Et nasjonalt program for lungekreftscreening vil redde liv

Lungekreft er den dødeligste kreftformen vi har. 3534 nordmenn fikk i 2022 påvist kreften, og hvert år dør mer enn 2200 av sykdommen.

De fleste pasientene oppdager dessverre kreften i et sent stadium. Da har kreften spredt seg så mye at den ytterst sjeldent kan helbredes. Screening kan avdekke lungekreft tidligere, men manglende politisk prioritering gjør at få pasienter får mulighet til å delta i et screeningprogram for lungekreft.

Et nasjonalt screeningprogram vil redde liv

Helsedirektoratet har siden 2019 hatt i oppgave å vurdere et nasjonalt screeningprogram for lungekreft.

Den langsomme vurderingsprosessen og fraværende politiske oppfølgingen gjør oss bekymret.

Frps helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud stilte skriftlig spørsmål til tidligere helse- og omsorgsminister Kjerkol i februar. Han var utålmodig og lurte på når Helsedirektoratet skulle sette i gang utredningen for innføring av lungekreftscreening.

Vi er flere som er utålmodige. Den langsomme vurderingsprosessen og fraværende politiske oppfølgingen gjør oss bekymret. Nå må den nye helse- og omsorgsministeren følge opp direktoratet.

EU anbefaler innføring av screening for lungekreft

På bakgrunn av overbevisende resultater i internasjonale studier, anbefalte EU i 2022 å etablere nasjonale screeningprogram for lungekreft. Flere medlemsland har allerede etablert dette, eller har pågående studier for å vurdere implementering.

Så langt har effekten av screeningen i piloten vært svært god.

Allerede i 2019 startet forskere ved Akershus universitetssykehus en pilotstudie for lungekreftscreening. Responsen fra publikum som ønsket å delta i studien var overveldende. Med god grunn.

Så langt har effekten av screeningen i piloten vært svært god. Av de 1004 som er undersøkt med CT-røntgen, har man hittil funnet lungekreft hos 30 deltakere. Mange var tidligere røykere og hadde sluttet, men de bærer med seg risikoen. Alle ble tilbudt røykeslutt-program og de fleste som røykte takket ja. Det viser at screening også er et viktig forebyggende tiltak.

Lønnsomt for Helse-Norge

Tall fra Kreftregisteret viser at bare 30 prosent av lungekreftpasienter lever fem år etter at de har fått diagnosen. Samtidig viser tallene at rundt 70 prosent kan bli kurert dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg.

Rundt 70 prosent kan bli kurert dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg.

Screening fanger opp lungekreft tidligere, så behandling settes i gang raskere. Det vil spare samfunnet for betydelige helsekostnader fordi vi kan tilby mer effektive behandlingsalternativer og dermed redusere behovet for dyrere og mer ressurskrevende behandling som blir nødvendig når oppdaget kreft har spredd seg.

I motsetning til andre, etablerte, screeningprogram i Norge, viser erfaringen fra Akershus-studien at vi kan identifisere dem som har høyest risiko for lungekreft. Screening for lungekreft er derfor mye mer målrettet. Vi vet også at andelen som røyker har gått mye ned de siste årene. Det betyr at det haster å komme i gang, men også at omfanget av et slikt screeningprogram vil kunne reduseres betydelig i årene som kommer.

Lungekreft må settes på den politiske dagsordenen

Et sentralt mål i Nasjonal kreftstrategi er at flere skal overleve og leve lenger med kreft. Det krever rask implementering av tiltak som bidrar til å nå målsetningen. Derfor er det bra at Helsedirektoratet effektivt kan lytte til erfaringer fra pilotstudien ved Akershus universitetssykehus og andre land i Europa, som viser nytten av lungekreftscreening.

Klarer vi å avdekke lungekreft tidligere, redder vi flere liv, reduserer kostnadene som går til dyre legemidler og frigjør kapasitet i et allerede hardt presset helsevesen.

Vår nye helseminister må prioritere innføring av et nasjonalt program for lungekreftscreening, men det krever handling og politisk vilje!