6 legemiddelselskaper: Helsemyndighetene gambler med folketrygdens grunnmur

Nå skal Stortinget ta et viktig valg for folketrygden. I forslaget til statsbudsjett for 2024 har regjeringen foreslått at anbud på blåreseptområdet skal bli etablert som en permanent ordning fra 2024.

Samtidig mangler man mye informasjon om hva dette betyr for pasienter og fastleger, og hva det vil koste i form av økt byråkrati. Det er gjennomført en pilot som verken er representativ for andre terapeutiske områder, eller så langt har besvart åpenbare spørsmål.

Er det virkelig forsvarlig av Stortinget å innføre en permanent ordning med anbud på et slikt grunnlag?

I 2020 ble det gjennomført en områdegjennomgang av legemidler som finansieres av folketrygden. Den slo fast at dagens ordning fungerer godt, men foreslo likevel å innføre anbud i forsøk på ytterligere besparelser. Til tross for massiv skepsis og innvendinger fra pasienter, leger og leverandører, gikk man videre med forslaget.

En bestilt suksesshistorie

Anbudspiloten gjorde ikke skepsisen mindre. Statens legemiddelverk har hatt ansvaret for å gjennomføre og evaluere den, og de konkluderer med at forsøket var en suksess, fordi flere pasienter har fått utvidet støtte til medisiner. Årsaken er at pasientgruppen som har fått tilgang til disse medisinene har økt.

Erfaringene fra piloten har en svært begrenset overføringsverdi til andre anbudsgrupper.

Dette er selvsagt bra, men ved de fleste andre legemiddelgrupper som er aktuelle for anbud, har pasientene allerede god og enkel tilgang til samtlige legemidler. Erfaringene fra piloten har derfor en svært begrenset overføringsverdi til andre anbudsgrupper.

Evalueringen forteller ingenting om konsekvenser for pasienter som allerede får sine legemidler på blå resept, dersom det også innføres anbud for disse.

Usikre kostnader

Evalueringen viser anslag for hva Legemiddelverket tror, dog med stor usikkerhet, vil kunne være besparelsen i utgifter i blåreseptordningen. Noe av usikkerheten gjelder hvor mange pasienter som kommer til å bytte legemiddel til anbudsvinner.

Det har ikke vært gjennomført tvungent bytte i anbudspiloten – altså at man må bytte til anbudsvinner – mens dette i områdegjennomgangen lå som en forutsetning for å kunne spare penger. Dersom det blir innført tvungent bytte, betyr det at en pasient med en kronisk sykdom, som diabetes eller migrene, må bytte medisin fordi anbudsvinneren er billigere enn det legemiddelet pasienten brukte fra før.

Det gjøres altså ikke fordi det fungerer bedre for pasienten, men fordi det er billigere for staten.

Det gjøres altså ikke fordi det fungerer bedre for pasienten, men fordi det er billigere for staten. Bytte for hele pasientgrupper vil dessuten ha administrative og ressursmessige kostnader som må regnes inn.

Det foreligger så vidt vi vet ingen anslag for hva det vil koste å administrere ordningen, men det vises til bevilgningene gjort til anbudspiloten. Over statsbudsjettet i 2023 ble det bevilget 17 millioner til gjennomføring av piloten.

Mer byråkrati

Med koordinering mellom tre etater – Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp og Helsedirektoratet – i tillegg til spesialistgrupper bestående av klinikere og pasientrepresentanter for alle nye legemiddelgrupper som skal på anbud, vil det åpenbart medføre betydelige administrative kostnader.

Det store spørsmålet er om denne delen av regnestykket blir synlig når Stortinget skal fatte sin beslutning.

Dette vil også kreve at helsepersonell må tas ut fra sitt ordinære arbeid, for å bidra i vurderingene knyttet til anbudene. Det må dessuten tas med i vurderingen hva dette vil bety for en allerede presset fastlegeordning.

Alt dette har altså en kostnad. Det store spørsmålet er om denne delen av regnestykket blir synlig når Stortinget skal fatte sin beslutning. Så langt synes ikke dette å være tilfellet.

Blir det bedre for pasientene?

Økt tilgang til legemidler for pasientgruppene som har vært en del av anbudspiloten betyr ikke at anbud vil gi andre pasientgrupper bedre tilgang.

For mange pasienter kan det snarere bli vanskeligere og mer langtekkelig å finne riktig medisin når anbud gir færre alternativer å velge mellom, og når fastlegene er nødt til følge resultatene fra et anbud.