Debatt

Ingvild Kjerkol: Vi må både forebygge og styrke de psykiske helsetjenestene

Jeg er enig med Randi Rosenqvist i at alt ikke kan forebygges, og at det må legges til rette for enda bedre behandling av de mest alvorlig psykisk syke. Derfor er regjeringen i opptrappingsplanen for psykisk helse tydelig på at vi må styrke tilbudet til disse gruppene, skriver helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Mandag tok helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol det første spadetaket for å markere byggestart for ny sikkerhetspsykiatri på Ila. 
Mandag tok helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol det første spadetaket for å markere byggestart for ny sikkerhetspsykiatri på Ila. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ingvild Kjerkol
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Psykiske plager og lidelser kan ha store konsekvenser for den enkelte og de som står rundt. Vi nødt til å forebygge det som er mulig å forebygge, og sikre rask og god hjelp når det trengs. Det kan bidra til at lettere plager og lidelser ikke forverrer seg.

Randi Rosenqvist uttrykker i sin spalte i Altinget 4. oktober bekymring for om regjeringens varslede økte bevilgninger til psykisk helse gjennom opptrappingsplanen er tilstrekkelig.

Jeg er enig med Rosenqvist i at alt ikke kan forebygges, og at det må legges til rette for enda bedre behandling av de mest alvorlig psykisk syke. Derfor er regjeringen i opptrappingsplanen for psykisk helse tydelig på at vi må styrke tilbudet til disse gruppene.

Les også

Tre innsatsområder

Tilbudet til de med langvarige og sammensatte behov er ett av tre innsatsområder i planen. De to andre er helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, og gode og tilgjengelige tjenester der folk bor.

Planen skal virke i ti år, ikke alt er på plass i år. 

Med valget av disse tre områdene, sørger vi for en nødvendig kombinasjon av både bred og spisset innsats.

Planen skal virke i ti år, ikke alt er på plass i år. Noen tiltak må utredes nærmere sammen med fagfolkene våre, og det vil ta tid å sørge for at tilbudet som gis skal ha den effekten vi ønsker.

Jeg vil løfte fram tre sentrale tiltak for dem med langvarige og sammensatte behov.

Les også

Kortere levetid

For det første skal hele behandlingskjeden til de med alvorlige psykiske lidelser styrkes. Dette innebærer å utvikle gode botilbud og styrke polikliniske og ambulante tjenester i tillegg til å styrke døgntilbudet til disse gruppene.

Vi må stanse utviklingen som har vart i mange år med nedbygging av døgntilbud.

Vi må stanse utviklingen som har vart i mange år med nedbygging av døgntilbud. Derfor har vi satt et konkret resultatmål i planen når det gjelder døgnbehandling: Vi må være sikre på at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling.

Det andre tiltaket gjelder levealder. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer har betydelig kortere levealder enn befolkningen ellers. Viktige årsaker er selvmord og overdoser, men den viktigste årsaken til tapte leveår hos disse gruppene er somatisk sykdom, som hjerte- og karlidelser og kreft.

Dette er sykdommer som i stor grad kan forebygges og behandles. Her vil vi sette inn en nasjonal innsats. Som første regjering har vi innført mål om å øke levealderen for disse gruppene.

Tre milliarder på ti år

Det tredje tiltaket handler om at vi skal utvikle og styrke det sikkerhetspsykiatriske tilbudet.

Vi vet mye om behovene og hvilke tiltak som bør iverksettes. Vi gjennomgår nå svaret på et stort oppdrag jeg ga i 2022 om at helseforetakene skulle å lage en overordnet plan for sikkerhetspsykiatri og øvrige tiltak for dem som er dømt til tvungent psykisk helsevern.

Vi vet mye om behovene og hvilke tiltak som bør iverksettes. 

På mandag la jeg også ned grunnstein for det nye sikkerhetspsykiatriske bygget på Ila ved Eiksmarka som er et viktig bidrag til denne endringen.

Vi prioriterer hele det psykiske helsefeltet, og innsatsen skal trappes opp de neste ti årene. Vi bruker minst tre milliarder kroner mer til psykisk helse de neste årene. De tre milliardene kommer altså i tillegg til rammene til kommuner og sykehus. 

Omtalte personer

Randi Rosenqvist

Psykiater
Spesialist i psykiatri.

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00