Analyse av 
Silje Sjursen Skiphamn

Hva skjedde da evakueringen av skadde ukrainske soldater til Norge stoppet?

I 73 dager ble ikke en eneste skadet ukrainsk soldat evakuert til Norge. Blant regjeringens forklaringer finner man en «feilaktig forståelse» i Helse- og omsorgsdepartementet og manglende diskusjon om problemstillingen i et EU-møte. 

Utenriksminister Anniken Huitfeldt besøkte Medevac mottakssenter i Rzeszow i Polen i november. De fleste skadde ukrainere som fraktes til Norge kommer herfra. 
Utenriksminister Anniken Huitfeldt besøkte Medevac mottakssenter i Rzeszow i Polen i november. De fleste skadde ukrainere som fraktes til Norge kommer herfra. Foto: Tuva Bogsnes / UD / NTB
Silje Sjursen Skiphamn

Det begynte så bra. Bare to og en halv uke etter at Russland startet den blodige angrepskrigen sin mot Ukraina, bestemte regjeringen at Norge skulle bidra med medisinsk evakuering av ukrainske pasienter. Opptil 550 pasienter skulle hentes ut av det krigsherjede landet og få behandling i Norge.

Sårede sivile begynte å komme via medevac-ordningen, hvor Norge spiller en sentral rolle. Men snart kom det en ny anmodning fra ukrainske myndigheter. De ville at Norge også skulle bistå med å evakuere sårede soldater, og ikke bare sivile ofre for krigen. Det ble en nøtt for regjeringen. Norge hadde aldri tidligere tatt imot utenlandske sårede soldater under en pågående militær konflikt.

Tidslinje for regjeringens håndtering
  • 24. februar: Russland starter en storoffensiv mot store deler av Ukraina.
  • 14. mars: Regjeringen bestemmer at Norge skal bidra med medisinsk evakuering av ukrainske pasienter.
  • 17. mars: Regjeringen beslutter å ta imot inntil 550 pasienter gjennom Medevac-ordningen.
  • 23. april: Ukraina anmoder Norge om å bistå med å evakuere sårede ukrainske soldater i tillegg til sivile pasienter.
  • 31. mai: Regjeringen sier ja til å ta imot sårede soldater.
  • 12. juni: De første sårede ukrainske soldatene kommer til Norge.
  • 5. juli: Ukraina kommer med nye krav til landene som tar imot soldater, bl.a. at helsetjenestene skal være gratis. Regjeringen beordrer stopp i mottak av sårede soldater.
  • 15. juli: Regjeringen bestemmer at det ikke skal kreves egenandeler i spesialisthelsetjenesten.
  • 30. juli: Helsedepartementet gir Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan kravet om gratis helsehjelp for soldater kan innfris i kommunehelsetjenesten.
  • 12. august: Svaret fra Helsedirektoratet kommer. Det reises en rekke juridiske problemstillinger.
  • 16. august: Etter dialog med Justisdepartementet oppdager Helsedepartementet at det likevel ikke er behov for noen særordning for de ukrainske soldatene.
  • 16. september: Norge gir beskjed til Ukraina om at soldatene ikke vil få fritak fra egenandeler i kommunehelsetjenesten. Norge tar igjen imot sårede soldater.

Kilde: Stortinget

Altinget logoHelse
Ønsker du å lese artikkelen?
Du får politiske nyheter og analyser om helse samt tilgang til løpende debatt på feltet.
Les mer om priser og kjøpsbetingelser her
0:000:00