Han er mest vitebegjærlig på Stortinget – og her er 10 på topp-listen: «Noen statsråder gir rene svadasvar»

Stortingssesjonen 2022–2023 går mot sin slutt, og de hardt arbeidende stortingsrepresentantene er nå på sommerferie.

Men hva har representantene rukket å gjøre i løpet av året som har gått? 

Altinget har dykket ned i Stortingets statistikk over de mange skriftlige spørsmålene representantene har stilt til statsrådene i løpet av sesjonen 2022–2023. Stortingets administrasjon har samlet inn totalt 2.707 skriftlige spørsmål fra representantene.

Men hvilket parti, og hvilke representanter troner øverst på listen over flest skriftlige spørsmål? 

Topp ti på Tinget

En stortingsrepresentant som ønsker å få skriftlig svar på et spørsmål til en statsråd, kan levere det inn til Stortingets president gjennom Stortingets administrasjon. I løpet av én kalenderuke kan en representant stille inntil to spørsmål til skriftlig besvarelse.

Den av representantene som i høyest grad har utnyttet seg av denne muligheten, og som i tillegg har vært flittig med å fylle den ukentlige kvoten, er Erlend Wiborg fra FrP. I løpet av sesjonen 2022–2023 har han stilt totalt 78 spørsmål. 

Nest etter Wiborg kommer Venstre-representant Alfred Jens Bjørlo, og på plass 3 Helge André Njåstad fra FrP. FrP har flest inne på topplisten. 

Når Altinget tar kontakt med Erlend Wiborg og presenterer statistikken, innrømmer han at han ikke er helt overrasket over resultatet.

– Jeg regnet med at jeg var blant de med flest, for jeg følger med på de fleste spørsmål andre også stiller, og har sett at jeg som oftest har flest. Vi har en kvote på to skriftlige spørsmål i uken, og jeg pleier å fylle den, sier han. 

– Vil du beskrive deg selv som en nysgjerrig person?

– Jeg er en nysgjerrig person, ja. Men grunnen til at jeg stiller mange spørsmål, skyldes at jeg er opptatt av å ha fakta som jeg kan bruke i politiske saker. Spesielt innen mitt hovedansvarsområde, som er innvandring og integrering, mener jeg at mye av debatten er basert på følelser og et ønske om å fremstå som «god», og at den er alt for lite faktabasert. Jeg ønsker derfor å ha mest mulig fakta, fordi jeg mener politikken blir bedre da. Men jeg bruker også skriftlige spørsmål til å få fokus på saker og tvinge regjeringen til å ta stilling til saker, ikke bare skyve byråkratiet foran seg, sier Wiborg. 

Jeg mener i høyeste grad at spørsmålene var nødvendige. Det er ofte først når man får svaret som man ser om spørsmålet hadde stor relevans eller ikke.

Erlend Wiborg
Stortingsrepresentant (FrP)

– Hva er det beste spørsmålet du har stilt i stortingssesjonen 2022–2023?

– Det tror jeg må være mitt spørsmål om hvor mange som oppholder seg illegalt i Norge. Svaret viser at regjeringen har lite oversikt over det, men de viser til tidligere forskning på feltet som anslår rundt 18.000 personer. Det at vi har så mange som oppholder seg illegalt i Norge, utgjør en åpenbar sikkerhetsrisiko og viser at FrPs forslag om lukkede asylmottak er enda mer aktuelt. 

– Har du vært fornøyd med svarene du har fått?

– Det varierer veldig fra statsråd til statsråd. Noen svarer åpenbart ikke på spørsmålene de blir stilt, selv om de er pålagt å gjøre det. Noen gir bare rene svadasvar, som egentlig ikke er svar i det hele tatt. Et godt eksempel er et fersk spørsmål jeg hadde til næringsministeren, der jeg spurte om han ville møte en stor nedleggingstruet bedrift i Halden, for å se om det er noe han og regjeringen kan bidra med for å redde 678 arbeidsplasser. I stedet for å svare meg på spørsmålet, bare ramset næringsministeren opp masse politiske floskler om hvor god næringspolitikk regjeringen har. Det er frustrerende at han ikke svarer på spørsmålet.

– Var alle spørsmålene dine nødvendige, eller har du stilt noen spørsmål som du i ettertid tenker at du kanskje kunne ha latt være med å stille?

– Jeg mener i høyeste grad at spørsmålene var nødvendige. Det er ofte først når man får svaret som man ser om spørsmålet hadde stor relevans eller ikke. 

Noen svarer åpenbart ikke på spørsmålene de blir stilt, selv om de er pålagt å gjøre det.

Erlend Wiborg
Stortingsrepresentant (FrP)

Bjørlo (V): – Det er litt surt å bli slått på målstreken

Venstre-representant Alfred Bjørlo er heller ikke overrasket over å komme så høyt opp på topplisten, men innrømmer at han aller helst skulle ønske han hadde kapret førsteplassen. 

– Det er litt surt å bli slått på målstreken av Erlend Wiborg... Her er det bare å skjerpe seg i neste stortingssesjon, sier han til Altinget. 

– Du er likevel den stortingsrepresentant som har stilt nest flest antall skriftlige spørsmål i løpet av sesjonen 2022-2023. Vil du beskrive deg selv som en nysgjerrig person? 

– Ja, jeg er absolutt en nysgjerrig person og har vært det hele livet. Jeg har lest leksikon, Guinness Rekordbok og haugevis av andre faktabøker siden jeg var liten. Jeg har også vært med i mange spørreprogram på radio og TV, blant annet Jeopardy, Vil du bli millionær, Påskelabyrinten, og så videre. Og så elsker jeg quiz.

