster bort tiden, sa han foran en jublende folkemengde som viftet med ukrainske og litauiske flagg.

Mange ganger før har den ukrainske lederen lyktes i å fyre av hele det retoriske arsenalet på denne måten. Men denne gangen gikk det ikke.

I stedet ble Zelenskyj fortalt av flere vestlige ledere under middagen om kvelden at han måtte gjøre retrett fort.

– Han ble fortalt i minnelighet at til tross for alles store sympati for Ukrainas sak, var den tonen hans nå, slett ikke nyttig, sier en diplomat til Altinget.

På toppmøtets andre dag, onsdag 12. juli, gikk den britiske forsvarsministeren Ben Wallace offentlig ut og ba om mer takknemlighet fra Ukraina.

– Vi er ikke den typen Amazon-tjeneste der du bare kan bestille våpen, sa Wallace, ifølge Sky News og andre internasjonale medier.

Det er grenser for Vestens løfter

Selv om president Zelenskyj kunne ta mange løfter med seg hjem, viste toppmøtet i Litauen fremfor alt at NATO nå at det finnes en grense for støtten til Ukraina.

– Vi vil være i stand til å invitere Ukraina til å bli med i alliansen når de allierte er enige og betingelsene er oppfylt, heter det i Nato-uttalelsen fra Vilnius.

Merk deg, uten at det er noen omtale av hva disse forholdene vil være.

I en nøye koreografert, massiv diplomatisk manøver lovet Vestens store industrinasjoner i G7 i stedet å støtte Ukrainas forsvar mot den russiske invasjonen «så lenge det er nødvendig». Danmark og de andre nordiske landene sluttet seg umiddelbart til G7-erklæringen. Det samme gjorde land som Tsjekkia, Nederland og Spania – og flere er på vei.

Statsminister Mette Frederiksen (Sosialdemokraterne) benyttet anledningen til å bekrefte et løfte fra Danmark, Nederland og andre land om å trene ukrainske piloter til å fly F16-fly. Hun gikk til og med så langt som å antyde for første gang at Danmark da vil donere jagerfly til Kyiv.

Flommen av løfter om penger, militært utstyr, trening, utvikling og gjenoppbygging ville aldri ta slutt i løpet av de to dager lange toppmøtene. Som utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forklarte, handlet det om å «bygge en bro» av støtte frem til den dagen ukrainerne kan bli med i Nato.

Men alt dette kunne ikke skjule det faktum at Vesten (ennå) ikke er klar til å inkludere Ukraina i en felles sikkerhetsgaranti.

Frykten for tredje verdenskrig

– I tilfelle et fremtidig væpnet angrep fra Russland, vil vi umiddelbart konsultere Ukraina for å finne ut hva de riktige neste skrittene skal være, heter det i G7-uttalelsen fra USA, Canada, Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia.

Men ingen lovet å komme og redde ukrainerne fra utslettelse hvis Russland vinner krigen. Det var heller ikke noe urokkelig løfte om å slippe Ukraina inn i Nato dersom landet kommer uskadd ut av den pågående russiske invasjonen.

Spesielt var det det siste løftet – å bringe Ukraina under NATOs atomsikkerhetsparaply etter denne krigen, og dermed forsikre landet mot en ny russisk invasjon senere – som Volodymyr Zelenskyj hadde håpet på.

Les også

– Vi forstår at Ukraina ikke kan bli med i Nato så lenge krigen fortsetter på vårt territorium, sa den ukrainske lederen etter det første møtet i et nytt Nato-Ukraina-råd, også grunnlagt i Vilnius.

– Ingen er villige til å kaste seg ut i en verdenskrig. Det er logisk og forståelig, sier han.

Men Zelenskyj gjorde det også klart at etter hans syn vil tiltredelsen skje mer eller mindre automatisk når det blir fred i Ukraina.

Foreløpig er han ganske alene om denne tolkningen.

Natos venterom er et farlig sted

Riktignok ble det også bestemt i Vilnius at Ukraina ikke senere trenger å gjennomgå en såkalt Handlingsplan for medlemskap (MAP).

