Vestlig militærallianse går på stram line på kanten av historien

VILNIUS: Da Air Force One landet i Litauens hovedstad en sommerkveld like før årets Nato-toppmøte, holdt diplomater fortsatt på å file på den nøyaktige ordlyden i alliansens løfter til Ukraina.

Dette kastet skygger over et toppmøte som ellers var preget av lettelse over at Tyrkia tilsynelatende nå har opphevet sin blokade av Sveriges medlemskap.

Vilnius var stedet der NATOs nordiske ekspansjon for både finner og svensker ble fullført. Men det var også stedet der Ukrainas villeste drømmer ble punktert.{{quote:4462:R}}

Etter måneder med vanskelige diskusjoner mellom østlige og vestlige medlemsland, hadde USAs president Biden og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz satt bremsene på for å garantere ukrainsk medlemskap umiddelbart etter slutten på Russlands angrepskrig mot landet.

Spesielt Polen og de tre baltiske landene kjempet til siste slutt for et klart og betingelsesløst løfte om tiltredelse. Men på toppmøtets første dag, tirsdag 11. juli, var det klart at NATO ikke kunne gå med på å gå så langt.

Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hørte det på vei til Vilnius, ble  så skuffet at han skjelte ut allierte på Twitter: De vestlige ledernes nøling var «absurd», skrev han. I frykt for Putin gikk NATO glipp av en historisk mulighet, var hans advarsel.

Zelenskyj fikk en vennlig advarsel

Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg ringte også den ukrainske presidentens stabssjef Andriy Jermak USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan for å få Joe Biden til å ombestemme seg. 

Kort tid etter ankomst som gjest til NATO-toppmøtet sto Volodymyr Zelenskyy sammen med sin kone på Lukiškės-plassen i sentrum av Vilnius og holdt en brennende tale om Ukrainas håp.

– Jeg har kommet hit i håp om et Nato som ikke tviler, ikke kaster bort tiden, sa han foran en jublende folkemengde som viftet med ukrainske og litauiske flagg.

Mange ganger før har den ukrainske lederen lyktes i å fyre av hele det retoriske arsenalet på denne måten. Men denne gangen gikk det ikke.

I stedet ble Zelenskyj fortalt av flere vestlige ledere under middagen om kvelden at han måtte gjøre retrett fort.

– Han ble fortalt i minnelighet at til tross for alles store sympati for Ukrainas sak, var den tonen hans nå, slett ikke nyttig, sier en diplomat til Altinget.

På toppmøtets andre dag, onsdag 12. juli, gikk den britiske forsvarsministeren Ben Wallace offentlig ut og ba om mer takknemlighet fra Ukraina.

– Vi er ikke den typen Amazon-tjeneste der du bare kan bestille våpen, sa Wallace, ifølge Sky News og andre internasjonale medier.

Det er grenser for Vestens løfter

Selv om president Zelenskyj kunne ta mange løfter med seg hjem, viste toppmøtet i Litauen fremfor alt at NATO nå at det finnes en grense for støtten til Ukraina.

– Vi vil være i stand til å invitere Ukraina til å bli med i alliansen når de allierte er enige og betingelsene er oppfylt, heter det i Nato-uttalelsen fra Vilnius.

Merk deg, uten at det er noen omtale av hva disse forholdene vil være.

I en nøye koreografert, massiv diplomatisk manøver lovet Vestens store industrinasjoner i G7 i stedet å støtte Ukrainas forsvar mot den russiske invasjonen «så lenge det er nødvendig». Danmark og de andre nordiske landene sluttet seg umiddelbart til G7-erklæringen. Det samme gjorde land som Tsjekkia, Nederland og Spania – og flere er på vei.

Statsminister Mette Frederiksen (Sosialdemokraterne) benyttet anledningen til å bekrefte et løfte fra Danmark, Nederland og andre land om å trene ukrainske piloter til å fly F16-fly. Hun gikk til og med så langt som å antyde for første gang at Danmark da vil donere jagerfly til Kyiv.

Flommen av løfter om penger, militært utstyr, trening, utvikling og gjenoppbygging ville aldri ta slutt i løpet av de to dager lange toppmøtene. Som utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forklarte, handlet det om å «bygge en bro» av støtte frem til den dagen ukrainerne kan bli med i Nato.

Men alt dette kunne ikke skjule det faktum at Vesten (ennå) ikke er klar til å inkludere Ukraina i en felles sikkerhetsgaranti.

Frykten for tredje verdenskrig

– I tilfelle et fremtidig væpnet angrep fra Russland, vil vi umiddelbart konsultere Ukraina for å finne ut hva de riktige neste skrittene skal være, heter det i G7-uttalelsen fra USA, Canada, Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia.

Men ingen lovet å komme og redde ukrainerne fra utslettelse hvis Russland vinner krigen. Det var heller ikke noe urokkelig løfte om å slippe Ukraina inn i Nato dersom landet kommer uskadd ut av den pågående russiske invasjonen.

Spesielt var det det siste løftet – å bringe Ukraina under NATOs atomsikkerhetsparaply etter denne krigen, og dermed forsikre landet mot en ny russisk invasjon senere – som Volodymyr Zelenskyj hadde håpet på.