– Hva er det beste spørsmålet du har stilt i stortingssesjonen 2022–2023?

– De aller kjekkeste spørsmålene er der man bidrar til å få løst saker og endret politikk. Jeg har også en viss glede av å stille nokså omstendelige spørsmål innimellom, som er akkurat innenfor grensen for lovlig lengde, innrømmer Bjørlo.

– Har du vært fornøyd med svarene du har fått? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Det varierer sterkt. Særlig næringsministeren gir ofte ganske omstendelige og vage svar, mens andre statsråder, for eksempel landbruksministeren, ofte gir mer håndfaste svar. Jeg liker også stilen i svarene til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik – som kan være ganske polemisk og «slå tilbake» retorisk i sine svar – men som samtidig svarer skikkelig med fakta også, forteller Alfred Bjørlo.

Marhaug (R) øverst blant kvinnelige representanter

Når det gjelder antall spørsmål sett til kjønnsfordeling, viser statistikken at de mannlige representantene stiller noen flere spørsmål enn de kvinnelige representantene. 

Sofie Marhaug fra Rødt er den kvinnelige representant som har stilt flest spørsmål, og hun lander på en sjetteplass på den samlede listen, tett fulgt av Silje Hjemdal fra FrP. 

– Jeg tenker at det handler om å være opposisjonspolitiker, sier Marhaug når Altinget spør henne om hennes sjetteplass.

– Da er spørreinstituttene nyttige for å få frem både fakta og forskjeller. 

Marhaug betrakter ikke seg selv som en over gjennomsnittet nysgjerrig person, men understreker at hennes mange skriftlige spørsmål også bygger på innspill fra rådgivere og partimedlemmer, velgere og sympatisører. 

Vi er avhengig av å få gode svar for å få en opplyst debatt. 

Sofie Marhaug
Stortingsrepresentant (R)

– Jeg prøver å ta slike innspill på alvor. Så denne nysgjerrigheten er i så fall en kollektiv nysgjerrighet, sier hun.

– Hva er det beste spørsmålet du har stilt i stortingssesjonen 2022–2023?

– Hmm, det er ikke godt å si. Jeg er glad for at jeg fikk en skikkelig oversikt over hvordan departementet har regnet seg frem til at Sørlige Nordsjø II nærmest skal få best kapasitetsfaktor i verden. Jeg tror fortsatt det er ekstremt optimistisk, men det er interessant å få mer detaljert innsyn i hvordan de tenker. 

– Hvilket tema har du stilt flest spørsmål om i løpet av sesjonen, og hvorfor?

– Det har jeg ikke regnet på, men hvis jeg skal gjette må det være kraft og kanskje særlig energisparing. Vi har hatt en strømpriskrise, og i perioder også stramme nivåer i magasinene. Da har jeg ønsket å utfordre regjeringen på hva de kan gjøre med saken.

– Jeg har fått veldig gode innspill om energisparing, og må si jeg er veldig skuffet over at regjeringen – gjennom Enova – ikke egentlig satser på å få ned forbruket. Det forstår jeg ut ifra svarene jeg får. Regjeringen snakker veldig mye om all kraften vi trenger i fremtiden, men er ikke villig til å ta grep som funker på kort sikt. Det er nok dette jeg har gravd aller, aller mest i.

– Har du vært fornøyd med svarene du har fått?

– Det har variert veldig. De verste svarene jeg har fått er sånn «Vi gjør ditt og datt», uten å svare på spørsmålet overhodet. Da blir jeg oppgitt. Terje Aasland svarer veldig ofte slik. Både Espen Barth Eide, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum leverer mer samvittighetsfulle skriftlige svar enn det Aasland gjør.

– Jeg har til og med fått svar på et spørsmål fra Vedum i budsjettdokumentene; da hadde de brukt tid på å finne frem svaret på spørsmålet – ikke glemt eller gjemt det bort. Jeg aner ikke hvor mye dette har med personene å gjøre eller om det bare er kulturforskjeller mellom departementene. Og til Aaslands forsvar, så svarer han «rett fra levra» i muntlige sammenhenger. 

De verste svarene jeg har fått er sånn «Vi gjør ditt og datt», uten å svare på spørsmålet overhodet. Da blir jeg oppgitt.

Sofie Marhaug
Stortingsrepresentant (R)

– Var alle spørsmålene dine nødvendige, eller har du stilt noen spørsmål som du i ettertid tenker at du kanskje kunne ha latt være med å stille?

– Noen spørsmål har nok vært overflødige, eller i alle fall dårlig stilt. Det hender jo at jeg stiller dem for dårlig til å få svar på det jeg egentlig lurer på. En gang stilte jeg også et spørsmål som baserte seg på en nyhetsmelding fra Reuters, som i ettertid viste seg ikke å stemme helt, om opprinnelseskontrakter for kraft. Det skammer jeg meg over. Det var for overilt – og min egen feil.

– Statistikken viser at du er en flittig bruker av den skriftlige spørsmålsfunksjonen. Hvorfor er den viktig?

– Den er viktig fordi vårt innsyn i de ulike direktoratene og etatene går via statsråden. Vi er avhengig av å få gode svar for å få en opplyst debatt. Samtidig kan spørsmålene bidra til å få frem politiske uenigheter og forskjeller. Det tenker jeg også er bra for demokratiet, konkluderer Sofie Marhaug.