Dette vil i prinsippet korte ned veien til medlemskap. Men ikke før den dagen beslutningen tas, om å ta inn Ukraina. Og den avgjørelsen ble ikke tatt i Vilnius.

{{quote:ID:L}}

– Kort fortalt viste det seg at Nato manglet politisk mot og strategisk perspektiv til å gi Ukraina en dato for å bli med i alliansen. Putins trusler har virket etter hensikten, sa Judy Dempsey, seniorforsker og bloggredaktør etter toppmøtet.

Andre, som henne, mener at på grunn av Tyskland og USA gjør NATO den samme feilen som på et toppmøte i Bucuresti i 2008, da Ukraina og Georgia fikk et uklart løfte om en åpen dør uten datoer eller prosess for tiltredelse.

Gitt Russlands aggresjon mot begge land i de påfølgende årene, er det mye som tyder på at NATOs venterom er et farlig sted å oppholde seg i lange perioder.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor ukrainerne og deres sterkeste støttespillere blant Nato-landene føler at venterommet nettopp ble pusset opp i Vilnius.

Gir alliansen etter for Putins trusler?

Blant Natos medlemsland er det stor sympati for Ukrainas desperate behov for hjelp. Det er også en mindre altruistisk forståelse av at for hele Europas sikkerhet må man hjelpe ukrainerne med å stoppe Russland.

Men samtidig mener flere medlemsland at et klart løfte om å ta inn Ukraina akkurat nå risikerer å suge Nato helt inn i konflikten og utløse tredje verdenskrig.

Det er denne grunnleggende analysen som kritikere anser som mangelfull og nytteløs, fordi Vesten ifølge dem allerede er dypt involvert. Nå gir de bare Putin enda en grunn til å fortsette krigen mot Ukraina så lenge som mulig.

Les også

Uansett hvilken analyse som er mest tilbøyelig, var NATO-toppmøtet i sommer en balansegang mellom de to.

En slags historisk balanse der man på den ene siden ønsker å bremse russernes fremrykning og gi Ukraina nytt håp – men på den andre siden ikke love så mye at det kan utløse krig mellom NATO og Russland.

Det var USAs president og Tysklands kansler som ledet balansegangen. Men det var mange andre som var enige om at Nato ikke skulle love for mye nå.

Opprustning for krigen alle håper å unngå

Ingen i Nato tviler på at utfallet av krigen i Ukraina vil få avgjørende betydning for den internasjonale sikkerhetsordenen.

Det er også forståelig at ukrainerne ønsker å se sikkerhetsgarantier hugget i stein før det amerikanske presidentvalget neste år. Det er ikke godt å vite hva et gjenvalgt Donald Trump eller en annen leder som ham ville gjort.

Men toppmøtet i Vilnius viser at alliansens høyeste prioritet fortsatt er å holde seg utenfor krigen med Russland.

Les også

Samtidig er NATO travelt opptatt med å bevæpne seg for å avskrekke Kreml mest mulig effektivt fra et angrep på oss andre i Europa.

Hvis du tar en titt på den 90 punkts lange slutterklæringen fra Vilnius, vil du se at det meste ikke handler om Ukraina. Tre fjerdedeler av erklæringen handler om å oppgradere, modernisere og øke investeringene i NATO-landenes eget forsvar og samarbeid.

Kampklare bataljoner er utplassert i alle de åtte medlemslandene langs NATOs østflanke, og over 40.000 soldater er nå under direkte kommando fra alliansens militære hovedkvarter. Store nye investeringer er i gang, og nye regionale forsvarsplaner for Europa ble vedtatt i Vilnius.

Spørsmålet om Ukrainas fremtidige plass i NATO og EU vil fortsette å prege EU-toppmøter i høst og vinter og et nytt Nato-toppmøte i Washington neste sommer.

Men NATOs høyeste prioritet akkurat nå er å forberede seg på krigen med Russland som alle hevder å ønske å unngå.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00